Kotyme

[Tallulah]

Da har jeg skrevet en versjon av det Inagh skrev. Takk for hjelpen! Det føltes riktig med deepest thoughts and hopes.

Jeg syns det er vanskelig med ulik kultur når det er sånne veldig følelsesladde situasjoner, hvor man gjerne vil gjøre alt riktig og samtidig trå forsiktig, selv om man vet at hadde man vært mottaker så hadde man blitt glad for all omtanke, klønete eller ei. Eller, det er egentlig vanskelig med sånne situasjoner uansett.

Også takker jeg enda litt til inni meg for norsk helsevesen, og forbanner det amerikanske.

[Inagh]

Som jeg sier, det aller viktigste er at du bryr deg og er der for vennene dine. Det høres vondt ut.

[Joika]

Tror jeg ville trykket på "Liker", jeg.

Nei jeg vet ikke jeg altså... Syntes ofte at amerikanere har et mye slappere forhold til å bruke store ord, så vanskelig å si hva som er for mye og hva som er for lite.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Tror jeg ville trykket på "Liker", jeg.

Nei, det går ikke her, det handler om et alvorlig sykt barn, og måten det var skrevet på ville gjort en "liker" veldig respektløs.

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Nei jeg vet ikke jeg altså... Syntes ofte at amerikanere har et mye slappere forhold til å bruke store ord, så vanskelig å si hva som er for mye og hva som er for lite.

Kanskje ikke slappere, men definitivt enklere. Nettopp derfor er det litt vanskelig å komme som en hedning fra nord som ikke er så vant til store ord.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, jeg er klar over at det er forskjeller, men det er det på kristne miljøer her i Norge også. For meg er det du beskriver helt naturlig.

Bare for å svare på denne; Ja, jeg vet det altså. Jeg har en norsk venninne som er veldig troende, og hun pleier å sende meg små kort med bønner og henvisninger til sitater i bibelen om hun vet at jeg gruer meg til noe, er sliten eller bare ønsker å vise meg litt omtanke. Jeg oppfatter det som veldig omtenksomt, og absolutt ikke påtrengende på noe vis. Jeg bare føler at i USA så er religion generelt noe som er mer tilstede i dagliglivet og ikke minst dagligtalen, enn det som utrykkes her til lands. Innad i kristne miljøer er det sikkert anderledes.

En annen venninne av meg i USA har veldig respekt for at jeg ikke er kristen, og i forbindelse med et juleshow vi skulle på med barna spurte hun om det var OK for meg at det var delvis kristent tema. Det hadde jeg selvfølgelig ikke noe problem med, men jeg satte pris på at hun spurte.

Jeg synes det var en fin melding.

Selv er jeg truendes til å rett og slett slenge på at noen kan være i mine bønner - også bare la være å kommentere noe mer. Jeg ber jo ikke til noen gud, men jeg tenker at det jeg gjør er ca samme servicegrad sånn at man kan skrive det.

Jeg er nok viking - jeg har en tendens til primsigning.