I denne leiligheten ble to små liv ødelagt (vg.no)

[linne@]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg tenker at det mest naturlige i slike tilfeller du nevner Malama, er at far frikjøpes for omsorgsoppgaver i hjemmet? For meg framstår det veldig snodig at fremmede skal komme inn i et hjem for å delta i omsorgen til et spedbarn, samtidig som babyens reelle næreste romsorgsperson sammen med moren, nemlig faren, går på jobb. Jeg skjønner at dette sikkert kan være en vurderingssak ut i fra hvert enkelt tilfelle. Det er bare ekvilisten i meg som slår til. *bombe*

Enig. her er ett eksempel. For en tid tilbake sto det en artikkel i en avis om et foreldrepar som hadde fått trillinger født premature. Begge studenter. Mor hjemme med tre små babyer, kommunen hadde lite forståelse for avlastningsbehovet . Jeg vil tro far hadde vært hjemme hvis de kunne fått økonomisk støtte.

[Malama]

Frikjøp av far hadde nok vært en vel så grei løsning ja, men det var der vi bodde på den tiden en normal rutine med husmorvikar som kom og gjorde en del arbeid i ulike hjem, en veldig fin løsning på mange måter. Frikjøp/sykemelding slik at far var mer hjemme hadde nok kunne vært brukt i dag, men dette var det nok ikke rutine for, men man hadde disse vikarene. Fin ordning.

Når det gjelder saken tråden egentlig greier seg om, så fatter jeg ikke at naboene kan høre slike skrik, og ikke melde, "i tilfelle alt var ok", det må de jo innerst inne ha visst. Det forstår jeg ikke at ikke helsestasjonen også må hagjort, det står jo at de gikk dit? Hver gang jeg er der kles gutten naken, veies og måles. Da synes slike arr som er omtalt...

Når det gjelder at naboene hører det ene og det andre og ikke melder - jeg kaster inn en fordom. Jeg tror terskelen for å melde er høyere når det er utlendinger. Rett og slett. Skammelig, men jeg tror det.

[Bomull]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Når det gjelder at naboene hører det ene og det andre og ikke melder - jeg kaster inn en fordom. Jeg tror terskelen for å melde er høyere når det er utlendinger. Rett og slett. Skammelig, men jeg tror det.

Det har du nok helt rett i, jeg tror også det. Generelt tror jeg folk er livredde for å trå feil, for tenk om !??, og derfor lar de heller være ... Det er bare så trist! Det gjelder alle mennesker i nærheten som måtte mistenke at det er noe, det være seg naboer eller folk i ulike instanser.

[Heiko]

La meg bare minne dere på at dette er en VG sak, og at det ikke automatisk medfører riktighet det de skriver. Hverken om barnevernssakensaken, straffesaken eller hva naboer eventuelt skulle ha sagt nå i ettertid. :mildt sagt ikke fan av vg-journalistikk:

Når det er sagt er det skremmende ofte at vi lukker både øyne og ører for det barn (og andre) blir utsatt for. De aller fleste er alt for redde for å "blande seg inn" eller melde fra til barnevernet (el andre instanser). Terskelen for å melde burde være mye lavere, man skal ikke bevise noe som helst, en jobben er det eventuelt barnevernet som skal stå for. Melde bekymring, ikke ha en bevisrekke på omsorgsvikt klar.

Nesten enda værre er det at helsestasjon, legevakt, skole, barnehage mm er (nesten) like redde for å melde sin bekymring. Det er mange barn som har levd mye lengre en nødvendig under dårlig omsorg.

[amo]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Nesten enda værre er det at helsestasjon, legevakt, skole, barnehage mm er (nesten) like redde for å melde sin bekymring. Det er mange barn som har levd mye lengre en nødvendig under dårlig omsorg.

Viktig poeng, det er for høy terskel før vi melder fra. Ofte kommer hjelpen for sent. Kanskje man bør reformere og dele inn annerledes enn i dag. Det er vanskelig å få avlastning og skrikende behov for plasser gjennom det offentlige. Plassene skal godkjennes og kvalitetssikres på alle mulige måter. Dette må selvfølgelig gjøres, men kan det være en ide at det blir enklere å gi famile/venner/nettverk en kompensasjon uten å måtte gå gjennom en papirmølle? Kunne det da vært lettere å be om hjelp?

[Heiko]

Jeg trodde virkelig at det var fosterforeldre med barn med særskilte behov, og ingen andre som fikk avlastning? Det er ikke en selvfølge at alle fosterforeldre får avlastning, de fleste får klare seg selv (og litt til).

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Jeg trodde virkelig at det var fosterforeldre med barn med særskilte behov, og ingen andre som fikk avlastning? Det er ikke en selvfølge at alle fosterforeldre får avlastning, de fleste får klare seg selv (og litt til).

I vår kommune er det slik at de med barn med særskilte behov får beskjed om å levere barnet på en institusjon for korttidsavlastning når de skal ha fred. Mens de som har fosterbarn uten slike behov (mulig det har betydning at de jeg kjenner da har mange barn) får avlastning i hjemmet en helg eller en dag innimellom.

Dersom man da ikke har hjerte til å sette igjen ungen på institusjonen (jeg hadde ikke satt katten min der - den er ikke bra.) så får man ikke hjelp.

[Malama]

Ja, dette er en vg-sak, men det er nå på generelt grunnlag i alle fall, som du påpeker, en altfor høy terskel for å melde, hos såvel privatpersoner som instutisjoner. Alle har vi en lovpålagt plikt om å melde, men altfor få "tørr".

[Heiko]

For den ekstremt viktige jobben fosterforeldre gjør burde de i det minste få oppspart pensjonspoeng. De blir regnet som oppdragstakere og ikke arbeidstakere.
Heldigvis ser det ut som om det skal bli endring på det nå.

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

For den ekstremt viktige jobben fosterforeldre gjør burde de i det minste få oppspart pensjonspoeng. De blir regnet som oppdragstakere og ikke arbeidstakere.
Heldigvis ser det ut som om det skal bli endring på det nå.

Jippi!

[Pelle]

For øvrig så kjenner jeg fosterforeldre med barn med særskilte behov som har fått støttekontakt til barnet, som andre barn med særskilte behov. (Men dette vurderer jo ut fra barnets behov for å komme seg ut, ikke foreldrenes behov for avslastning). Så helt svart/hvitt er det jo ikke.

[Malama]

FOLK er nok mangel både her og der, dessverre... Som avlastning, fosterhjem, hjelp, ja... både her og der.

[Pelle]

Hm. Nå kom jeg på at jeg faktisk også har vært avlaster for et fosterbarn med spesielle behov som krevde en del ekstra oppfølging. Nettopp for at resten av familien skulle kunne leve litt normalt noen timer hist og pist. Jeg var ansatt via kommunen.

[Irma]

Jeg synes den situasjonen du forteller om er veldig beskrivende mˆ2. Fryktelig situasjon også, forresten. Jeg tipper at man ville ha kommet til en løsning, men det at man ikke fra det offentlige aner hva man skal gjøre når slikt oppstår, sier litt om at det er noen mangler i systemet.

Jeg tenkte litt på dette med institusjon som eneste avlastning etter at jeg skrev tidligere. Jeg har vært så vidt innom en arbeidsplass hvor man innvilger støttekontakt og avlastning og sånt. Jeg husker hvor vanskelig det var å få folk til å stille opp. Kan det være en av årsakene til at man ønsker å benytte seg av institusjoner? Fordi man vet at det å skaffe kompetent avlastning er svært vanskelig? Når det er sagt så vil jeg tro at et barn med ekstra behov i fosterhjem har like stort behov for stabilitet som barn med ekstra behov i biologisk familie. Det er sikkert også stor forskjell på kvaliteten på omsorgen og stabiliteten blant omsorgspersonene i institusjonene rundt omkring.

I tilfellet jeg har referert så står ihvertfall støttekontakt klar - det er bare å bevilge pengene så er det i gang. Enn så lenge så hender det utslitte og fortvila fosterforeldre rett og slett betaler avlastningen selv.

[Tøtto]

Litt avsporing kanskje, men grunnen til at det er vanskelig å finne egnede støttekontakter er ikke vanskelig å forstå så lenge det er så dårlig betalt. (Ca 100 kr timen)

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Tøtto, her.

Litt avsporing kanskje, men grunnen til at det er vanskelig å finne egnede støttekontakter er ikke vanskelig å forstå så lenge det er så dårlig betalt. (Ca 100 kr timen)

De vil som sagt ikke ha folk som kun vil ha jobben for pengenes skyld.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Tøtto, her.

Litt avsporing kanskje, men grunnen til at det er vanskelig å finne egnede støttekontakter er ikke vanskelig å forstå så lenge det er så dårlig betalt. (Ca 100 kr timen)

Det er dårlig betalt og ikke minst er arbeidstiden veldig upraktisk og ofte er det korte tidsintervaller spredt på flere dager i løpet av en uke.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Det er dårlig betalt og ikke minst er arbeidstiden veldig upraktisk og ofte er det korte tidsintervaller spredt på flere dager i løpet av en uke.

Jeg jobbet 3 timer to ganger i uken. Fikk ca 100 kr timen, men brukte av dette 70 kr i togbillet gangen for å komme meg til/fra det hjemmet jeg jobbet i. Når man da i tillegg ikke får feriepenger, blir det ikke så mye igjen akkurat.