Planleggingsdag i barnehagene, ansatte fri?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Noe jeg forøvrig faktisk tror man kunne trengt i skoleverket, er noen som følger opp de som er helt nye i gamet litt og hjelper dem litt med hva som er "godt nok". Det tror jeg hadde vært nyttig - ofte trenger nyutdannede det i alle jobber egentlig. Siden lærerjobben kan være litt "ensom" (litt avhengig av teamorganisering), er det lett at helt nye jobber livet av seg i stillhet.

Akkurat det er en utfordring som gjelder alle typer unge arbeidstakere i alle typer jobber, og jeg for min del er slett ikke sikker på at det er feil at unge arbeidstakere jobber fletta av seg for å lykkes når man er ny i arbeidslivet.

Den der "jobbe bare til det er godt nok", er en luksus som eldre arbeidstakere kan unne seg, nettopp fordi man har opparbeidet seg nok erfaring til å få gode resultater uten å jobbe like hardt og fordi man har opparbeidet seg nok kunnskap til å vite hvor grensen for godt nok. Og måten man fikk denne kunnskapen på, var jo nettopp ved å jobbe som fy for å perfeksjonere seg da man var fersk i arbeidslivet.

Jeg har sluttet å forberede meg hele natten før viktige presentasjoner, men den viktigste grunnen til at jeg kan det, er jo at alle de nettene jeg jobbet for ti år siden har gjort meg så dyktig at jeg ikke trenger det lenger. Jeg føler ikke lenger at jeg trenger å yte 100 % for å gjøre jobben godt nok. 80 % er mer enn bra nok nå, men da skal det legges til at 80 % av innsatsen i dag fremdeles gir et bedre resultat enn 100 % av innsatsen for ti år siden.

Med andre ord: ferske arbeidstakere har jevnt over bare godt av å strekke seg mot perfeksjonisme. Innen rimelighetens grenser, så klart.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Akkurat det er en utfordring som gjelder alle typer unge arbeidstakere i alle typer jobber, og jeg for min del er slett ikke sikker på at det er feil at unge arbeidstakere jobber fletta av seg for å lykkes når man er ny i arbeidslivet.

Den der "jobbe bare til det er godt nok", er en luksus som eldre arbeidstakere kan unne seg, nettopp fordi man har opparbeidet seg nok erfaring til å få gode resultater uten å jobbe like hardt og fordi man har opparbeidet seg nok kunnskap til å vite hvor grensen for godt nok. Og måten man fikk denne kunnskapen på, var jo nettopp ved å jobbe som fy for å perfeksjonere seg da man var fersk i arbeidslivet.

Jeg har sluttet å forberede meg hele natten før viktige presentasjoner, men den viktigste grunnen til at jeg kan det, er jo at alle de nettene jeg jobbet for ti år siden har gjort meg så dyktig at jeg ikke trenger det lenger. Jeg føler ikke lenger at jeg trenger å yte 100 % for å gjøre jobben godt nok. 80 % er mer enn bra nok nå, men da skal det legges til at 80 % av innsatsen i dag fremdeles gir et bedre resultat enn 100 % av innsatsen for ti år siden.

Med andre ord: ferske arbeidstakere har jevnt over bare godt av å strekke seg mot perfeksjonisme. Innen rimelighetens grenser, så klart.

Kjenner meg igjen, og signerer.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Akkurat det er en utfordring som gjelder alle typer unge arbeidstakere i alle typer jobber, og jeg for min del er slett ikke sikker på at det er feil at unge arbeidstakere jobber fletta av seg for å lykkes når man er ny i arbeidslivet.

Jeg synes ikke det er feil at man står litt ekstra på, men jeg fikk faktisk litt veiledning på dette da jeg selv var ny i arbeidslivet, og jeg tror faktisk ikke at skolen hadde hatt vondt av å tipse nye lærere om at det er lov å være LITT pragmatisk i ny og ne. Det blir nok å gjøre uansett.

Jeg startet selv med en som slet seg ut, gikk rett i bunn, tok alt personlig, ble sykmeldt, kom aldri tilbake i læreryrket. Ingen hjalp henne med å kutte ned. Der mistet skolen en god lærer altså. Og hun gjorde altfor mye, virkelig, og tok alt som ikke gikk maks veldig personlig.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tenker at lærere som sier at de jobber utrolig mye mer enn det de faktisk får betalt for gjennom avspasering selv er med på å bygge opp under en del fordommer mot lærere. Sier ikke at det gjelder deg, men generelt hører jeg ofte lærere hevde dette. Jeg har for øvrig presisert mange ganger i tråden at lærere ikke jobber mindre enn andre, så jeg er ikke med på at jeg bare er med på å bygge opp fordommer.

Men sånn for å prøve å få litt fakta på bordet her, ikke bare synsing: Vi har 5 uker ferie, ikke sant? Da har vi 4 uker igjen som vi avspaserer, ja? Det er disse ukene "folk flest" har problemer med å svelge, går jeg ut fra, i og med at alle jo har fem uker ferie. Hvis vi ganger 38 t (jeg får ikke komma til å virke på kalkulatoren) med fire, lander vi på152. Det vil si at vi får sånn ca 152 timer avspasering. Det er da litt, og det kan stemme noenlunde med det jeg jobber utover normal arbeidstid i løpet av det konsentrete arbeidsåret jeg tross alt har. Jeg skal ikke banne på at jeg aldri har lagt over det- ny jobb, nyutdannet, nye fag, fører alltid til litt ekstra arbeid, men stort sett ligger jeg der jeg skal være.
Med andre ord. Jeg sier ikke at det aldri eksisterer lærere som jobber mer, men jeg synes helt ærlig det er rart om en og samme lærer går år etter år og jobber hundre timer gratis.

Dere har da ikke ni uker ferie?

Ungene mine har 190 skoledager. Dette er 38 uker. Lærerne har i tilleg fem planleggingsdager - da er vi oppe i 39 arbeidsuker.

Da er det tretten uker igjen. Minus fem uker ferie så ender vi på åtte uker mer på en lærer. Hvilket igjen gir 300 timer per år. Dermed jobber lærere altså 45 timers uker mot tretten uker ferie/avspasering. Jeg jobber rundt 50 timers uker, men la oss si at jeg jobber 45 timer jeg også sånn for å være sikker på å ikke legge på for mye. Med åtte ekstra uker arbeid så ender jeg da med 360 timer mer arbeid per år.

Jeg klager ikke på lønna jeg altså. Men jeg tror nok ikke timelønna er så hoppende ulik en lærer med fulle tillegg og ansienniteter når alt kommer til alt. Forskjellen er at læreren får mer avspasering i ferier, mens jeg får overtiden utbetalt.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Akkurat det er en utfordring som gjelder alle typer unge arbeidstakere i alle typer jobber, og jeg for min del er slett ikke sikker på at det er feil at unge arbeidstakere jobber fletta av seg for å lykkes når man er ny i arbeidslivet.

Den der "jobbe bare til det er godt nok", er en luksus som eldre arbeidstakere kan unne seg, nettopp fordi man har opparbeidet seg nok erfaring til å få gode resultater uten å jobbe like hardt og fordi man har opparbeidet seg nok kunnskap til å vite hvor grensen for godt nok. Og måten man fikk denne kunnskapen på, var jo nettopp ved å jobbe som fy for å perfeksjonere seg da man var fersk i arbeidslivet.

Jeg har sluttet å forberede meg hele natten før viktige presentasjoner, men den viktigste grunnen til at jeg kan det, er jo at alle de nettene jeg jobbet for ti år siden har gjort meg så dyktig at jeg ikke trenger det lenger. Jeg føler ikke lenger at jeg trenger å yte 100 % for å gjøre jobben godt nok. 80 % er mer enn bra nok nå, men da skal det legges til at 80 % av innsatsen i dag fremdeles gir et bedre resultat enn 100 % av innsatsen for ti år siden.

Med andre ord: ferske arbeidstakere har jevnt over bare godt av å strekke seg mot perfeksjonisme. Innen rimelighetens grenser, så klart.

Jeg er veldig, veldig enig. Det er ikke lett å bli erfaren og veldig god uten å gjøre seg sine egne erfaringer. Og dette krever mye arbeid. Jeg tror det er en bra ting.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er veldig, veldig enig. Det er ikke lett å bli erfaren og veldig god uten å gjøre seg sine egne erfaringer. Og dette krever mye arbeid. Jeg tror det er en bra ting.

Man kan fint bli veldig god og erfaren uten å jobbe seg helt til bunns. Og jeg har sittet mange hele og halve netter jeg altså, først og fremst i tidligere jobber, så det er ikke det jeg snakker om. Men med bakgrunn fra et studium der man måtte tenke litt på hva som var "godt nok", ser jeg stadig at folk som ikke er vant til noe press av den typen overhode ikke evner å prioritere eller kutte ned. Og det blir man heller ikke særlig god av.

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Man kan fint bli veldig god og erfaren uten å jobbe seg helt til bunns. Og jeg har sittet mange hele og halve netter jeg altså, først og fremst i tidligere jobber, så det er ikke det jeg snakker om. Men med bakgrunn fra et studium der man måtte tenke litt på hva som var "godt nok", ser jeg stadig at folk som ikke er vant til noe press av den typen overhode ikke evner å prioritere eller kutte ned. Og det blir man heller ikke særlig god av.

Nei, men jeg tror man likevel må gjøre seg erfaringen selv. Det er jo ikke snakk om å nekte noen hjelp eller råd, men mer om at man ikke bør ha et program for å hjelpe de ferske ned på passe nivå. Hva som er passe nivå vil jo også variere veldig. En dame jeg kjenner presterer like mye på to timer som vanlige dødelige gjør på en hel dag - hun kan jo fint levere mye mer enn mange andre og da bør hun ikke stoppes i det.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Dere har da ikke ni uker ferie?

Nei, egentlig bare 4 uker og 1 dag som er ferie.

Vel, regnet roughly; Fri siste uken i juni (1) hele juli (4) to uker i august (2) høstferie (1) vinterferie (1) påskeferie (1) Det ble visst 10.
Nå er det ikke alle som har en hel uke høstferie, eller to hele uker i august, og mange jobber jo hjemme selv om det er høst/vinterferie (undertegnede, f.eks), men du skjønner hvor jeg vil ?
Dette er grunnen til at jeg ikke tror mange lærere jobber hundre timer som de ikke får avspasert, men det er selvfølgelig lov å være uenig med meg.

[oslo78]

Det er så mange kompliserte regnestykker her.

Enkelt sagt: Lærere skal jobbe 1687,5 timer i året. Det er årsverket til en lærer - hvorfor det er akkurat det timeantallet må dere spørre noen andre om. Disse timene kan jobbe s når som helst, men i prinsippet skal de avvikles i løpet av elevenes skoleuker pluss en 39. uke som er avsatt til planlegging.

Alle timer utover 1687,5 timer er tid man jobber gratis. Man trenger ikke tenke på avspasering slik eller sånn, man skal gjøre årsverket sitt innenfor disse timene. Så hvis man fører regnskap og kommer over dette tallet, jobber man for mye. Fører man regnskap og kommer under dette tallet, jobber man for lite. Ikke vanskelig i det hele tatt. For å gjøre det litt mer oversiktlig kan man gjøre det om til gjennomsnittlige uker, og det betyr at man skal jobbe noe over 43 timer i uka gjennnomsnittlig for å komme opp i de timene et årsverk innebærer.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Nå har du glemt å trekke fra alle de dagene som er fri for oss alle. 1. juledag, 2. juledag, 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, Kr. Himmelfart, 1. pinsedag, 1. mai, 17.mai. 2 uker faktisk.

Du mener alle unntatt de av oss som går i beredskap?


Ok. Jeg regna feil.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Nå har du glemt å trekke fra alle de dagene som er fri for oss alle. 1. juledag, 2. juledag, 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, Kr. Himmelfart, 1. pinsedag, 1. mai, 17.mai. 2 uker faktisk.

Fri for oss alle, du liksom.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Nå har du glemt å trekke fra alle de dagene som er fri for oss alle. 1. juledag, 2. juledag, 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, Kr. Himmelfart, 1. pinsedag, 1. mai, 17.mai. 2 uker faktisk.

Oss alle?

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Nå har du glemt å trekke fra alle de dagene som er fri for oss alle. 1. juledag, 2. juledag, 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, Kr. Himmelfart, 1. pinsedag, 1. mai, 17.mai. 2 uker faktisk.

Hvem er i denne sammenheng "alle" ?

[Maverick]

Elleve uker ferie! :sukker henført:

[Katta]

Er det rart at vi andre ikke skjønner hvor mye og hvordan lærere jobber når dere ikke er enige om det selv engang?

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er det rart at vi andre ikke skjønner hvor mye og hvordan lærere jobber når dere ikke er enige om det selv engang?

Nei, det er ikke rart. Jeg har jobbet som tillitsvalgt i flere år, så jeg tror jeg synes at dette er litt enklere enn det egentlig er...

[rine]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Nei, det er ikke rart. Jeg har jobbet som tillitsvalgt i flere år, så jeg tror jeg synes at dette er litt enklere enn det egentlig er...

Litt hjernevasket med andre ord.

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er det rart at vi andre ikke skjønner hvor mye og hvordan lærere jobber når dere ikke er enige om det selv engang?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er det rart at vi andre ikke skjønner hvor mye og hvordan lærere jobber når dere ikke er enige om det selv engang?

Hvis jeg skal være helt ærlig så har jeg ikke helt styring på dette jeg heller. Men vi jobber ikke mindre enn andre i "vanlige" jobber som har 100 % stilling. Så jeg har ikke spesielt dårlig samvittighet for at jobben min er som den er.

[Katta]

Det er noen spørsmål som begynner å bli litt uklare for meg (og jeg som trodde jeg hadde skjønt det).

1. Hvor mange timer i året jobber en lærer hvis man ser bort fra ubetalt overtid? Altså antall timer årsverket utgjør?
2. Har lærere tariffavtalt ferie i tillegg til den lovbestemte?
3. Er det eller er det ikke en differanse på lærerårsverk og et gjennomsnitsårsverk mhp antall timer i løpet av et år?

Jeg tror forøvrig det kan være lurt av lærere også å adoptere legenes "gjennomsnittsberegning av arbeidstid" og "0-timersuker" istedenfor å kalle det avspasering, fordi avspasering i de flestes vokabular innebærer at man har jobbet overtid på et tidspunkt som man så tar ut i avspasering. Og da skurrer det litt når alle lærere skal ha den type tid tilsvarende nøyaktig likt antall dager hvert eneste år.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er noen spørsmål som begynner å bli litt uklare for meg (og jeg som trodde jeg hadde skjønt det).

1. Hvor mange timer i året jobber en lærer hvis man ser bort fra ubetalt overtid? Altså antall timer årsverket utgjør?
2. Har lærere tariffavtalt ferie i tillegg til den lovbestemte?
3. Er det eller er det ikke en differanse på lærerårsverk og et gjennomsnitsårsverk mhp antall timer i løpet av et år?

Jeg tror forøvrig det kan være lurt av lærere også å adoptere legenes "gjennomsnittsberegning av arbeidstid" og "0-timersuker" istedenfor å kalle det avspasering, fordi avspasering i de flestes vokabular innebærer at man har jobbet overtid på et tidspunkt som man så tar ut i avspasering. Og da skurrer det litt når alle lærere skal ha den type tid tilsvarende nøyaktig likt antall dager hvert eneste år.

1) 1687,5 timer
2) Nei. Vi har tariffestet 4 uker og 1 dag ferie.
3) Ja. Et vanlig årsverk er vel 1750 timer i mange yrker.

Enig i det siste du skriver.