Hvorfor er vi så mange som brenner oss ut?

[Heilo]

Det er mange som nevner dette med at vi stiller for store krav til oss selv, effektivitet, prestasjon, perfeksjon. Dette er noe jeg til en viss grad kjenner igjen hos meg selv. Samtidig har jeg en liten djevel som sitter på skuldra mi og sier at egentlig kan jeg jo ikke si at jeg stiller så store krav til meg selv når jeg i virkeligheten verken er effektiv, spesielt dyktig eller leverer fra meg perfekte oppgaver...

Mangel på konkret tilbakemelding tror jeg også er et savn for mange. For meg var det en stor overgang å gå fra å være skoleelev og student der jeg med jevne mellomrom
hadde eksamener og prøver og fikk konkrete tilbakemeldinger i form av karakterer og vurderinger fra lærere og professorer, til en jobb der man skulle prestere uten at man fikk noe særlig respons på om det man gjorde var godt nok eller ikke.

Men hvorfor er vi så mange som føler det slik? Er det skolen som gir oss en slik innstilling, eller er det noe med "flink-jente" rollen som vel egentlig handler om kjønnsrollemønster? Og hvordan kan hver enkelt ta ansvaret for å forandre en personlig innstilling som kan føre til utbrenthet? Hvor mye ansvar kan og bør sjefer og ledelse egentlig ha?