Er alle julegavene du gir bort ervervet med spesiell omtanke?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvis jeg skulle kjøpe gave til så mange at jeg måtte ty til samlebåndshandel, ville jeg heller kutte ut å kjøpe gaver til dem. Jeg har generelt ikke noe til overs for "pliktkjøp" av gaver og ønsker heller ikke å motta slike gaver fra andre.

Nå dreier det seg ikke om voksene, men barn.
Og jeg vet at mine barn hadde blitt fryktelig skuffet om gjengavene fra disse ikke dukket opp på julaften. Og dermed antar jeg at di barna vi gir gaver til setter pris på våre, om en upersonlige ( den grad man kan kalle LEGO og andre leker det) gaver på samme måte. Jeg synes ikke det er greit å skuffe barn bare fordi jeg ønsker å gi bort spesialtilpassede gaver.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Nå dreier det seg ikke om voksene, men barn.
Og jeg vet at mine barn hadde blitt fryktelig skuffet om gjengavene fra disse ikke dukket opp på julaften. Og dermed antar jeg at di barna vi gir gaver til setter pris på våre, om en upersonlige ( den grad man kan kalle LEGO og andre leker det) gaver på samme måte. Jeg synes ikke det er greit å skuffe barn bare fordi jeg ønsker å gi bort spesialtilpassede gaver.

Jeg ser vi tenker ulikt her. For meg er det et viktig poeng at ungene *ikke* mottar 30 gaver på julaften. Ikke trenger de så mye, og julaften blir jo helt ødelagt av det, da ungene er utslitt etter halvgått gaveutdeling. Dessuten har de ikke sjanse til å kose seg med hver enkelt gave når de får så mange.

Vi har svært gavmilde besteforeldre på hver side, som liker å overøse ungene med presanger. Et år var Frøkna oppe i nærmere 30 gaver, og året etter la jeg ned veto mot mer enn en gave fra hver besteforelder til hvert barn. Det var udiskutabelt en fordel for ungenes del å redusere gavehaugen til et fornufteg nivå.

For meg hadde det derfor vært et viktig poeng å ikke utveksle gaver med så mange at ungene hadde endt opp med mange titalls gaver hver under treet.

Og hvis nevøene og niesene mine hadde blitt skuffet over for eksempel å få et spill til hele familien i stedet for en gave hver, når de ellers fikk mer enn nok presanger, så ville jeg synes at de hadde riktig godt av å motta akkurat en slik type presang.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg kjøper ikke gaver til noen jeg ikke har lyst til å legge omtanke i gavene til. :enkel:

Nettopp.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det som skiller en god gave fra en kjip gave er jo ikke hva gaven kostet, men om gaven passer til mottageren eller ikke.

Enig. Jeg kan fint andle gaver på salg, eller lang tid i forveien, men det handles inn med omtanke og kunnskap om hva vedkommende liker og ønsker seg. Jeg handler ikke inn en bønsj med Hello Kitty-stæsj og gå ut i fra at alle jentene fra 0-12 år i familien ønsker seg slikt.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Nå dreier det seg ikke om voksene, men barn.
Og jeg vet at mine barn hadde blitt fryktelig skuffet om gjengavene fra disse ikke dukket opp på julaften. Og dermed antar jeg at di barna vi gir gaver til setter pris på våre, om en upersonlige ( den grad man kan kalle LEGO og andre leker det) gaver på samme måte. Jeg synes ikke det er greit å skuffe barn bare fordi jeg ønsker å gi bort spesialtilpassede gaver.

Får barna dine gaver fra 30 barn på julaften? Jeg aner at dere har temmelig ulike gave-vaner enn oss.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Får barna dine gaver fra 30 barn på julaften? Jeg aner at dere har temmelig ulike gave-vaner enn oss.

Stor familie og stor omgangskrets.
Og venner med mange barn hver.

Hver enkelt gave åpnes slik at alle kan, og man ser på og vi noterer hvem de fikk hva av.
De husker hver enkelt gave lenge! Også hvem de fikk det fra.
De får lite ellers i året, derfor synes vi det er helt flott at det blir et skikkelig gavedryss på julaften.
Kjapt telt får de gave fra ca 15 vennebarn, 4 søskenbarn, 7 tanter/onkler, ca 10 grandtanter, egene søsken, foreldre og besteforeldre.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg ser vi tenker ulikt her. For meg er det et viktig poeng at ungene *ikke* mottar 30 gaver på julaften. Ikke trenger de så mye, og julaften blir jo helt ødelagt av det, da ungene er utslitt etter halvgått gaveutdeling. Dessuten har de ikke sjanse til å kose seg med hver enkelt gave når de får så mange.

Vi har svært gavmilde besteforeldre på hver side, som liker å overøse ungene med presanger. Et år var Frøkna oppe i nærmere 30 gaver, og året etter la jeg ned veto mot mer enn en gave fra hver besteforelder til hvert barn. Det var udiskutabelt en fordel for ungenes del å redusere gavehaugen til et fornufteg nivå.

For meg hadde det derfor vært et viktig poeng å ikke utveksle gaver med så mange at ungene hadde endt opp med mange titalls gaver hver under treet.

Og hvis nevøene og niesene mine hadde blitt skuffet over for eksempel å få et spill til hele familien i stedet for en gave hver, når de ellers fikk mer enn nok presanger, så ville jeg synes at de hadde riktig godt av å motta akkurat en slik type presang.

[Mrs. Longbottom]

noen gaver er det mye tanke bak, noen ikke. Noen i nærmeste familie er f.eks misfornøyd uansett hva vi kjøper, så da blir det gavekort eller noe annet utrolig kjedelig og upersonlig fordi jeg ikke gidder å bruke tid på sære, utakknemlige folk. Jeg har også en kasse liggende med gaver kjøpt på salg og regifting-gaver. Om det ikke er noe oppi der som "klikker" med den som skal ha gaven, kjøper jeg noe i steden. Jeg gidder ikke ha så sinnsykt høye ambisjoner i forhold til det, folk bryr seg ikke så mye om tanken bak likevel :desillusjonert:

[Dixie Diner]

Omtanke og omtanke, jeg kjøper jo gaver jeg regner med mottakeren vil like, selv om jeg ikke alltid planlegger i to uker hva den og den skal få og hva det skal koste og hvordan det skal pakkes inn og hvordan gaven skal overrekkes, liksom.
Til barn jeg ikke kjenner så godt (feks. klassebursdager) går det ofte i lego, spill, bøker eller evt. barnefilmer, det slår aldri feil. Jeg kjøper helst ikke plastikkræl.
Jeg kan godt kjøpe gaver på salg til klassebursdager og ha liggende her hjemme til bursdager fremover, for da kjøper jeg jo "unisex-ting" som lego, spill osv. Og kommer jeg over noe jeg vet feks. ei venninne eller mamma eller noen hadde ELSKET, kan jeg godt kjøpe det og ha det liggende i noen måneder fremover, til bursdagen eller jul.

Som Jane sier så trenger det ikke være noen likhet mellom det å kjøpe julegaver tidlig på året og det å være helt uten omtanke i gavekjøpene sine. Som hun sier så kan det ligge MER omtanke i tidlige julegavekjøp enn de som er kjøpt i siste liten.

[Chablis]

Ja det er de, men jeg kan da fint kjøpe på salg av den grunn. Jeg vet hva både barn og voksne liker, å finner jeg det på salg så kjøper jeg det.
Vi har 40 gaver å kjøpe, så vi fordeler kjøpene utover året.

[Kanina]

Jeg kan godt finne på å kjøpe inn fine ting som jeg ikke helt vet hvem er til der og da, men som jeg etterpå finner ut at kan passe til den eller den.

Lego og hello kitty, som man vet at mottakerne vil bli glad i, spiller vel ingen rolle om er kjøpt i januar eller desember. Bortsett fra evt muligheten for å bytte det.

[bina]

Nei, jeg skal være ærlig å si at jeg ikke legger spesiell omtanke, følelser og zen i alle julegavene. Til mine barn, og til mannen, ja, men ellers? Nei.

Jeg kjøper gaver i rykk og napp. Går gjerne i butikkene når som helst i løpet av året, egentlig, og plukker med meg diverse "passende gave-objekter". Det kan være ting og tang beregnet på voksne, eller det kan være som du er inne på Lego-sett eller lignende. Jeg har ingen tanke om hvem som skal få det, mer at "dette passer for et barn i alderen 5-8 år" eller "dette passer til en voksen".

Så når det nærmer seg jul så plukker jeg fram det jeg har handlet inn, og starter på gavelista - og med "passende gave-objekter" pakker jeg inn til hver og en det jeg tror passer den enkelte. Når det er gjort, og gaveposen min er tom, så mangler jeg noen enkeltpersoner på lista, som det av en eller annen grunn enten ikke var noe som passet til i det jeg hadde kjøpt, eller at det ikke var nok gaver - og da må jeg ut og kjøpe med spesiell omtanke til akkurat DEN personen.

Jeg syns folk forventer for mye av gaver, egentlig. Jeg ser på det som en hyggelig oppmerksomhet. Personlig, som voksen, setter jeg like mye pris på en blomst eller en flaske vin, selv om det er "dusingaver". Derfor gir jeg gjerne bort sånt også. Og så vet jeg at det sitter ett og annet familiemedlem og er fornærmet over å få det samme som alle andre, og ikke få en "personlig" gave, og da tenker jeg at da får de bare være fornærmet.

[amo]

Jeg har allerede bestemt meg for å kjøpe Bergans, Bula eller Bavac-luer til guttene (5 stk i alderen 9-12år).
Da kjøper jeg desse når jeg kommer over et eller annet tilbud i løpet av året.

[iben]

Handler ikke en eneste gave før 15 desember, men det er fordi jeg ikke gidder. Må ha litt press på meg. Dessuten er det mannen som handler de fleste gavene.
Også synes jeg det er litt snålt å handle julegaver fra januar da...

[Snø]

Jeg handler julegaver hele året, da gjerne på salg, men det er likevel gjennomtenkt og jeg må vite at den som skal ha det, blir glad for det og trenger det.
Vi kjøper ikke til mer enn ca 20 til sammen da, ingen "pliktgaver".


Jeg har akkurat kjøpt julegave til poden, til halv pris (Sabeltannskuta - hysj hysj..)

Bursdagsgaver kan jeg godt kjøpe inn noen av på salg for å ha liggende til venner av ungene, det blir jo en del gaver etterhvert og jeg vet stort sett hva som er poppis.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

For julegaver skal kjøpes med følser og innlevelse?

Jeg er full av følelser i januar også, jeg.
Jeg kjøpte denne i dag:

Er den ikke kul! (Jeg tror også det blir en innertier, eller kanskje en innerfemmer hos han jeg skal gi den til.)

Kommer veldig an på hva jeg gjør med forskjellige gaver. Noen legger jeg masse omtanke i, noen grubler jeg masse på, noen kjøper jeg lang tid i forveien, noen rett før.

[star]

Vil si jeg gir bort gaver med omtanke ja, men så har jeg ikke en haug å kjøpe til heller. Vi kjøper bare til 10 stk (par får sammen) utenom vår egen lille familie. Men ja, jeg kan gjerne kjøpe på salg hvis det er noe jeg tror kan falle i smak hos mottakeren. Men handle julegaver i januar klarer jeg ikke. Her begynner bursdagsrushet rett etter nyttår så da er det bursdagsgaver som gjelder.

Og her tror jeg faktisk interessen forandrer seg fra januar til jul ja, hvertfall hos guttas kusiner.

[Teofelia]

Jeg setter for øvrig ikke noe likhetstegn mellom det å kjøpe gaver på salg og det å ikke legge ned omtanke i gavene. Jeg er strående fornøyd når jeg finner noe på salg som jeg ellers ikke ville hatt råd til å gi bort.

[Retz]

Ja, det er de.

[polarjenta]

Njei, jeg gjør nok ikke det, men når jeg kjøper noe så tenker jeg jo over om det er noe jeg kan gi det til, men jeg legger ikke veldig mye sjel og omtanke i absolutt alle gaver jeg kjøper nei.

[Gri]

Har ikkje lest heile tråden her, men svarer det eg tenker.

Eg begynner gjerne tidleg på julegåvene. Vi har stor familie og dermed mange barn å kjøpe til. Føler faktisk eg får betre sjanse til å tenke på kvar enkelt når eg begynner tidleg. Eg kjøper gjerne ting på salg, da får jo mottakaren meir for pengane. Det er jo da greit at det er ting eg er ganske sikker på at mottakaren vil ha.

Eg har også gaveeske her heime, der jentene får velge gåve når dei skal i bursdagsselskap til vener og veninner. Her er det ting som bøker, tegnesaker, lego ol., som eg synes er ting ein aldri får for mykje av, og som er greit å gi til dei ein ikkje kjenner så godt. Mykje i denne kassa er kjøpt på salg, har ingen problem med det.

[Jakobine]

Ja, men skulle jeg funnet gave til 30 unger kan jeg love deg at de ikke hadde vært det.