Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Så det er mer fritt å velge noe en egentlig ikke vil, men som man igrunn ikke vet om man vil, av solidaritet til de som er sikker på at de handler fritt fordi de velger det motsatte av "tradisjonelt"?

Nei. Men man må bare ikke gå og tro at man tar beslutninger helt løsrevet fra hvem man er og hvor man kommer fra, liksom.

Jeg har valgt et av de to mannsdominerte fagene i humaniorakretsen. Jeg gjorde det fordi jeg vokst opp i en familie som synes menn er kule og damer er teite, og for å få det minste snev av respekt til tross for mitt kjønn måtte jeg derfor velge mannsdominert. Jeg var ikke bevisst på det da beslutningen ble tatt, men jeg ser det nå. Og jeg er ikke den eneste datteren som har gjort dette for å glede min far. (Uten at det hjalp det spor).

Jeg hadde lyst på den utdanningen, altså. Og jeg trives med den. Men det var ikke et fritt valg på individuelt grunnlag, selv om jeg trodde det den gangen. Det at man tar betingede valg, degraderer oss ikke som mennesker, altså. det bare hjelper oss å forstå.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nei. Men man må bare ikke gå og tro at man tar beslutninger helt løsrevet fra hvem man er og hvor man kommer fra, liksom.

Jeg har valgt et av de to mannsdominerte fagene i humaniorakretsen. Jeg gjorde det fordi jeg vokst opp i en familie som synes menn er kule og damer er teite, og for å få det minste snev av respekt til tross for mitt kjønn måtte jeg derfor velge mannsdominert. Jeg var ikke bevisst på det da beslutningen ble tatt, men jeg ser det nå. Og jeg er ikke den eneste datteren som har gjort dette for å glede min far. (Uten at det hjalp det spor).

Jeg hadde lyst på den utdanningen, altså. Og jeg trives med den. Men det var ikke et fritt valg på individuelt grunnlag, selv om jeg trodde det den gangen. Det at man tar betingede valg, degraderer oss ikke som mennesker, altså. det bare hjelper oss å forstå.

Ja, det vet jeg. Vi påvirkes og formes av det rundt oss. Å tro at man ikke er et produkt av omgivelsene er naivt. Men jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre med det. Altså hva er det vi diskuterer eksakt. Jeg og mannen har som nevnt tidligere byttet roller, og han har prøvd seg som hjemmeværende. vi fikk ingen blikk eller bemerkninger fra de rundt oss, det var ikke noe spesielt med situasjonen, tydeligvis, og det var helt naturlig for oss å prøve og teste ut litt.

Anyhu, jeg trivdes mye mer i rollen, og er den som kan sitte å se på magiske lillebror i en halvtime i strekk, og bare kommunisere med mannen i form av "se så vakker han er, da!!". Jeg er bare helt oppslukt, og selv om mannen titter bort på oss og holder blikket noen sekunder, skjønner jeg at han ikke akkurat deler min iver. Det betyr ikke at jeg elsker lillebror mer, jeg er bare veldig, veldig intens. Nå har jeg pratet meg litt bort her, men poenget mitt er at jeg trives som deltidsansatt, men skal naturligvis øke min stillingsprosent når barna blir litt større. Jeg synes refleksjon er bra i alle situasjoner, men ønsker likevel at individene skal få velge fritt helt uavhengig av bakgrunnen de måtte ha for valgene sine.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre med det.

Jeg for min del tenker ikke at du skal gjøre noe som helst med det. Det er som om vi skulle ha diskutert krigen i Afganistan, hvis jeg var klar over at det var et kjempeproblem med for lite helsearbeidere der nede (jeg vet ikke, dette er et fiktivt eksempel), så hadde jeg ikke forventet meg at du personlig skulle dra ned dit. Men jeg hadde forventet meg at du var enig med meg i at det var problematisk at det var lite helsearbeidere der nede.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg for min del tenker ikke at du skal gjøre noe som helst med det. Det er som om vi skulle ha diskutert krigen i Afganistan, hvis jeg var klar over at det var et kjempeproblem med for lite helsearbeidere der nede (jeg vet ikke, dette er et fiktivt eksempel), så hadde jeg ikke forventet meg at du personlig skulle dra ned dit. Men jeg hadde forventet meg at du var enig med meg i at det var problematisk at det var lite helsearbeidere der nede.

Men hvis det er tilfelle - og målet eller ønsket ikke er at jeg øker min stilling, eller at mannen reduserer sin i stedet - hva er da poenget? Å rynke på nesen over det andre foretar seg, og kalle dem en del av Problemet? Jeg trodde hensikten med denne diskusjonen var at ingen kvinner bør jobbe redusert, at man av solidariske hensyn bør sende riktige signaler og tenke pensjonspoeng. Jeg har heller ingen ting til overs for kvinner som sitter på bar bakke skulle mannen stikke av en dag, men jeg har ikke inntrykk av at noen av deltagerne i denne debatten er på det nivået.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Hvis du med 'samfunnet' mener Norge vil jeg gjerne se denne påstanden dokumentert.

Det stemmer det som Mim sier: arbeidsmarkedet er veldig kjønnsdelt i Norge. Dette er grundig dokumentert i en rekke seriøse forskningsprosjekter. Selvsagt er ikke Norge unikt i forhold til resten av verden: dette er trekk man finner i en rekke vestlige land, men Norge ligger i ytterpunkter av den skalaen uansett.

I India og tilsvarende asiatiske land, er det for eksempel veldig, veldig mye større andel av kvinnelige teknologistudenter enn det er i Norge. En viktig grunn til dette er trolig at indiske kvinner ikke har råd til den luksusen det er å utdanne seg til lavtlønnsyrker, hvis de er skoleflinke nok til å kunne unngå det.

Jeg har masse dokumentasjon på dette, men ikke fra iPhone. Jeg skal se hva jeg kan grave opp senere.

[Harriet Vane]

Jeg mente overhodet ikke å hersketeknikke deg, Mauser, jeg trodde virkelig at enhver avisleser hadde fått med seg at samme hvor mange "velg utradisjonelt"-prosjekter/kampanjer/aktiviteter man kjører på med, så blir jentene hjelpepleiere og sykepleiere og gutta blir snekkere og ingeniører.

[Mauser]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det stemmer det som Mim sier: arbeidsmarkedet er veldig kjønnsdelt i Norge. Dette er grundig dokumentert i en rekke seriøse forskningsprosjekter. Selvsagt er ikke Norge unikt i forhold til resten av verden: dette er trekk man finner i en rekke vestlige land, men Norge ligger i ytterpunkter av den skalaen uansett.

I India og tilsvarende asiatiske land, er det for eksempel veldig, veldig mye større andel av kvinnelige teknologistudenter enn det er i Norge. En viktig grunn til dette er trolig at indiske kvinner ikke har råd til den luksusen det er å utdanne seg til lavtlønnsyrker, hvis de er skoleflinke nok til å kunne unngå det.

Jeg har masse dokumentasjon på dette, men ikke fra iPhone. Jeg skal se hva jeg kan grave opp senere.

Så når vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge, så er det fordi vi kan? Det stemmer jo forsåvidt med Mims linker.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det stemmer det som Mim sier: arbeidsmarkedet er veldig kjønnsdelt i Norge.

Jeg vet at det er slik, men er ikke dette også fordi vi har en veldig høy andel kvinner som er i jobb? I en del andre land er det jo slik at enten er du mamma, eller så er du karrierekvinne. (Italia, er vel typisk slik. Får du en unge er du ute av dansen)

[kie]

Jeg bare lurer på en ting. Og det er et oppriktig spørsmål, altså.
Men dere som jobber 100% begge to og avhjelper situasjonen med vaskehjelp, au pair etc. Ansetter dere da menn til disse stillingene?

[Malama]

Men om det er slik fordi vi har luksusen ved å ha råd til å velge å bli sykepleier selv om man har gode nok karakterer til å bli ingeniør, er det da et tegn på at alt er så ille kjønnsdelt av dype tradisjoner, eller at man muligens velger av interesse?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Men om det er slik fordi vi har luksusen ved å ha råd til å velge å bli sykepleier selv om man har gode nok karakterer til å bli ingeniør, er det da et tegn på at alt er så ille kjønnsdelt av dype tradisjoner, eller at man muligens velger av interesse?

Interesser er jo veldig kjønnsrollestyrt.

[Malama]

Ja, det er de, men er det på noen måte mindre frie valg at norske kvinner blir sykepleiere, enn at indiske blir ingeniører. Muligens er det mer "likestilt", men slett ikke mindre bekymringsfullt i mine øyne.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Ja, det er de, men er det på noen måte mindre frie valg at norske kvinner blir sykepleiere, enn at indiske blir ingeniører. Muligens er det mer "likestilt", men slett ikke mindre bekymringsfullt i mine øyne.

Men hva er det du snakker om nå? Det er da ingen som har tenkt å tvinge norske kvinner til å bli ingeniører? Det blir da helt meningsløst å diskutere om man skal komme med slike hypotetiske problemstillinger.

Poenget er vel at det er ønskelig at folk kan få velge utdannelse etter sine evner, dvs at en jente som hadde passet godt som ingeniør hadde valgt det heller enn sykepleier, men at en jente som passer godt som sykepleier hadde valgt det. Om vi ikke kan være enig i at det hadde vært det beste så skjønner jeg ikke helt hvilket nivå man skal prøve å diskutere på en gang.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men hva er det du snakker om nå? Det er da ingen som har tenkt å tvinge norske kvinner til å bli ingeniører? Det blir da helt meningsløst å diskutere om man skal komme med slike hypotetiske problemstillinger.

Poenget er vel at det er ønskelig at folk kan få velge utdannelse etter sine evner, dvs at en jente som hadde passet godt som ingeniør hadde valgt det heller enn sykepleier, men at en jente som passer godt som sykepleier hadde valgt det. Om vi ikke kan være enig i at det hadde vært det beste så skjønner jeg ikke helt hvilket nivå man skal prøve å diskutere på en gang.

Jeg er helt enig i det, spørsmålet mitt var mer på hvorvidt det på noe vis kan anses som mindre bekymringsfullt (siden det at vi har et mer kjønnsdelt arbeidsmarket en india ble trukket frem som et tegn på hvor ille det er her) at indiske jenter som hadde passet godt som sykepleier blir ingeniør dersom karakterene tilsier at hun kan, selv om det ikke er det hun ville trives med, men den utdannelsen kan hun klare, og hun er avhengig av å tjene best mulig?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Jeg er helt enig i det, spørsmålet mitt var mer på hvorvidt det på noe vis kan anses som mindre bekymringsfullt (siden det at vi har et mer kjønnsdelt arbeidsmarket en india ble trukket frem som et tegn på hvor ille det er her) at indiske jenter som hadde passet godt som sykepleier blir ingeniør dersom karakterene tilsier at hun kan, selv om det ikke er det hun ville trives med, men den utdannelsen kan hun klare, og hun er avhengig av å tjene best mulig?

Altså, jeg er enig i at kvinners stilling i India ikke er noe særlig ålreite.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Jeg er helt enig i det, spørsmålet mitt var mer på hvorvidt det på noe vis kan anses som mindre bekymringsfullt (siden det at vi har et mer kjønnsdelt arbeidsmarket en india ble trukket frem som et tegn på hvor ille det er her) at indiske jenter som hadde passet godt som sykepleier blir ingeniør dersom karakterene tilsier at hun kan, selv om det ikke er det hun ville trives med, men den utdannelsen kan hun klare, og hun er avhengig av å tjene best mulig?

Hvis du leser artikkelen jeg lenker til, så ser du at det ikke er tilfelle at indiske jenter blir teknologer mot sin "overbevisning".

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Men om det er slik fordi vi har luksusen ved å ha råd til å velge å bli sykepleier selv om man har gode nok karakterer til å bli ingeniør, er det da et tegn på at alt er så ille kjønnsdelt av dype tradisjoner, eller at man muligens velger av interesse?

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Ja, for jentene trenger ikke å ta ansvar for egen økonomi, for de blir forsørget av menn og /eller staten.

Jeg leser en bok om skam nå, og der fremholdes det at det er få ting menn skammer seg over, men å ikke være i stand til å forsørge familien er en av de få tingene. Det er en stor del av Det Å Være Mann, og heterofile kvinner vil vel mer eller mindre ubevisst skaffe seg menn som tjener mer enn seg/mennene vil skaffe seg damer som tjener mindre enn seg, skik at de innbyrdes forskjellene i et parforhold er riktige, uansett om damen i forhold A tjener mer enn mannen i forhold B.

Det blir vel som høyde, kanskje, de kjempehøye damene finner jo gjerne enda høyere menn. Fordi menn skal være høyere enn damer jfr. myten om hva som gjør en mann til en mann, og i følge min datter på 8. Da vi utfordret henne på hvorfor, så visste hun ikke sikkert, men det var jo sånn overalt og hun kjente ingen damer som var høyere enn kjæresten sin. Bortsett fra tante N, hvis hun brukte høye hæler.

@Skremmern; jeg tror det er det eneste man kan gjøre, konstant ta opp "vedtatte" sannheter, se på dem, diskutere dem, spørre om hvorfor det er slik, dra barna med i i diskusjoner om Sannheten og være nysgjerrige på hvorfor ting er skrudd sammen som det er.

Jeg er ingeniør. Jeg er høyere enn mannen min og feitere. Jeg tjener mer også. Og til tross for at han har god utdannelse som kan gi mange penger så fokuserer han stadig i retning av jobber med humanitært snitt.



Enten er vi nyskapende og kule, eller så bør jeg skifte nick til Brünhilda.

[Mauser]

Eller kjønnsstyrt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Eller kjønnsstyrt.

Antagelig er det en blanding. Jeg tror at i et helt kjønnsnøytralt sammfunn så kan det godt hende at man hadde hatt skjevfordelig likevel på en del yrker, som hadde gjenspeilet biologiske kjønnsforskjeller.

Problemet med å diskutere biologiske kjønnsforskjeller er at folk som har skikkelig trua på at det er hele forklaringen og som undervurderer betydningen av kjønnsrollemønster tror at evner er rent enten-eller variable, istedet for at det er som vekt f.eks. Det er flere menn enn kvinner som veier 140 kg, men om en kvinne faktisk veier 140 kg så gjør hun det. Sånn for å sammenligne med IQ eller logisk evne eller omsorgsevne whatever.

[Teofelia]

Se for eksempel side 15 i presentasjonen jeg linker til over. Den viser atover 80 % av jenter i Uganda kunne tenke seg en jobb innen teknologi, mens bare 11 % av norske jenter kunne tenke seg det samme. Tilsvarende ser man på side 13 at skandinaviske gutter er de som minst vil "jobbe med mennesker" eller "jobbe med å hjelpe andre". Ingen andre land har så lav andelav gutter som ønsker en jobb innen omsorgssektoren og få andre land (med unntak av Japan, stort sett) , har så lav andel av jenter som vil jobbe med teknologi.