Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Erica]

Men tenk på neste generasjon - hvordan ønsker vi at det skal være da? Ønsker vi at våre sønner skal velge hjemmetilværelse i like stor grad som kvinnene? Ønsker vi lik lønn for likt arbeid?
For mitt vedkommende så ønsker jeg det, men jeg ser ikke hvordan vi skal klare å komme dit når nesten ingen i dag er villige til å ta utradisjonelle valg for å bryte et mønster. Alle man diskuterer dette med har de besteste argumentene for at det er kvinnen i familien som jobber deltid. Og når jeg leser vurderingene i mange av innleggene i denne tråden skinner det tydelig gjennom at det hos mange ikke er vurdert engang at mannen kan være den som jobber deltid. For det ligger i kortene at det er det kvinnen som gjør.

[maggypop]

Opprinnelig lagt inn av 3barnsmor, her.

Men tenk på neste generasjon - hvordan ønsker vi at det skal være da? Ønsker vi at våre sønner skal velge hjemmetilværelse i like stor grad som kvinnene? Ønsker vi lik lønn for likt arbeid?
For mitt vedkommende så ønsker jeg det, men jeg ser ikke hvordan vi skal klare å komme dit når nesten ingen i dag er villige til å ta utradisjonelle valg for å bryte et mønster. Alle man diskuterer dette med har de besteste argumentene for at det er kvinnen i familien som jobber deltid. Og når jeg leser vurderingene i mange av innleggene i denne tråden skinner det tydelig gjennom at det hos mange ikke er vurdert engang at mannen kan være den som jobber deltid. For det ligger i kortene at det er det kvinnen som gjør.

Veldig enig i dette. For meg er dette essensen i en diskusjon med utgangspunkt i en påstand om at kvinner vil forsørges.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Milfrid rødprikker med kompliment. Det er juks. :hevnet seg:

Altså - jeg er ikke misunnelig på de som kan jobbe deltid. Til tross for at jeg selv ikke kan det - fordi jeg har organisert mitt liv annerledes.

Poenget mitt er at de som kan velge å jobbe deltid uten at mannen jobber seg til døde og uten at de trenger gi avkall på noenting virker helt verdensfjerne på meg. Ok - det er noen som kan det, men disse er da virkelig ikke normen. Normen er at de fleste i dette landet har temmelig normale lønninger. Og en slik normal lønn holder ikke til å forsørge seks mennesker med fritidsaktiviteter og det hele - det er rett og slett ikke nok penger. Så kan man si at penger ikke er viktig så mye man vil - men når man mangler penger til elementærting så er det ikke mer å diskutere - penger ender opp som et av de viktigste behovene man da har.

Om man velger bort å eie luksushytte for å heller være hjemme og ikke jobbe - greit. Men da må man innse at man er i en gruppe med bedre råd enn folk flest og slutte å late som om de valgene man selv tar rett og slett er tilgjengelige for folk flest.

Sjølv om dei fleste må gi avkall på noko dersom minst ein av dei voksne skal jobbe deltid, så treng det ikkje vere essensielle ting.
Dersom vi hadde kjøpt eneboligen som vi i følge banken har råd til og hadde kjøpt ny bil hadde vi ikkje hatt råd til redusert stilling. Men vi har valgt å droppe enebolig og køyrer rundt i kvar sin 96-modell Toyota Corolla. Og klærne kjøper vi på H&M, både til voksne og barn. Vi har heller ikkje Playstation, Xbox, Ipod og alle mulige andre duppedingsar. I år er første gangen eg kjøpte meg ein mobiltelefon som kosta meir enn 100 kr. I og med at vi aldri har vore vant til noko anna kjennest det heller ikkje ut som om eg gir avkall på noko.
Derfor har vi om eit par år råd til at ein eller begge jobbar deltid, sjølv om inntekta vår er omtrent på gjennomsnittet. Bruttoinnteka for husstanden vår er i dag 780 000. Det er ok, men ikkje kjempehøgt for ein husstand med to voksne i full jobb. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for ein voksen person over 17 år var 345 000 i 2008. Eg håpar jo at bruttoinntekta vår skal krype opp mot 900 000 når eg er ferdig med dr.grad. Med utenlandstur annakvart år i staden for kvart år trur eg vi skal klare fint at minst ein av oss har 80% stilling.
Eg veit at eg er priviligert dersom eg samanliknar meg med f.eks aleinemødre, men vi er absolutt ikkje rike. Og bortskjemt er eg i alle fall ikkje.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Sjølv om dei fleste må gi avkall på noko dersom minst ein av dei voksne skal jobbe deltid, så treng det ikkje vere essensielle ting.
Dersom vi hadde kjøpt eneboligen som vi i følge banken har råd til og hadde kjøpt ny bil hadde vi ikkje hatt råd til redusert stilling. Men vi har valgt å droppe enebolig og køyrer rundt i kvar sin 96-modell Toyota Corolla. Og klærne kjøper vi på H&M, både til voksne og barn. Vi har heller ikkje Playstation, Xbox, Ipod og alle mulige andre duppedingsar. I år er første gangen eg kjøpte meg ein mobiltelefon som kosta meir enn 100 kr. I og med at vi aldri har vore vant til noko anna kjennest det heller ikkje ut som om eg gir avkall på noko.
Derfor har vi om eit par år råd til at ein eller begge jobbar deltid, sjølv om inntekta vår er omtrent på gjennomsnittet. Bruttoinnteka for husstanden vår er i dag 780 000. Det er ok, men ikkje kjempehøgt for ein husstand med to voksne i full jobb. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for ein voksen person over 17 år var 345 000 i 2008. Eg håpar jo at bruttoinntekta vår skal krype opp mot 900 000 når eg er ferdig med dr.grad. Med utenlandstur annakvart år i staden for kvart år trur eg vi skal klare fint at minst ein av oss har 80% stilling.
Eg veit at eg er priviligert dersom eg samanliknar meg med f.eks aleinemødre, men vi er absolutt ikkje rike. Og bortskjemt er eg i alle fall ikkje.

Og det er en nyanseforskjell på at en med doktorgrad jobber 80 % og på at 40 % av alle kvinner i arbeidsfør alder (tall fra hukommelsen) jobber ingenting eller bittelitt.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Og det er en nyanseforskjell på at en med doktorgrad jobber 80 % og på at 40 % av alle kvinner i arbeidsfør alder (tall fra hukommelsen) jobber ingenting eller bittelitt.

Så hvis man har doktorgrad er det greit at kvinnen er den som jobber redusert, men hvis man ikke har det må mannen gjøre det?

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Og det er en nyanseforskjell på at en med doktorgrad jobber 80 % og på at 40 % av alle kvinner i arbeidsfør alder (tall fra hukommelsen) jobber ingenting eller bittelitt.

Men eg har inntykk av du ikkje syns det er ok at kvinner jobbar 80% heller. Og dr.graden min er vel irrelevant så lenge eg ikkje tjener meir enn ein sjukepleier(inkludert tillegg)

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Så hvis man har doktorgrad er det greit at kvinnen er den som jobber redusert, men hvis man ikke har det må mannen gjøre det?

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Men eg har inntykk av du ikkje syns det er ok at kvinner jobbar 80% heller.

Det jeg har noe imot er at kvinner ikke ser til å være økonomisk likestilte.

Dersom en kvinnelig tannlege bor sammen med en mannlig vaskehjelp så er disse økonomisk likestilte dersom hun jobber deltid også. Hun er dermed ikke avhengig av mannen sin økonomisk. Og han trenger ikke gi fra seg familielivet sitt for å jobbe ekstra fordi hun ikke vil jobbe fullt.

Dersom en mannlig elektriker bor sammen med en kvinnelig frisør og de har normal bosituasjon og forbruk så må han jobbe ekstra dersom hun skal jobbe særlig redusert. Det er ikke greit når det blir en trend i samfunnet at denne løsningen velges.

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Men eg har inntykk av du ikkje syns det er ok at kvinner jobbar 80% heller. Og dr.graden min er vel irrelevant så lenge eg ikkje tjener meir enn ein sjukepleier(inkludert tillegg)

Jeg er ikke SF, men vil svare allikevel. For min del er det mye mer greit at Trude i nr 22 jobber deltid den dagen det er like sannsynlig at Truls i nr 28 også gjør det.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Og det er en nyanseforskjell på at en med doktorgrad jobber 80 % og på at 40 % av alle kvinner i arbeidsfør alder (tall fra hukommelsen) jobber ingenting eller bittelitt.

Også er det en vesentlig nyanseforskjell at statistikken vel sier at rundt 40% av kvinner i arbeidsfør alder jobber deltid. Statisitikken sier ikke at de jobber ingenting eller bittelitt, bare at de ikke jobber 100%. Å jobbe 99% er å ikke jobbe deltid.

[rine]

Jeg har jobbet deltid, og jeg kunne hatt råd til det igjen, (ser ikke poenget nå som jeg har store barn) men vi har ikke hytte på fjellet, to biler, eller stadige helgeturer hit og dit. Det handler om prioritering. Selv om jeg vet at ikke alle har råd til å prioritere, så har faktisk veldig mange det.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Poenget mitt er at de som kan velge å jobbe deltid uten at mannen jobber seg til døde og uten at de trenger gi avkall på noenting virker helt verdensfjerne på meg. Ok - det er noen som kan det, men disse er da virkelig ikke normen. Normen er at de fleste i dette landet har temmelig normale lønninger. Og en slik normal lønn holder ikke til å forsørge seks mennesker med fritidsaktiviteter og det hele - det er rett og slett ikke nok penger. Så kan man si at penger ikke er viktig så mye man vil - men når man mangler penger til elementærting så er det ikke mer å diskutere - penger ender opp som et av de viktigste behovene man da har.

Om man velger bort å eie luksushytte for å heller være hjemme og ikke jobbe - greit. Men da må man innse at man er i en gruppe med bedre råd enn folk flest og slutte å late som om de valgene man selv tar rett og slett er tilgjengelige for folk flest.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har jobbet deltid, og jeg kunne hatt råd til det igjen, (ser ikke poenget nå som jeg har store barn) men vi har ikke hytte på fjellet, to biler, eller stadige helgeturer hit og dit. Det handler om prioritering. Selv om jeg vet at ikke alle har råd til å prioritere, så har faktisk veldig mange det.

Helt på linje med Rine her. Det er veldig mange i Norge som KAN prioritere. Og det er ikke bare de med millioninntekter. Noen klarer å fore hele familien på 3-4000 i mnd, da har de 5000 mer å rutte med i måneden enn meg. Det er en 20 % stilling, det. Hvis vi hadde valgt å kjøpe et hus til en million mindre; 5000 til i måneden, og 20% til ned i stilling. Det er ikke alltid snakk om å gi avkall på livsnødvendige saker, men å prioritere fritid framfor (unødvendig) komfort.

Nei, det er ikke ALLE som kan gjøre disse prioriteringene, men ganske mange par med normale inntekter kan fint leve på en lavere totalsum enn de gjør i dag. Hvis de velger å gjøre det, så ser ikke jeg helt problemet med det. Problemet oppstår idet de velger at fruen skal være den eneste som går ned i lønn, uten å reflektere noe mer over det.

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Helt på linje med Rine her. Det er veldig mange i Norge som KAN prioritere. Og det er ikke bare de med millioninntekter. Noen klarer å fore hele familien på 3-4000 i mnd, da har de 5000 mer å rutte med i måneden enn meg. Det er en 20 % stilling, det. Hvis vi hadde valgt å kjøpe et hus til en million mindre; 5000 til i måneden, og 20% til ned i stilling. Det er ikke alltid snakk om å gi avkall på livsnødvendige saker, men å prioritere fritid framfor (unødvendig) komfort.

Nei, det er ikke ALLE som kan gjøre disse prioriteringene, men ganske mange par med normale inntekter kan fint leve på en lavere totalsum enn de gjør i dag. Hvis de velger å gjøre det, så ser ikke jeg helt problemet med det. Problemet oppstår idet de velger at fruen skal være den eneste som går ned i lønn, uten å reflektere noe mer over det.

Jepp.

[007]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Problemet oppstår idet de velger at fruen skal være den eneste som går ned i lønn, uten å reflektere noe mer over det.

Jepp - godt skrevet. Jeg blir helt matt når en prøver å skylde på at kvinner tåler mindre o.l - det hender rett og slett at kvinner bare følger strømmen uten å tenke seg om, og det bør en snu på. Slik at det ikke blir opplest og vedtatt at kvinner kan redusere stillingen sin og bli forsørget, mens menn kan det ikke.

Jeg har selv jobbet redusert (vi hadde ikke full barnehageplass), og det uten at jeg hadde særlig lyst. Men i og med at mannen hadde like lite lyst som meg og han tjente mest, så ble det sånn. Og jeg reflekterte faktisk ikke så mye over det før mange år etterpå.

(Jeg synes ikke det er smart om det er mannen som ikke er likestilt med partneren sin også altså - men det er så langt ikke et samfunnsmønster.)

[Chanett]

Jeg vil ikke ha noe problem med å bo i samme område, betjene lån på en liten bolig og jobbe 80%. Kan jeg kalle meg økonomisk uavhengig, da?

[Maverick]

Åkei. Jeg gir meg.

Akkurat nå drømmer jeg om å bli forsørget av en mann. :vurderer å hoppe ut vinduet:

[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Åkei. Jeg gir meg.

Akkurat nå drømmer jeg om å bli forsørget av en mann. :vurderer å hoppe ut vinduet:

Fnis. Jeg skal jobbe 40% i høst, forsørget helt av meg selv, men likevel er jeg jo med på å gi kvinner et dårlig rykte hos arbeidsgivere. (Jeg skal studere 100% da, men det teller liksom ikke, det er så lett i forhold til jobben min. )

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Åkei. Jeg gir meg.

Akkurat nå drømmer jeg om å bli forsørget av en mann. :vurderer å hoppe ut vinduet:

Kjenner følelsen.

[Kitty Bastard]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Åkei. Jeg gir meg.

Akkurat nå drømmer jeg om å bli forsørget av en mann. :vurderer å hoppe ut vinduet:

Min oldemor mente at hvis man først skal la seg bli forsørget av noen, kan man like greit velge en kvinne.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

Min oldemor mente at hvis man først skal la seg bli forsørget av noen, kan man like greit velge en kvinne.

Poeng. Jeg beklager min tradisjonelle kjønnsholdning der.

Men jeg hadde foretrukket en mann, altså.