Hvor creepy er det ...

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Godt poeng. Men samtidig så har jeg jo inntrykk av at det er de som i utgangspunktet tror på spøkelser som er redde for det, for dem så blir det jo ingen endring av verdensbildet.

Jeg tror ikke på spøkelser, m^2 gjør heller ikke det, men vi begge hadde syntes det var kult å møte et, og for oss så hadde det jo endret verdensbildet totalt.

Jeg har inntrykk av at det er de som egentlig ikke tror/tviler/ikke ønsker å tro (som meg selv ) som kanskje blir mest redde. Jeg ønsker ikke at det skal være sånn, tror heller ikke på det, men hadde nok blitt skremt om jeg hadde opplevd det av nevnte grunner. Jeg synes det er greit som det er; man lever, man dør. Det jeg ser/lukter/hører osv er det jeg forholder meg til. Jeg ville blitt litt stresset, tror jeg, om jeg måtte forholde meg til "usynlige" mennesker i huset, folk som kunne se meg, dukke opp hvor som helst, skremme sønnen min, stjele smørpakker ( ) osv.

[Ole Brumm]

Katten vår gjør det titt og ofte, ingen ting skremmende med det.

[mocci]

Hunden min ser støtt og stadig spøkelser både ved høylys dag og nattestid. Da knurrer/småbjeffer hun og setter "ståpels".
Normalt sett er det ingenting men natt til lille julaften ifjor oppdaget jeg to hester som stod ute i hagen min kl 02.00!

[Carrera]

Jeg tror på "spøkelser", til en viss grad (liker ikke begrepet spøkelser, men pytt sann), og jeg finnes ikke redd for det.

Er vokst opp med hund, og har opplevd mange episoder hvor hundene har reagert på ett eller annet, og dermed vist både aggressiv og/eller nervøs adferd. Og ja; det har skremt meg mange ganger, men det er ikke fordi at jeg tror hundene har oppfattet noe alternativt. Hadde jeg trodd det, så hadde jeg heller blitt nysgjerrig og spent. Nei, jeg har blitt skremt fordi at jeg er skremt for inntrengere, brann og slike mer jordnære ting. Ting som jeg vet at hunder, og dyr forøvrig, oppfatter lenge før vi mennesker blir klar over.

Jeg tar meg jo selv i å bli urolig om kaninen vår viser tegn på fare også. Kaniner varsler hverandre ved å smelle bakparten hardt i gulvet, og da vet man at den har oppfattet noe som det anser som fare. Dette gjør vår kanin noen ganger, og det er ekkelt når jeg er alene.

[Tøtto]

Jeg hadde nok synes at det var litt skummelt, men det er bare fordi jeg har sett for mange dårlige "skrekkfilmer" da jeg var yngre. Egentlig tror jeg ikke på verken det ene eller det andre. Det har selvfølgelig en naturlig forklaring, det er bare så vanskelig å huske det når man står midt oppe i det. :mørkeredd:

[United]

Forrige hunden stirret ofte mot et spesielt punkt på veggen på hytta. Det var greit, for der tenkte jeg det var noen jeg kjente som evt. gikk igjen. Og jeg tror ikke på sånt, men hvor smart er jeg? Enten drev bikkja med noe tull, eller....

Der jeg bodde før, opplevde jeg nye hunden ofte stirret over hodet mitt i sofaen og knurret. Alltid samme sted. Og denne hunden elsker meg, stoler 100% på meg uansett situasjon. Medium koselig, selv om jeg som sagt ikke ser meg som overtroisk.

En litt mer spesiell opplevelse jeg hadde i det huset med nye hunden, var da han lå i gangen mellom soverommet og kjøkkenet. Han lå på gulvet, så mot soverommet med stive ører og øyne. Øynene og hodet fulgte så "noe" som kom mot han og gikk over han, så inn i kjøkkenet. Men siden han ikke flyttet seg, tolket jeg det som han ikke var redd.

Jeg bodde der ett år til, så skremt var jeg ikke. Vet også mannen og kona som eide huset før, døde med ett døgns mellomrom, uten at det var noe kriminelt inne i bildet.

Litt samme innstilling som Esme; jeg vil jo gjerne ha muligheten til å treffe igjen "mine". Eller at de kan se meg, for den slags skyld. Men tror nok ikke det mulig.

[Inagh]

Jeg syns det var mer creepy da Storebror var baby - bare noen få uker gammel - og hver gang vi var på stellebenken festet han blikket på et bestemt punkt bak min høyre skulder, smilte som ei sol og bablet i vei.

[m^2]

Som sagt - hunden min, store tøffe hunden, fikk helt dånedimpen av litt større edderkopper, og fluer og biller og sånt... Hun klarte å skremme fullstendig vettet av meg etpar ganger for jeg skvatt så grådig før jeg begynte å skjønne tegninga
De var det ikke så lett for meg å se, og ikke hørte jeg hverken fotefar eller vingeflapp

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Som sagt - hunden min, store tøffe hunden, fikk helt dånedimpen av litt større edderkopper, og fluer og biller og sånt... Hun klarte å skremme fullstendig vettet av meg etpar ganger for jeg skvatt så grådig før jeg begynte å skjønne tegninga
De var det ikke så lett for meg å se, og ikke hørte jeg hverken fotefar eller vingeflapp

Kanskje like greit at vi ikke har hundehørsel - jeg hadde ikke fått blund på øynene om jeg visste hvor mye insekter vi sikkert har rundt oss.

[Didjeridust]

Hehe - det er berre slik kattar gjer for å freaka ut menneska sine...mest som for ein hobby å rekna. "No skal me ha det litt gøy her og gje mennesket noko å tenka på..."...

[Strutsen]

Hvorfor leste jeg denne her, jeg som skal være alene i morgen kveld/natt! :hus-pingle-redd:

[Ulvhedina]

Ikke litt creepy engang.

[Sonja Sockersöt]

For meg som i utgangspunktet er en smule husredd, så er kattene og bikkja et funn! Absolutt alle lyder forklares med at det helt sikkert var ett av dyrene.

[Tøtto]

Opprinnelig lagt inn av Autofil, her.

For meg som i utgangspunktet er en smule husredd, så er kattene og bikkja et funn! Absolutt alle lyder forklares med at det helt sikkert var ett av dyrene.

Ja, det er veldig greit, katten vår fikk skylden for det meste av lyder på kvelds og nattestid da vi hadde henne

[Enhjørning]

Det som er virkelig creepy, er å ligge i sengen om kvelden og høre kaninen dunke matskåla si i gulvet som hun pleier.
Når kaninen har vært død, og standsmessig begravet, i to måneder ...

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Det som er virkelig creepy, er å ligge i sengen om kvelden og høre kaninen dunke matskåla si i gulvet som hun pleier.
Når kaninen har vært død, og standsmessig begravet, i to måneder ...

Huffda.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Frøken Rattata, her.

Huffda.

Vi skvatt.
Veldig.
Begge to.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Det som er virkelig creepy, er å ligge i sengen om kvelden og høre kaninen dunke matskåla si i gulvet som hun pleier.
Når kaninen har vært død, og standsmessig begravet, i to måneder ...

Neida, ikke creepy i det hele tatt

Uten sammenligning forøvrig, siden vedkommende absolutt ikke er død... Vi hadde en leieboer som jeg fikk enormt god kontakt med, og vi bygde opp et skikkelig godt venninneforhold. Så flyttet hun og sønnen ut, og leiligheten ble stående tom en periode. I denne perioden så hørte jeg henne og sønnen hver bidige dag der nede. Dunking av gutten som løp, dører som ble lukket hardt, og slike ting.

Ikke creepy i det hele tatt. Bare betryggende.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Neida, ikke creepy i det hele tatt

Uten sammenligning forøvrig, siden vedkommende absolutt ikke er død... Vi hadde en leieboer som jeg fikk enormt god kontakt med, og vi bygde opp et skikkelig godt venninneforhold. Så flyttet hun og sønnen ut, og leiligheten ble stående tom en periode. I denne perioden så hørte jeg henne og sønnen hver bidige dag der nede. Dunking av gutten som løp, dører som ble lukket hardt, og slike ting.

Ikke creepy i det hele tatt. Bare betryggende.

Ja, etter den første støkken ble vi enige om at hun var vel bare innom for å si hei.
Jeg har hørt kattene mine hoppe fra verandagelenderet og ned på verandaen lenge etter at de begge var borte, også.