Liker du å være på stranda?

[Mirasol]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Men barna kan jo sitte ved siden av og leke også? Jeg ser jo det på bilder hele tiden.
Her er ikke forholdene så store da, heldigvis. Og ikke så folksomt kanskje heller. Men jeg skjønner jo at jeg ikke kan legge meg og da en dupp liksom.

Nå har jo vi en mer enn dere, så vi sliter nok litt mer med logistikken sålenge vi voksne er i undertall. :svett:

Vi har en åtteåring som svømmer ganske greit, men som ikke har utholdenhet nok til å komme seg tilbake om han kommer for langt ut. Femåringen svømmer også på sitt vis, og er flinkere enn elstemann til å holde seg flytende om hun blir sliten, men hun er altfor tøff og vil holde følge med storebror. Han vil ikke ha henne med og de kan finne på å begynne å krangle på litt for dypt vann. Så har vi en toåring som liker å sitte i vannkanten, men som heller ikke er redd for vannet, så hun stikker utover tl hun ikke står lenger og blupp, blupp, blupp... Så helst skulle vi vært 4 voksne på 3 barns slik at 1 kan passe sakene og sole seg, mens de andre tar seg av ett barn hver. Slik blir det heldigvis på ferie i sommer sammen med mine foreldre.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Maimor, her.

Det jeg virkelig intenst hater med å være på stranda derimot er å se barn som leker uten tilsyn i vannet.

Det sliter jeg også med. For det er ekstremt mange uforsiktige foreldre. Jeg fant en gang en ca. toåring liggende under vann da jeg gikk ut for å bade med sønnen min. Jeg fikk henne opp, hun kastet opp og pustet heldigvis så hun kunne ikke vært under lenge. Foreldrene var ikke på stranda, først etter å ha båret rundt på jenta en stund og lett fant jeg moren som satt og røykte på gresset bakenfor stranda. Hun virket ikke en gang spesielt beskjemmet over at datteren nesten hadde druknet. Og dette var nesten en baby, tipper under to år.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Det sliter jeg også med. For det er ekstremt mange uforsiktige foreldre. Jeg fant en gang en ca. toåring liggende under vann da jeg gikk ut for å bade med sønnen min. Jeg fikk henne opp, hun kastet opp og pustet heldigvis så hun kunne ikke vært under lenge. Foreldrene var ikke på stranda, først etter å ha båret rundt på jenta en stund og lett fant jeg moren som satt og røykte på gresset bakenfor stranda. Hun virket ikke en gang spesielt beskjemmet over at datteren nesten hadde druknet. Og dette var nesten en baby, tipper under to år.

Uff.

[Elisabet]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Og er det sånn at man kan ligge der og kule`n mens man leser en bok, og barna bare leker liksom?

Ikke akkurat sånn i min verden i alle fall. Lesestoff gidder jeg ikke å ha med engang siden ungene mine vil sitte i vannkanten hele tiden. Jeg plasserer meg i en strandstol et par meter fra dem og har det strålende selv om jeg må sitte og følge med på dem hele tiden. Jeg liker ikke å bade her i Norge siden det er så kaldt vann, men vasser med ungene og hopper selvfølgelig uti ved behov om det skulle være det, men vi er bestandig på langgrunn strand, så da holder det gjerne å vasse. Stor kjølebag med mat (typisk strandmat er oppdelt vannmelon, kjeks og noen brødskiver/polarbrød samt en tube sjokoladepålegg og en tube baconost) og mye drikke. Blir ingen sand i mat og drikke da og ingens svett mat. Så må vi ha med strandstoler til alle. Ungene sitter ikke akkurat veldig mye på sine, men de er veldig greie før en skal reise og får tørket ungene og hatt på klær uten at de blir fulle av sand på hele kroppen og vi må bare skylle beina etterpå.

Vi pakker gjerne med så vi kan være på stranda hele dagen. Akkurat nå sitter jeg faktisk og venter på om vi kan dra på stranda i dag hvis det ikke blåser for mye og sola får varmet opp litt. I år har vi nemlig plassert campingvogna på fylkets flotteste og langgrunne sandstrand. Jeg er helt avhengig av langgrunn sandstrand som er fin når jeg skal på stranda. Vi fikk tilbud om plass til vogna nede på stranda, men er ikke så glad i stranda at jeg vil ha hele forteltet fullt av sand, så det er greit å ha noen meter å gå fra der vi bor.

[Tangina]

Jeg har aldri vært noe glad i strandliv. Før vi fikk barn, tilbragte vi som regel mesteparten av sydenferier på tavernaer eller i bil / på moped på sightseenig. Men i fjor fikk jeg en aha-opplevelse i den henseende. Hvis stranden er rolig og det ikke er mer enn max 20-30 mennesker der, og det er gode solsenger med store parasoller, er det slett ikke dumt med strandliv. Ungene elsker vann, og med UV-klær på, isbutikk i nærheten og god drikke til mor og far, er det faktisk deilig. Det hadde jeg aldri trodd. Men jeg soler meg ikke, og avkler meg til bikini bare når jeg skal bade. Solhatt og store solbriller må også til, jeg sitter aldri i direkte sol. Akkurat et slikt sted fant vi i fjor, og på lørdag drar vi dit igjen.

[tink]

Jeg elsker idéen om å være på stranda. Når jeg først kommer meg ut så kan jeg godt finne på å irritere meg over både for varmt, for sterk sol og for mye sand på merkelige steder.

Fordelen med strandsommer er jo at en får kjølt seg litt ned innimellom. Skal jeg først sole meg, så må jeg nesten ha vann å dyppe meg i for at det skal bli fullkomment.

Drømmen om strandlivet er nok litt sterkere enn utholdenheten.

[Filifjonka]

Jeg elsker å være på stranda, jeg elsker å bade. Det er egentlig da jeg er aller mest lykkelig i livet.

Jeg føler meg ikke så veldig vel i bikini lenger, men er det varmt nok så klarer jeg å leve med det. Når jeg ikke ligger nede men går rundt tar jeg på meg en kjole eller t-skjorte.

Strand med småbarn er selvfølgelig ikke like avslappende som å være der alene, man kan jo ikke slippe dem av syne ett sekund, men det har sin sjarm det også.
Lese bok er vel litt optimistisk med barn på den alderen du har.

[Elise]

Ta på deg en sommerkjole, solhatt og en parasoll! Og en bok.

Mine kan leke i timesvis med bøtter, spader, sand og vann. Nå kan jeg sitte og lese bok og ikke gjøre stort annet enn å trå til med litt vennlige råd av typen "ikke slå søstra di" og sånn. :kjeftesmelle:

[007]

Ikke i Norge, men jeg liker meg på stranda i "syden".
Grunnen til at jeg ikke liker meg på stranda i Norge er at strendene er så som så, og at jeg liker solsenger, komfort, varmt vann og mye sand.

[Filifjonka]

Det fins da kjempefine strender i Norge 007.

[Drømmedama]

Jeg likte å være på stranda. Før barna og soleksemen. Nå synes jeg det er litt masete, sand overalt og veldig stress å følge med på de to yngste barna (1 1/2 og 3 år). Dessuten blir jeg full av soleksem, det gjør at jeg helst unngår sola. Vi bor rett ved en kjempefin strand, så vi kommer nok til å være der en del i sommer, men jeg liker det bare bittelitt. Barna elsker det, og jeg "ofrer" meg gjerne jeg altså, bare soleksemen ikke er så slem mot meg i år også.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ikke i Norge, men jeg liker meg på stranda i "syden".
Grunnen til at jeg ikke liker meg på stranda i Norge er at strendene er så som så, og at jeg liker solsenger, komfort, varmt vann og mye sand.

[HSJ73]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ikke i Norge, men jeg liker meg på stranda i "syden".
Grunnen til at jeg ikke liker meg på stranda i Norge er at strendene er så som så, og at jeg liker solsenger, komfort, varmt vann og mye sand.

Siterer!

[Nessie]

Dessuten har jo strendene ofte så kjipe toaletter?

[kokosbolle]

Kan jo nevne som en fordel at vårt barn sovner som en stein om kvelden etter å ha vært noen timer på stranda.

[Enhjørning]

Jah.

Jeg elsker varmen, elsker sanda, elsker sjøen og driter loddrett i hvordan jeg ser ut og hva andre måtte mene.

[Inagh]

Jeg kan absolutt ikke fordra sand, så stranda i seg selv er jeg ikke glad i. Men gi meg en gressplen eller et svaberg, og jeg trives som bare det.

[ming]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg kan absolutt ikke fordra sand, så stranda i seg selv er jeg ikke glad i. Men gi meg en gressplen eller et svaberg, og jeg trives som bare det.

Samme her. "Strand" med muligheter for base uten sand er helt OK. Å ligge oppi sanda - not so much.

Nå er jeg uansett ikke glad i å kle av meg offentlig, så bortsett fra akkurat når jeg bader (i badedrakt, ikke bikini), har jeg gjerne på meg en lett tunika/sommerkjole e.l. Men lett påkledd, med god bok og unger som er såpass store at de ikke trenger å følges med falkeblikk/alternativt en pappa som er engasjert i sandslottbygging/ball-leik e.l. har jeg det helt OK på et strandlignende sted.

[gnuri]

Jeg elsker å være på stranda hvis det er steinstrand og ikke sand. Jeg liker ikke å få sann i tenna, i ørene, i øynene og i håret!
Jeg ser ikke ut i bikini, men jeg har funnet ut at det er mye finere å være tjukk og brun enn tjukk og hvit. Jeg er heldig å har hud som tåler sola, så jeg hadde definitivt ikke følt det slik dersom jeg hadde blitt lett brent.
Jeg elsker å bade, og jentene elsker å bade, så vi er på stranda så ofte vi kan om sommeren.
Imidlertid er det ikke så mye folk der vi pleier å dra. De store strendene med fullt av folk kunne jeg ikke tenke meg å dra til!

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av gnuri, her.

eg har funnet ut at det er mye finere å være tjukk og brun enn tjukk og hvit. !