Stressende å reise utenlands med småbarn?

[Tallulah]

Det er nok ikke noe mer stress med en slik ferie enn å bli hjemme, men det er jo dyrt med resortferier. Så økonomisk kan jeg ikke gi deg noen gode argumenter. Hva er han egentlig redd for st skal bli stress?

Hatti, nå ble jeg kjempeinteressert i å høre mer om den ferien deres!

[Pelen]

Vi har reist mye med Herremannen og jeg syns ikke det har vært det minste stressende. Visst må man passe på ved bassenger osv, men den ene kan jo slappe av mens den andre overvåker/leker og så bytter man med hverandre. Selve reisen har alltid gått bra, men nå har vi en sønn som er veldig glad i å sove når han flyr (og han har reist veldig mye med fly for å være snart 7 år). Vi har sett til å ikke gi ham for mye sukker (juice, brus, frukt, godteri etc) før avgang så at han ikke er sukkerhøy når flyet tar av samt om mulig sett til at han har vært litt trett (så lenge han ikke blir overtrett) og da har flyreisen gått bra.

[Malama]

Evt er det selvsagt sikket minst like fornuftig å komme med arguementer til meg om hvorfor mannen har rett, og at det ER stress, eller i alle fall mer fornuftig å bli hjemme, evt besøke noen av besteforeldrene hans. Det er mindre stress å få dem hit da, enn å dra dit, og mindre stress å dra til mine foreldre enn til hans. Mine foreldre barnesikrer huset i større grad når vi kommer, de har stellebord på badet i kjelleren til vi kommer, og jeg synes det er mindre stress enn svigermor, hvor vi steller på gulvet (det har jeg aldri fått taket på, særlig ikke et bad med sååååå mye å klå på...) men svigerfar har barnesikkert hus og stellebord da, siden Knerten har en onkel som er et år eldre enn seg og ei tante som er et år yngre enn seg. Dette medfører også at ferier dit innebærer å føle seg trukket mellom å skulle være hos den ene og den andre, og å kjøre halvtimen mellom dem nesten hver dag...) Å reise dit i sommer ER stress for meg i alle fall.

Å være hjemme er vel minst stress. Og billigst. Men muligens oså litt kjedligst da... som sagt hadde vi ingen ferie i fjor sommer, for å være hjemme med ham i høst, og ingen ferie året før, for jeg fødte jo i august (og sparte ferien til å forlenge permisjonen i stedet, mannen tok sin ferie slik at han fikk være litt hjemme med oss også) så jeg er litt feriehungrig...

Men, jeg vil gjerne flytte. VELDIG GJERNE. Da mannen først introduserte den tanken for meg var i en sånn "ingen ferie i fjor, og ingen ferie i år" klage fra meg, hvor han svarte: Og ingen ferie neste sommer, for da skal vi flytte! Det blir nok ikke flytting til sommeren allerede da, men forhåpentligvis i løpet av 1-2 år, i alle fall i løpet av 3-4 år, vi SKAL flytte før Knerten begynner på skolen. Det handler delvis om penger også, noe så pragmatisk som at dette huset er kjøpt med 100% førstehjemslån, så vi må nedbetale og spare opp egenkapital så vi får lån til noe tilsvarende, for vi får jo ikke 100% lån neste gang....

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Evt er det selvsagt sikket minst like fornuftig å komme med arguementer til meg om hvorfor mannen har rett, og at det ER stress, eller i alle fall mer fornuftig å bli hjemme..

Men det er ikke det.

[Pelle]

Vår har aldri fått rotet til døgnrytmen pga reising. Ikke at vi har reist utenfor Eurpa, men vi har reist både veldig tidlig og veldig sent.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Vår har aldri fått rotet til døgnrytmen pga reising. Ikke at vi har reist utenfor Eurpa, men vi har reist både veldig tidlig og veldig sent.

Vi klarte å rote den til på ei langhelg innenlands vi...

Fredag: starter bilturen rett før tid for formiddagsdubb, så gutten sovner selvsagt. Utpå ettermiddagen sovner han en gang til. (sover normalt sett bare en gang) Vi kommer frem litt etter leggetid, med en gutt som er lys våken, til ei bestemor som gjerne vil kose, og en gutt som trenger mat, ettersom han kastet opp en god time tidligere, magen er ganske tom.
Lørdag: Han sovner i bilen når vi kjører til svigerfar, sover en knapp halvtime. Han sover på returen på ettermiddagen også. Trøtt og lett å legge.
Søndag: Barnedåp, kirke i sovetiden og mat og lek og mye spennende etterpå, gutten sover ikke på dagen i det hele tatt. TRØTT og grei å legge.
Mandag: Starter litt før tid for dubben, men gutten sovner etter ikke så lenge, sover en fin dubb, er våken lenge, men sover en dubb til før vi kommer hjem. Hjemme er det kaldt, gutten er opplagt, og mat må han ha. Litt sent i seng.

Kombiner dette med at han driver med jeklser for tiden, så det er litt urolig på natta av og til.
Resultatet ble at tirsdag var vi i åpen barnehage og gikk derfra rundt halv ett, da skulle han normalt sovnet før vi var kommet ned til hovedveien, han sover nemlig normalt sett senest tolv, men hadde stått opp ekstra tidlig denne dagen (Ja, det gjorde han i helga også, bortsett fra den ene dagen vi trengte å stå opp tidlig for å nå kirka...) en neida, jeg trillet ikke bare hjem, men en ekstra runde, han sovnet klokka to! Og sov til halv fire, og vips, ikke så lett å legge klokka sju nei.

Men nå rotet jeg meg bort fra tema ja..

[Malama]

Å oppkonstuere problemer er jeg flink på... pappa pleier å si at de aller fleste bekymringer blir det aldri noe av, og det har an jo egentlig veldig rett i, men jeg klarer ikke helt droppe bekymringene likevel...

Egentlig er jeg dog ikke så bekymra for en evnetuell ferie, det går helt sikkert bra. Jeg vil bre gjerne unngå ting mannen kommer til å bruke som argument for at det ikke skal bli flere slike ferier før sistemann er skoleunge. Vi sikter jo på flere barn, men de kommer ikke som perler på en snor her i huset, så småbarnsforeldre kommer vi til å være i mange år til, om vi er så heldie vi får flere på et vis da. Så da kan det fort bli lenge til neste gang, dersom ting skjærer seg...

Nå er det ikke det at min mann er vanskelig altså... ikke egentlig. Han bare har absolutt INGEN erfaring med andre ferier enn å reise til besteforeldre, noen sinne, før han traff meg. Og han trives ikke i for mye varme. Så i hans hode er det å dra til "syden" TM rett og slett både uvant og potensielt for varmt, så da virker det mer logisk å være hjemme. Dertil må vi jo male ferdig huset i sommer, det regna såpass mye i fjor sommer at vi ikke fikk malt hele nemlig... Det både ser snålt ut, og er dertil pålagt av borettslaget, vi må male ferdig i sommer. (Men sommeren er da lang...)

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Så i hans hode er det å dra til "syden" TM rett og slett både uvant og potensielt for varmt, så da virker det mer logisk å være hjemme.

Noen liker det ene og noen liker det andre. Det er helt ok. Man er vant til ulike ting, og man foretrekker ulike ting. Det må man respektere. Men i mitt hode høres det stusselig ut. Tenker man sånn, får man aldri sett noe særlig av verden. Man får ikke utvidet horisonten verken fysiske eller mentalt sett hvis man alltid skal være hjemme.

[apan]

Det er jo deilig å ha ferie sammen uansett synes jeg. Vi reiste med vår da han var både ett og to år vi. Da han var litt over ett var vi i Danmark med 4 andre familier, i tillegg var vi innom noen venner av oss og vi bodde på kro en natt. Den gang tok vi båt og kjørte bil, det er mer stress det enn fly, men gikk greit. Vi koste oss masse, det er kjekt å være borte hjemmefra og finne på koselige ting. Da S var to var vi i Syden på resort, og det elsket han, basseng og is og bare avslapning.
Det er jo ikke sånn at en på to år ikke har glede av at man slapper av og koser seg sammen, han synes både fly og nye ting er spennende, så lenge foreldrene er tilfreds og koser seg.

Ift døgnrytmen; selvfølgelig, noen dager med reising kan rote til den, men hvis man skal være redd for det kommer man aldri noe sted. Det blir jo skrekkelig kjedelig da. Man må jo bare få den på sporet igjen. Jeg synes liksom ikke det du skildrer er SÅ roting av døgnrytmen. Vanskelig å legge tirsdag etter en rotete langhelg må man bare regne med....

[Pelen]

Ja, litt sånne ting med søvnen blir det jo alltid, men er det så farlig? Hva er det farlige med det?

[Elisabet]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Ja, litt sånne ting med søvnen blir det jo alltid, men er det så farlig? Hva er det farlige med det?

Sånn tenker jeg også. Ferie er ferie og hverdag er hverdag. Litt tull noen dager innimellom går greit. Vi legger ikke ungene til vanlig tid når vi er på ferie i utlandet, da hadde vi jo måttet sitte på rommet/terrassen hele kvelden. Ungene har gjerne svart på det ved å ta en lenger lur på dagen og være strålende blide om kvelden så lenge det skjer noe.

[Pelle]

Sier ike at man ikke KAN rote til soving. Men det er ikke gitt at det skjer.
Og jeg tasr gjerne med meg bittelitt sovetull i bytte mot en sydentur.

[Niobe]

Nei, jeg synes ikke det har vært stress å reise utenlands med poden. Det har vært deilige, avslappende ferier.

[LiKa]

Om dere ikke er vant til det, kan kanskje oppleves som stress første gangen. Husker vi syns det. Passe på å få med oss alt inn og ut av fly, kofferter, vogn +++ men så lærer man fort.

Vi reiser mye, både med en, to, tre og alle fire. Jeg har reist en del til min far som bor utenlands alene med ungene, nå sist med jentene. Og jeg syns det går helt greit, ikke noe stress

[Tjorven]

Vi har hatt med ungene mye til syden. Både resort-ferier og ferier som ikke er så tilrettelagt for barn.

Begge deler er ålreit, men det er perioder med stress når man ikke drar på resort-ferie. Men dette er full avslapping og kos for både liten og stor. Vi får faktisk lest og blitt solbrente og ungene koser seg på lekeland og i bamseklubb (sistnevnte kun for snuppa). Vi spiser en del på hotellet (enkelt og greit) og litt på restauranter i nærheten hvor det som regel er hakket mer spennende mat.

Flyturen går alltid greit, men den gangen vi ble 7 timer forsinket på Gardermoen husker jeg at jeg bannet en del.

Jeg anbefaler sydentur til alle som lurer på.

[Anne C]

Vi tok vår første tur til Lanzarote når vi hadde vært foreldre i hele 9 uker. Det gikk overraskende greit, men vi lærte en hel del på den turen. Etter det har vi bare fortsatt for det var så mye postitivt med det å dra på tur litt lenger enn Danmark. Vi var ganske godt bereiste før vi fikk barn og det gjorde nok terskelen for å dra litt mindre.

[Marit K]

Vi reiste på ferie til Gran Canaria med begge ungene da minsten var 6 mnd, og snuppa nettopp var fylt 2 år. Det gikk aldeles kjempefint, og føltes ikke stressende i det hele tatt. Vi byttet på å være i bassenget med henne, og hadde det veldig avslappende og godt.

[Malama]

Altså, nei, det tok ikke mer enn et par dager å få guttungen i rute etter langhelga, så krise var det slett ikke, men er bare sånn... ja, sagt fordi hodet mitt rabler en del. Vi roter lett til døgnrytmen, han er sensitiv sånn. Men han lar seg ordne på et par dager, så det er veldig greit sånn da. Ikke noe krise. Slett ikke. Ikke for min del i alle fall, men det er jo kjedelig for guttungen, å være OVERTØTT, men ikke få sove. Jeg trillet altså 1,5 time med en gutt som var så trøtt at hodet tippet og han dubbet av, men våkna i det hodet falt frem, og han NEKTA å la seg legge bakover. Ikke krise selvsagt, men et par dager slik, så er han sliten. Og grinete. Og uvanlig, for en som normalt sett sovner i løpet av de første ti minuttene av en trilletur. Selv i den mest slitsomme babytiden da han hylte var det greit å trille tur... (Ikke snakk om at vi hadde funnet på å reise utenlands etter bare et par mnd, på det tidspunktet dreide verden seg om å bære, trille, bære og synge, og håpe det stemte at de slutter å grine etter ca tre mnd...(det gjorde det))

Men det er et tilbakelagt stadie nå, og man glemmer fort og lett... nå bekymrer ikke det meg så mye om han roter litt altså. Jeg har blitt vant til lite søvn, og han er ikke så plaget lenger. Totalt sett har vi det langt bedre. (Men ei natts sammenhengende søvn en gang i løpet av de neste årene hadde vært kjekt...)


Jeg kunne sånnsett gjerne tenkte meg to uker, men jeg synes de to ukene vi var på Malta var lenge nok i alle fall. Tenker at med guttungen og alt, kan det kanskje bli litt lenge. (særlig dersom vi skal dekke inn 6-7 uker med 4 uker hver, og sikkert en dag eller to ekstra, men det vil si at en av oss jobber til vi drar, og den andre går på jobb i det vi kommer hjem...)

Jeg er nok av typen som kan trives med å få maten på hotellet hele tiden, nesten i alle fall, for jeg syntes det var stress å stadig velge ny plass å spise middag i 14 dager jeg. Tror mannen likte den delen da, men jeg er litt sær i matveien, så for meg virket det slitsomt å tenke på om de hadde noe der jeg ville like, støtt og stadig.

Guttungen bør nok legges rundt vanlig tid, kan kanskje drøye ham en time eller to, men han våkner bare enda tidligere enn vanlig om han legger seg sent. Å sitte på terassen etter han har lagt seg er greit det, det er jo litt derfor jeg tenker type sånne leiligheter da, så kan vi sitte utenfor. Funker fett det. Det står man kan få nettilgang de fleste slike steder, om det ikke koster skjorta, så er mannen happy for kvelden. Så kan jeg få lese bøker og sløve på kvelden, sikkert sliten etter en dag som starter tidlig.

Hmm, nå har jeg skrevet så mye at jeg ikke husker halvparten av det selv engang... rotehode...

Jaja, argumenter for å bli hjemme har dere ikke, og argumenter for ferie er mange. Min magefølelse stemmer altså, det er ikke galskap å forsøke hinte videre om sol og sommer, og lokke med stress-reduksjon som "babytilpasset leilighet med stellebord og potte" (ehh, er det ekkelt å bruke de pottene? Nei, de vasker dem vel skikkelig, det er vel ikke verre enn at vi bruker toalettet?) og "du kan sitte på terassen i behagelig temp etter leggetid og bare slappe av, det er mulig å få netttilgang også... og ellers fikk du jo noen bøker..."

Men først må vi avtale ferie med våre arbeidsgivere, og se om vi ender opp med noe fellesferie i det hele tatt, og sånne små detaljer. Vi jobber redusert nå, han 3 dager io uka, jeg 2, og det er vel ingen underdrivelse at våre arbeidsoppgaver og våre arbeidsgivere nok setter pris på at vi skal begynne 100% igjen. Bare at vi begynner med å skulle ha minst 4 uker ferie hver... i juli og begynnelsen av august.... Jadda....