Hvorfor er vi så mange som brenner oss ut?

[bina]

Jeg tror at mange er inne på mye fornuftig her. Det er kombinasjonen av ting som brenner folk ut.

Og jeg tror også at det er mange som har urealistiske forventninger til både seg selv, jobben sin, familien, kolleger, samfunnet, og så videre.

Man innbiller seg at "alle andre" klarer både det ene og det andre, og da skal man ikke være noe dårligere.

Det sies fra mange hold at arbeidslivet i dag er langt tøffere enn for bare noen år siden. Det er godt mulig, jeg skal ikke si at det er feil. Samtidig vil jeg påstå at ser vi arbeidslivet i et lengre perspektiv så må vi da ha det bedre i dag enn "før i tiden"? Før i tiden, da folk jobbet 12-14 timer om dag 6 dager i uka og ikke hadde ferie, for eksempel.

Men på den annen side var det sjelden to fulltidsarbeidende i en familie med barn, da.

Jeg tror at det med barn og familie er undervurdert som stressfaktor. Både for kvinner og menn, for å ha det sagt. Det er ikke uvanlig med unger som er urolige om natta, er syke, og så videre. Men i vårt samfunn har vi ikke tid til det. I den PerfekteFamilien kommer man seg opp om morgenen og får ungene i barnehagen og på skolen, og kommer seg selv på jobb, selv om man har sovet 2 timer i løpet av natt. Skulle barna være syke sånn at barnehagen nekter å ta i mot dem, så må en av foreldrene være hjemme, men aller helst gjør man det sånn at man jobber litt hjemmefra eller tar ungen med seg på jobben en stund, før man plasserer barnet hos bestemor/nabo et par timer så man får unna litt mer. (Og merk - barnet blir ikke nødvendigvis hjemme fordi foreldrene mener at barnet er sykt, men fordi barnehagen ikke vil ha syke barn der.)

Men så kan man sammenligne med andre land, med dårligere velferdssystem enn det norske, og lure på hvordan arbeidstakere i andre land unngår å bli utbrent. Med kortere fødselspermisjoner, dårligere rettigheter ved sykdom og så videre - hvordan henger det sammen? Er nordmenn spesielt sutrete og tåler lite?