Synd på deltakerne i Luksusfellen?

[Storm]

Hvorfor i all verden er ikke personlig økonomi et fag i ungdomsskolen? :avsporer:

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg synes det er vanskelig (og en smule rart) å sidestille alkoholisme og spiseforstyrrelser med overdreven pengebruk. Så vidt jeg vet, er de to første diagnoser der det vel hersker liten tvil om at personen har en sykdom. Mener du at det er psykisk sykdom som ligger til grunn for at man bruker penger over evne? Er ansvarsløshet og dumhet helt utelukket? Blir man ansvarsløs og dum fordi man har en diagnose?

Jeg mener helt definitivt at det kan ligge en psykisk sykdom bak overforbruk ja. Jeg mener også at ansvarsløshet og dumhet kan skyldes omsorgssvikt, og ansvarsløse og dumme foreldre. Kanskje psykisk syke også.

Jeg synes det er like merkelig å si at sykelig overforbruk på generelt grunnlag kun er idiotisk, som å si at alkoholavhengighet er det. (Jeg liker dessuten ikke rendyrket sykdomssyn på alkoholavhengighet, nettopp fordi jeg synes det i for stor grad fratar folk ansvar for egne handlinger.) Det er generaliseringer og manglende sympati for hele grupper jeg synes er snodig.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Hvorfor i all verden er ikke personlig økonomi et fag i ungdomsskolen? :avsporer:

Det burde det være; eller i hvert fall et tema innen samfunnsfag eller noe.

Men jeg studerte jo faktisk økonomi på forholdsvis høyt nivå og underlig nok var det flere av mine medstudenter som også hadde trengt et kurs i personlig økonomi. Som regel er det jo i langt større grad viljen enn kunnskapen det skorter på ....... tenker på meg selv og slanking, forresten

[Carpe Diem]

Jeg har sett endel av disse programmene.
Husker at et av tilfellene syntes jeg synd på.
Det var nok fordi jeg hadde forståelse for hvorfor vedkommede hadde havnet i situasjonen... Jeg ble faktisk lei meg mens jeg så på, på hennes vegne
Men i de andre tilfellene synes jeg nok ikke synd på deltagerne. Det har vært mye overforbruk, skikkelig luksusliv uten tanke på konsekvenser. Og det får en økonomisk ryddig person som meg selv ,til å se rødt....

[Susse]

Synes absolutt ikke synd på dem !

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det burde det være; eller i hvert fall et tema innen samfunnsfag eller noe.

Men jeg studerte jo faktisk økonomi på forholdsvis høyt nivå og underlig nok var det flere av mine medstudenter som også hadde trengt et kurs i personlig økonomi. Som regel er det jo i langt større grad viljen enn kunnskapen det skorter på ....... tenker på meg selv og slanking, forresten

Jeg synes det burde vært et eget fag. Minst to timer i uka i minst ett år. Det er nok ofte viljen det står på, men det er tydeligvis også ofte kunnskaper som mangler. Manglende evne til å regne ut hvor mye renta på et forbrukslån vil utgjøre i løpet av et år, f.eks. Det er mye som bør det bør terpes på, så alle får det med seg.

[007]

Alle problemer og alle negative handlinger i hele verden kan skyldes omsorgssvikt, og ansvarsløse og dumme foreldre og/eller psykisk sykdom, Irma. Noe som etter hvert har blitt lett å skylde på, gjemme seg bak og som resulterer i at en dermed slippe å ta ansvar for egne handlinger.

[kie]

Jeg skjønner ikke helt denne trangen til å enten synes synd på eller fordømme, jeg. Hvorfor er det så om å gjøre? Er folk virkelig så ivrige etter å fordømme andres feiltrinn at de må synes synd på noen for å la være?

Jeg tenker at ingen av oss er uten feil. Noen er mer synlige enn andre, men vi har som regel alle noen områder der vi tabber oss ut eller rett og slett ikke er særlig dyktige. Så hva er galt med å ville rydde opp i forhold til det? Hvorfor skal man enten synes synd på eller fordømme folk som tross alt tar skjea i en annen hånd?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Alle problemer og alle negative handlinger i hele verden kan skyldes omsorgssvikt, og ansvarsløse og dumme foreldre og/eller psykisk sykdom, Irma. Noe som etter hvert har blitt lett å skylde på, gjemme seg bak og som resulterer i at en dermed slippe å ta ansvar for egne handlinger.

Nettopp.

Man har vel en del om personlig økonomi i matteundervisningen i u.skolen, tror jeg da. Man lærer for den saks skyld også om farene ved alkoholmisbruk på skolen. Jeg tror ikke det er manglende kunnskaper om økonomi som får folk til å gå bananas med kredittkortet, snarere manglende vilje til å ta ansvar for egne handlinger og sterkt utviklet strutsementalitet.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Alle problemer og alle negative handlinger i hele verden kan skyldes omsorgssvikt, og ansvarsløse og dumme foreldre og/eller psykisk sykdom, Irma. Noe som etter hvert har blitt lett å skylde på, gjemme seg bak og som resulterer i at en dermed slippe å ta ansvar for egne handlinger.

Som jeg presiserte i forrige innlegg (ved å være negativ til sykdomsperspektivet ifht. alkoholavhengighet) så er jeg ikke for at folk skal slippe å ta ansvar for egne handlinger. For tredje gang: det jeg reagerer på generaliseringer. Jeg er ikke en dott som synes at det skal syes puter under armene på alle mennesker som har et problem slik at de slipper ansvarliggjøring, selv om jeg ikke liker generaliseringer.

[Hasselnøtt]

Stort sett synes jeg de bare er dumme. Siste jeg flippet innom, var det et par med et gigantisk hus og massevis med gjeld, som gråt da de ble rådet til å selge hytta si, "fordi det var så mange minner knyttet til den".

Jeg er stort sett ute av stand til å synes synd på noen som prioriterer å reise på luksusferie med kredittkortene sine. I 2009 vet man kort og godt bedre enn det. Jeg er i stand til å irritere meg en hel del over ordningene de får også. Jeg er ganske smålig og ganske lite empatisk i akkurat dette kjenner jeg.

[Dragen]

Jeg er litt splittet i mitt syn på programmet Luksusfellen. På den ene siden liker jeg at det får meg til å føle meg både smart og rik. På den andre siden er jeg ikke så begeistret for sosialpornografi.

Det går an å la være å syns synd på noen uten å fordømme dem. Deltagerne i Luksusfellen får tross alt tilbud om profesjonell hjelp.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er stort sett ute av stand til å synes synd på noen som prioriterer å reise på luksusferie med kredittkortene sine. I 2009 vet man kort og godt bedre enn det.

Det er viktig å holde på fadesen.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg synes det er vanskelig å generalisere, og synes det er rart om andre generaliserer også egentlig. (Har bare sett en eller to episoder av den serien.) Men jeg har møtt mange mennesker som har rotet det skikkelig til økonomisk, på tross av grei inntekt. Ofte ligger det mer bak enn det man ser ved første øyekast, jeg antar at ikke serien går så veldig i dybden på årsaksforhold og historien bak. Det finnes mange utfordringer i livet, det være seg spiseforstyrrelser, adferdsforstyrrelser, shoppeavhengighet og you name it. Det er ikke slik at jeg automatisk mister sympatien for folk som har satt økonomien på styr. Det kan ligge mye av de samme årsaksforholdene bak, som til andre problemer.

Enig. Jeg tror mange her har satt seg selv i mer eller mindre dårlige situasjoner (røyking, overvekt, økonomi, annet) selv om de er fullstendig oppegående og burde vite bedre. Det blir for dumt å dømme ut fra et program på tv. Jeg blir jo litt sjokkert av og til jeg også, kunne aldri falle meg inn å bruke masse penger vi ikke har, men jeg har jo/har hatt andre svin på skogen.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Det går an å la være å syns synd på noen uten å fordømme dem. Deltagerne i Luksusfellen får tross alt tilbud om profesjonell hjelp.

Ja. Det er litt i de baner jeg tenker også. Av det jeg har sett av programmet så er det mer interessant å få innblikk i endringsprosessen enn å skulle synes synd på eller å fordømme. Det viktigste er jo hva som skjer fremover.

[Ullvott]

Jeg får litt "fordi jeg fortjener det"-følelsen når jeg ser forbruksvanene til enkelte av deltagerne i det programmet.

De jeg har syntes synd på er partnerne til noen av de. De har forsøkt å være fornuftige og blir liksom dratt med i dragsuget.

[007]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg skjønner ikke helt denne trangen til å enten synes synd på eller fordømme, jeg.

Man trenger da absolutt ikke fordømme, selv om man ikke synes synd på?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Stort sett synes jeg de bare er dumme. Siste jeg flippet innom, var det et par med et gigantisk hus og massevis med gjeld, som gråt da de ble rådet til å selge hytta si, "fordi det var så mange minner knyttet til den".

Det programmet så jeg faktisk, og jeg følte også en sterk trang til å av den familien der. Ja, de har søkt hjelp for problemene sine, mulig de fortjener honør for det, men jeg undrer meg også over hvor lite villige de egentlig er til å ordne opp selv. Det virker jo som om de tror økonomene skal komme med en gavepakke i fanget på dem slik at de slipper å forandre/forsake noe selv: Vi har fjørten millioner i gjeld, men selge hytta? Nei, det vil vi ikke ha noe av, til nød kan vi kutte ut brus i helgene, liksom...:rister på hodet:

Kie: Jeg har ikke sagt noe om hvorvidt man bør fordømme her. (Da ville vel fordømming vært et av pollalternativene..) Jeg lurte faktisk på om jeg var alene om å trekke likegyldig på skuldrene (evt himle ganske kraftig med øynene) av disse folkene og zippe videre til neste kanal, eller om det finnes flere "kalde fisker" der ute.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Man trenger da absolutt ikke fordømme, selv om man ikke synes synd på?

Nei. Det er jo det jeg sier.