Går samboere oftere fra hverandre enn gifte?

[Perhonen]

Jeg flyttet fra samboeren min etter 17 år og tre barn, og ville blitt skilt om vi hadde vært gift også. Vi var ikke spesielt lykkelige de siste to årene for å si det sånn. Og jeg kunne ikke tenkt meg å flytte tilbake til ham heller.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Vi var ikke samboere før vi ble gift.

Nei, jeg sier ikke at man må det, men det er vel relativt uvanlig nå til dags at to mennesker som aldri har bodd sammen gifter seg?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Nei, jeg sier ikke at man må det, men det er vel relativt uvanlig nå til dags at to mennesker som aldri har bodd sammen gifter seg?

Ikke så uvanlig i vår vennekrets. Gubben og jeg hadde ikke bodd sammen da vi giftet oss. Vi forlovet oss etter tre uker, og giftet oss året etter.

Det er vel dokumentert statistisk at samboerskap oftere tar slutt enn ekteskap. Og jeg oppfatter stadig terskelen for samboerskap som lavere enn terskelen for ekteskap, så jeg tror det ligger noe i tyngden av forpliktelse.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Nei, jeg sier ikke at man må det, men det er vel relativt uvanlig nå til dags at to mennesker som aldri har bodd sammen gifter seg?

Ja, jeg tror nok ikke det er så vanlig. Jeg tror ikke jeg kjenner noen, bortsett fra meg selv, som har giftet seg uten å først være samboere.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Ja, jeg tror nok ikke det er så vanlig. Jeg tror ikke jeg kjenner noen, bortsett fra meg selv, som har giftet seg uten å først være samboere.

Jeg har ikke vært samboer noen gang.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Nei, jeg sier ikke at man må det, men det er vel relativt uvanlig nå til dags at to mennesker som aldri har bodd sammen gifter seg?

Jeg trodde ikke jeg kjente noen, før jeg så at Dragen rakte opp hånda. Og så er det eks-en min og studievenninna mi, da - de hadde i praksis tilbrakt noe sånt som én måned sammen da de giftet seg.

[Hilda]

Føler jeg må delta litt her
Jeg har vært i samboerforhold som ble avluttet, men så ble vi sammen igjen.
Jeg var bare 19 da vi flyttet i lag første gang. Da hadde vi bare vært sammen i 6 mnd.
Det var letter å gi opp å flytte første gang, en om vi skal flytte frahverandre nå som vi har barn.

Det er veldig mange unge som flytter i lag veldig tidlig i forholdet. Og det er vel veldig få av de på 18-19 som holder livet ut.

[Tjorven]

Nå er det riktignok lenge siden jeg tok samfunnsfag på videregående, men da husker jeg vi hadde lange diskusjoner om akkurat dette. Det stod i boka at barn av samboere i større grad opplevde samlivsbrudd hos foreldrene enn barn av gifte forelder. Diskusjonen gikk på hva som kom først av "høna og egget". Det er vel ikke urimelig å anta at svangerskap er planlagt i enda større grad hos gifte enn hos samboere.

Jeg er gift, og har ikke opplevd samlivsbrudd. Men foreldrene til både meg og mannen var gift og ble skilt.

[Babe]

Jeg har vært gift og blitt skilt, og vært samboer og vært gjennom samlivsbrudd.

[Moonlight]

For meg er det ikke lettere å bryte ut av forholdet selv om vi "bare" er samboere.. vi har jobbet beinhardt for å komme dit vi er nå, og vi kunne som mange andre bare gitt opp... men det har vi ikke gjort.

Flere vennepar har vært gift, og skilt seg i mellomtiden som vi har vært samboere, slitt og kommer oss igjennom.

JEG tror det hele hviler på holdninger opp i mot forhold generelt, og ikke på hvorvidt det er mer bindende eller ikke å være gift.

[Myrull]

Opprinnelig lagt inn av Moonlight, her.

JEG tror det hele hviler på holdninger opp i mot forhold generelt, og ikke på hvorvidt det er mer bindende eller ikke å være gift.

Det er vel litt drøyt og anta at folk skiller seg eller flytter fra hverandre fordi de har dårlige holdninger?

[Svanen]

Opprinnelig lagt inn av Moonlight, her.

For meg er det ikke lettere å bryte ut av forholdet selv om vi "bare" er samboere.. vi har jobbet beinhardt for å komme dit vi er nå, og vi kunne som mange andre bare gitt opp... men det har vi ikke gjort.

Flere vennepar har vært gift, og skilt seg i mellomtiden som vi har vært samboere, slitt og kommer oss igjennom.

JEG tror det hele hviler på holdninger opp i mot forhold generelt, og ikke på hvorvidt det er mer bindende eller ikke å være gift.

Det siste der kunne jeg ha tenkt for noen år siden. At skilsmisse/samlivsbrudd var resultat av at man ikke prøvde nok, at det var en lettvindt løsning. Jeg har aldri sagt det direkte til noen, og det er jeg i dag veldig glad for. Det er langt fra en lettvindt løsning, det er kjempetøft. Faktisk så heller jeg nå mer mot at det av og til er "mer lettvindt" å IKKE gå fra hverandre. Jeg mener selvsagt ikke at det er det i ditt tilfelle, tenker ikke på noen spesielt.

I de fleste tilfeller så er ikke de som går fra hverandre veldig ivrig på å fortelle hele omgangskretsen hva grunnen er, og hvor mye de har tenkt på om det var riktig eller ikke for de gikk til det steget.

[Olympia]

En liten avsporing om noe jeg har lurt på en stund:

Det sies at skilsmisseprosenten er tilnærmet 50%. Da er vel ikke de fraseparerte-men-ikke-skilte med i beregningen? Og alle de som har et dårlig ekteskap men som ikke tør/ønsker å skille seg... Da skal det jo mye til for at ting ikke går til h****!

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

En liten avsporing om noe jeg har lurt på en stund:

Det sies at skilsmisseprosenten er tilnærmet 50%. Da er vel ikke de fraseparerte-men-ikke-skilte med i beregningen? Og alle de som har et dårlig ekteskap men som ikke tør/ønsker å skille seg... Da skal det jo mye til for at ting ikke går til h****!

50 % skiller seg ikke, nei. Det er en fremskriving, basert på historisk økning i skilsmissetall. Fortsetter økningen i skilsmisser som til nå, så vil 50 % av de som gifter seg i dag skille seg. Men jeg tror det bare er 1-2 ekteskapskull som har bikket 30 %.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Svanen, her.

. Det er langt fra en lettvindt løsning, det er kjempetøft. Faktisk så heller jeg nå mer mot at det av og til er "mer lettvindt" å IKKE gå fra hverandre.

Jeg må bare signere denne.
Det å fortelle barna mine at vi skulle skilles er det tøffeste jeg noen gang har gjort.
(MYE tøffere en å fortelle de samme barna 14 dager etterpå at bestefaren var død, da med tanke på at det var kort tid siden de fikk første sjokkbeskjed)
Jeg ville ut av forholdet flere år tidligere og det var MYE lettere å forbli i forholdet.

Får ta med at jeg var samboer i 5,5 år og gift i 12 år. Vi hadde felles økonomi fra den dagen jeg flyttet inn til han.

[Harriet Vane]

Jeg er skilt uten barn og gift igjen med han jeg hadde vært samboer med i ni år som jeg har to barn med.

For min del ville ikke et brudd der barn var i bildet vært lett (-vint) uansett, men ingen brudd er vel lette?

Jeg mener det finnes statistikk på at samboere oftere går fra hverandre enn gifte.

[Didjeridust]

11 års sambuarskap før me gifta oss og var gifte i 8 år før separasjon og skilsmisse.

[Irma]

Jeg trykket for en sjelden gangs skyld "Dustepoll". Jeg synes uansett resultatet av den vil være forholdsvis uinteressant.

Jeg vil tro at det statistisk sett er mer holdbarhet i et ekteskap, rett og slett fordi at man da har kommet såpass langt i et forhold at man ser det som sannsynlig at man kommer til dele resten av livet sammen. Veldig mange er gjennom en eller flere samboerforhold før den rette dukker opp, jeg ser på samboerforhold som en prøveklut på på hvorvidt et ekteskap vil fungere. Og naturlig nok vil mange samboerskap ryke, hvis prøvekluten stinker og likene ramler ut av skapet etter at forelskelsens rus har lagt seg. Så i mine øyne er samboerskap en viktig og fin ting. I ekstreme religiøses øyne, de som anser ekteskap som en forutsetning for samboerskap, vil jeg tro at det er rimelig kjipt når prøvekluten begynner å stinke, og man innser at man "må" forholde seg til den resten av livet.

Jeg har vært samboer i ca. ti år og gift i over fem år med en og samme mann. Begge deler har derfor funket bra for meg. Ingen skilsmisse i syne med det første, dog tror jeg ikke et brudd for oss hadde blitt påvirket av om vi var gift eller ikke. Overhode ikke faktisk.

[Candy Darling]

Det eneste relevante er vel å se på samboere med barn vs. gifte med barn, ved alle andre varianter er det så mange mulige bias at det overhodet ikke er sammenlignbart.

Jeg mener også å ha lest at samboere med barn skiller lag noe oftere enn gifte med barn, men jeg vet ikke om jeg har lest det et "ordentlig" sted eller bare her på FP. Det jeg tror er minst relevant her, er kausaliteten til selve giftermålet; altså tror jeg ikke at giftermålet i seg selv endrer "skilsmisseprosenten". SÅ vanskelig er det ikke å skille seg formelt vs. å gå fra hverandre (nå er det vel tvungen mekling også for samboere med felles barn?).

Det som helt klart vil kunne ha en relevans, er hvor lenge man har vært sammen når barnet kommer. Jeg vil tro at de som får barn uten nødvendigvis på forhånd hadde planlagt å tilbringe livet sammen, har større sannsynlighet for å skille lag enn de som har vært sammen i mange år og etablert et felles liv. Og det vil være flere som har valgt å gifte seg i den andre enn i den første gruppen. Det er altså ikke direkte kausalitet mellom giftermål og lavere skilsmisseprosent, men det er en felles årsakssammenheng mellom å gifte seg (vært sammen lenge og planlegge livet sammen) og å ønske å fortsette samlivet.

Med andre ord, du blir ikke lykkeligere av å gifte deg, men du blir sannsynligvis lykkeligere av å være i et forhold der du kunne tenke deg å gifte deg (eller på annen måte forplikte deg til å leve sammen på lang sikt).

[007]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg vil tro at de som får barn uten nødvendigvis på forhånd hadde planlagt å tilbringe livet sammen, har større sannsynlighet for å skille lag enn de som har vært sammen i mange år og etablert et felles liv.

Veldig enig, Scarlett.