Hvorfor er vi så mange som brenner oss ut?

[Heilo]

Jeg har tenkt lenge på hva det er som gjør at så veldig mange kvinner i Norge (og sikkert menn også?) ender opp med å bli sykemeldte for kortere eller lengre tid på grunn av utbrenthet/utslitthet? Jeg har selv hatt en slik runde for noen år siden, der summen av jobb og barn og en del andre stressmomenter over tid ble for mye for meg, og jeg endte opp med sykemelding. Jeg tror ikke jeg jobber på en spesielt vanskelig arbeidsplass, har et spesielt krevende yrke eller hadde en spesielt vanskelig livssituasjon.

Jeg har hatt mange negative tanker om at dette skyldtes at jeg var lat, dum, ga meg for lett osv, men jeg vet egentlig med meg selv at det ikke stemmer. Og så ser jeg jo at det samme skjer på nytt og på nytt med mine kolleger og med andre mennesker rundt meg. Jeg tror det er noe med systemet, noe med de strukturene vi lever under, kanskje noe med de holdningene og tankene vi har om livet som bidrar til fenomenet. Er det tidsklemma? Vil vi for mye? Er vi urealistiske? Er det noe strukturelt med arbeidslivet (utover problemer som kan oppstå på den enkelte arbeidsplass)? Jeg vet at noen hevder at vi har et for generøst sykemeldingssystem i Norge, men jeg har vanskelig for å tro at dette kan være årsaken til problemene som ligger bak sykemeldingene, selv om det kanskje ville ha vært vanskeligere å få sykemelding på dette grunnlaget i en del andre land.

Kjør debatt!