Tar du ting på sparket?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av M@M, her.

Hjemme hang det et ordspråk som lød:
"Sannsynligheten for uventen besøk øker proposjonalt med omfanget av rot".

Vokste opp i et lettere kaotisk hjem, men det ser ut til å stemme her også. Jeg får alltid litt panikk når besøkende velter inn, og det er litt kaos hos oss. Men så blir det som regel veldig hyggelig.

Det forklarer en hel del

[silje]

Kan ikke fordra uventet besøk. Kommer nok av følelsen av mangel på kontroll.
Vi har noen bekjentskaper som tidligere ALLTID dukket opp når huset stod på hodet, ungene var syke og eller vi var midt i legging av barn. Det var i et par tilfeller så åpenbart at det virkelig ikke passet... De har faktisk sluttet helt å komme, så skulderen jeg gav dem må ha vert rimelig kald.

Uanmeldte besøk blir litt invadering av privatliv for min del. Neitakk!

[Tussa]

Eg har blitt bedre.

[apan]

Jeg takler det vel greit, men jeg liker det ikke. Jeg er ikke voldsomt spontan av meg, for jeg har stort sett alltid en plan. Den planen kan godt være "gjøre ingenting"; men da liker jeg ikke at det blir endret til "gjøre noe".

[iben]

Jeg er veldig god på å ta ting på sparket på jobb, men hjemme er jeg litt treigere. Når vi får gjester liker jeg å være litt forberedt, men kommer noen sånn plutselig så er det ikke verdens undergang. Men de kan ikke regne med noe servering da....

[Pegasus]

Jeg anser ikke meg selv som spesielt spontan, nei. Men uventet besøk elsker jeg! Nordfra er jeg vant med gjester som i beste fall banker på døra før de kommer inn. Og da slipper jeg å stresse med rydding, baking o.l., gjestene får rett og slett tåle huset som det er, og ta til takke med det vi har (kanskje bare kaffe og te, men det er helt greit det og)

[Bluen]

Må for øvrig legge til at det kommer veldig an på hvem som kommer på besøk. Og jeg greier nok å glede meg over besøket uansett, altså - så selvhøytidelig er jeg ikke. Men jeg sparker jo unna brukte truser og bleier etter beste evne.

[Maverick]

Jeg tar hele livet på sparket.

[safran]

Jeg liker ikke å ta ting på sparket, men noen ganger må man jo. Besøk liker jeg absolutt ikke å få sånn helt uten videre, det vil jeg ha avtalt. Jeg hater også å snakke i telefonen, så det gjør jeg helst ikke. Jeg har så liten fritid at jeg vil bruke den på det jeg ønsker å bruke den på, og har planlagt å bruke den på.
På jobben har jeg ingen problemer med å ta ting på sparket, for da har jeg jo ikke fri. Liksom.

[Che]

Jeg håndterer det bedre i arbeidslivet enn i hjemmelivet tror jeg. På jobb tar jeg ting på sparket ofte - men hjemme er jeg ikke helt sikker....Overraskende besøk er alltid velkomment altså.

[ingling]

Akkurat når det gjelder overraskende besøk hjemme er jeg nok ikke så veldig spontan nei, men jeg prøver. Det skjer uansett utrolig sjelden siden vi ikke akkurat bor i sentrum. Ellers er jeg ganske god på å ta ting på sparket, både hjemme og på jobb. Men jeg liker å ha en plan, jeg gjør det. :ærlig:

[Anne C]

På jobb er det å ta ting på sparket nesten litt av hverdagen. Der er det ikke noe problem.

[Fløyel]

Ja, det gjør jeg. Både på jobb og privat.

[sologmåne]

Er veldig vant til å ta ting på sparket, både på jobb og hjemme. Uforutsette ting som dukker opp kan jo ofte være spennende Uanmeldt besøk syns jeg er ganske befriende, fordi jeg regner med at de som kommer ikke forventer å se et strøkent og ryddig hus,- mens ved avtalt besøk, rydder og styrer og stresser jeg masse i forveien. Da skal alt være plettfritt! Å plutselig få en familie til på middag, eller lignende, er gøy,- da får man jo bare improvisere og gjøre det beste ut av det man har

[Esme]

Jeg er temmelig flink til å ta ting på sparket tror jeg. Ting får bare bli deretter.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Gubben var sendt ut med alle 3 ungene så jeg skulle få rydder og bakt.
Og inn velter alle tre ungene, gubben, og en familie bestående av 2 voksene og 3 barn.....

Hvorfor veltet han inn med både ungene han hadde lovt å holde unna PLUSS fem andre folk? Når dere hadde en klar avtale om noe helt annet? (Sikkert noe med livet på gård jeg ikke skjønner meg på. )

På jobben er jeg særdeles god til å ta ting på sparket. På reiser også. Og jeg har hatt en sommerjobb gjennom 20-årene som var basert på evnen til å ta ting noesåveldig på sparket 24/7. Så det kan jeg.

Men hjemme? My home is my castle. And a very messy one, I might add. Mannen min ville ALDRI funnet på å dra med seg en familie hjem uten å si i fra og helt ærlig tenker jeg at det er noe gæærnt med folk som drar på overraskende besøk. Hvor vanskelig er det å spørre om det passer? Superduper uhøflig i min verden, og heldigvis er det bred enighet om dette i mine kretser.

Jeg er vanligvis både så blid og sporty atte, men i skisserte situasjon over hadde jeg ikke blitt verken mildt irritert eller litt sur eller flau eller noe - jeg hadde blitt forbanna. (Inni meg, seff - man er da godt oppdratt.)

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Hvorfor veltet han inn med både ungene han hadde lovt å holde unna PLUSS fem andre folk? Når dere hadde en klar avtale om noe helt annet? (Sikkert noe med livet på gård jeg ikke skjønner meg på.

Hehe, er nok mer livet på landet, enn livet på gård.
Det å få uforutsette gjester er en av de tingene jeg har øvd mye på å like, det og at folk går rett inn. Og uforutsette gjester som bare kommer, og vanskelig kan avvises, all den tid gubben lekte med ungene i hagen da de kom er egentlig veldig trivelig (folk som går rett inn derimot...)
Det er rett og slett sånn man gjør det. Man stikker innom for en kaffe og en prat.
Vi gjør også det altså. Og er ikke folk hjemme, drar man bare videre til neste hus der man kjenner noen. Vi har den type besøk sikkert 5-7 ganger i mnd.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

På jobben er jeg særdeles god til å ta ting på sparket. På reiser også. Men hjemme? My home is my castle. And a very messy one, I might add. Mannen min ville ALDRI funnet på å dra med seg en familie hjem uten å si i fra og helt ærlig tenker jeg at det er noe gæærnt med folk som drar på overraskende besøk. Hvor vanskelig er det å spørre om det passer? Superduper uhøflig i min verden, og heldigvis er det bred enighet om dette i mine kretser.

Jeg er vanligvis både så blid og sporty atte, men i skisserte situasjon over hadde jeg ikke blitt verken mildt irritert eller litt sur eller flau eller noe - jeg hadde blitt forbanna. (Inni meg, seff - man er da godt oppdratt.)

Dette signerer jeg, i sin helhet.
Jeg er med andre ord ikke kjempefan av uanmeldt besøk, men når den første blææh- detsersåbombautherogjegharikkenoematellernoe, har gitt seg, blir det som regel hyggelig. Jeg er ikke uhøflig mot gjester og jeg liker jo menneskene som kommer, jeg liker bare best å vite om besøk på forhånd.

[Lenam]

Jepp, litt vel flink visstnok.

Dog blir jeg ikke overhappy for overaskelsesbesøk alle ganger.

[Malama]

Den regelen stemmer nok, til en viss grad, bare at her er for øyeblikket bombet, og neste besøk er ventet i slutten av november, sannsynligheten for uventet besøk er liten, egentlig. Jeg har en mistanke om at det er derfor jeg ikke føler noe stress med å rydde akkurat nå... det kan i det minste vente til senere på dagen. Eller en annen dag...