Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[m^2]

Jeg lurer på hva det var i min oppvekst som gjorde at sykepleier, lærer og frisør var fullstendig uaktuelt som yrke
Jeg skulle bli jagerflyger (kom ikke inn pga synet ), konsertpianistinne (gadd ikke øve nok), eller matematiker (check).

Ikke fordi _jeg_ er så interessant liksom, men det var jo åpenbart noe i oppvekst og miljø som gjorde at det ble sånn? Eller? Kanskje jeg bare ikke _har_ det kvinnelige omsorgsgenet?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Jeg lurer på hva det var i min oppvekst som gjorde at sykepleier, lærer og frisør var fullstendig uaktuelt som yrke
Jeg skulle bli jagerflyger (kom ikke inn pga synet ), konsertpianistinne (gadd ikke øve nok), eller matematiker (check).

Ikke fordi _jeg_ er så interessant liksom, men det var jo åpenbart noe i oppvekst og miljø som gjorde at det ble sånn? Eller? Kanskje jeg bare ikke _har_ det kvinnelige omsorgsgenet?

Jeg skulle bli flymekaniker. Omsorgsyrkene var out of the question.

Jeg vet hva det var som gjorde at jeg endte med å velge helt utradisjonelt ihvertfall. Det var en sterk påvirkning hjemmefra om at kvinnegreier var tull og at mannsgreier var logisk og bra. Dermed forsøkte jeg å bli så flink til å være mann som man kan når man er jente. Med det resultat at det ikke var bra nok det helle på hjemmebane såklart.

Men uansett endte jeg jo med en jobb jeg elsker da - og som fullblods kvinne til slutt. Med følelser og hele pakka. Og ChandlerBingFaktor.

[rine]

Hva var det andre typiske kvinneyrket "vi er imot?"
Og nå sitter jeg og grubler på om jeg faktisk liker jobben min, eller om jeg bare er indoktrinert til å tro at jeg liker den, og om jeg egentlig burde blitt rørlegger.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hva var det andre typiske kvinneyrket "vi er imot?"
Og nå sitter jeg og grubler på om jeg faktisk liker jobben min, eller om jeg bare er indoktrinert til å tro at jeg liker den, og om jeg egentlig burde blitt rørlegger.

Neida. Du er lærer through and through. Hadde ikke egnet deg til noe som helst annet. Beroliget nå?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Neida. Du er lærer through and through. Hadde ikke egnet deg til noe som helst annet. Beroliget nå?

Mer fornærmet enn beroliget egentlig.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Mer fornærmet enn beroliget egentlig.

Bazinga!

[Teofelia]

Kaller du deg selv målløs, Floksa?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Kaller du deg selv målløs, Floksa?

eller Enfoldig

[Elin]

Ojsann, denne har jeg ikke sett før nå.

Tilbake til hovedinnlegget:
- Ja, jeg tror noen kvinner synes det er veldig behagelig og en komfortabel "livsstil" å bli forsørget og slappe og shoppe seg gjennom en ganske innholdsløs hverdag. Eks. Jeg følger med på veeeeeeldig mange interiør-blogger... mange av disse superfine bloggene tilhører damer som shopper, møblerer, tar bilder av interiøret og barna sine og blogger om det. Jeg har også veldig mange venninner som skulle ønske de slapp jobbing dersom de hadde hatt økonomi til det. Jeg tror at økonomi er en viktig faktor til at mange kvinner ikke kan leve et liv der de blir forsørget av mannen.
- ja, jeg tror også at endel kvinner ikke liker å bli jobb-slitne, og jeg synes mange kvinner sutrer og bærer seg veldig om arbeidsdagen skrider over 8 timer flere dager på rappen... Menn er sikkert like slitne, men de sutrer mindre om det tror jeg.

Jeg kan IKKE tenke meg å bli forsørget, og jeg ønsker å jobbe selv ettersom jeg liker å være ute blant masse folk. Derimot skulle jeg gjerne dele hus med en mann som kunne være med og dele utgiftene mine, og det hadde ikke gjort noe at han hadde hatt bedre økonomi enn meg heller

[Erica]

Jeg valgte utradisjonelt, og gjorde det fordi jeg har en far som var svært opptatt av at jeg ikke måtte velge tradisjonelt.

[Teofelia]

Jeg er ikke uenig i at ungdom skal kunne velge utdannelse etter interesse, på ingen måte, men det er ikke gitt at man er interessert i det samme når man er 40 som da man var 19, og det er heller ikke gitt at man har så god oversikt over jobbmarkedet når man er 19 at man kan ta kvalifiserte valg.

Alle 19-åringer vet hva en frisør, lege eller lærer gjør. Eller riktigere: de tror de vet det (og tar som oftest feil). Derfor er det yrker som det er nærliggende å vurdere for 19-åringer. Mange forkaster dem, men de vet i alle fall at muligheten finnes.

Langt færre vet hva en prosessingeniør eller samfunnsforsker driver med, og derfor blir disse gjerne ikke tatt med i vurderingen i utgangspunktet.

Jeg valgte utdannelse utelukkende etter interesse - og valgte feil. Utdannelsen var fabelaktig, men jeg har aldri hatt en jobb som utdannelsen min kvalifiserer til, og vil vel egentlig ikke ha det heller. I ettertid ser jeg at jeg hadde vært bedre tjent, i forhold til å finne en jobb som interesserer meg, hvis jeg hadde valgt en litt mer "fornuftig" utdannelse.

Selvsagt er det ikke bra å tvinge folk til å ta en revisorutdannelse hvis de brenner intenst for småbarnspedagogikk, men det bety ikke at ikke mange av de som velger svært tradisjonelt kunne trivdes like bra eller bedre om de hadde valgt noe annet i stedet. For det er ikke til å komme fra at mange velger den utdannelsen de gjør fordi de ikke kommer på at det er alternativer, og mange angrer på valget i ettertid. (Det siste gjelder alle grupper av studenter, ikke bare de som velger mest tradisjonelt altså).

[Teofelia]

Og rollemodeller er ekstremt viktig ved valg av utdannelse/yrke. Det er svært lite sannsynlig at man vil velge en utdannelse hvis man ikke vet at det finnes andre i den samme utdannelsen/yrket som man kan identifisere seg med, det være seg folk man kjenner, har kjennskap til eller sett på TV. Det i seg selv gjør at det er et problem når en yrkesgruppe er svært ubalansert i forhold til kjønn, sider, etnisitet eller hva det nå måtte være.

Er det nesten bare kvinner i barnehagene, vil det i seg selv minske gutters interesse for yrket. Har man aldri møtt eller hatt kjennskap til en kvinnelig rørlegger, vil man ganske sikkert ikke vurdere det som jente, helt uavhengig av om rørlegger er en jobb man ellers kunne ha likt godt, hadde det vært et vanlig kvinneyrke.

[Milfrid]

Esme - jeg mener ikke at kvinner eller menn SKAL velge tradisjonelt, jeg mene bare ikke at det er verdens undergang om noen gjør det fordi de gjør det av interesse det, men veldig trist om de gjør det av tradisjon. På samme måte som det er trist å velge "utradisjonelt" og ende opp misfornøyd.

Forøvrig kan jeg ikke se at noen har et fornuftig svar på hva vi gjør med det faktum at vi trenger folk i kassen på Rema, hjelpepleiere og barnehageassistenter, uten at de kan lønnes som butikksjefen, legen (eller sykelpleiern for den saks skyld og avdelingslederen. Man kan gå for lik lønn for likt arbeid (og ansvar) men lik lønn punktum vil bli særdles vanskelig å gjnnomføre. Så noen må jo gjøre disse jobbene også, og helt ærlig, jeg kan ikke se at det blir bedre sånn mht evne til å forsørge seg selv om menn har halvparten av dem. Ikke bør det gi mer repsek for yrkene heller. Så kanskje vi bare rett og slett må respektere yrkene i seg selv, uavhengig av lønn og kjønn på den som jobber? Og innse at slike yrker er viktige de også for at samfunnet skal fungere?

Altså jeg vet ikke hva som er løsningen. Om mine barn kom og sa de ville bli frisør eller tilsvarende ville jeg høyst sannsynlig tatt samme samtale med dem som min mor i sin tid tok med meg. Selv om vi aldri så mye trenger frisører.

Jeg synes bare ikke a dette er så enkelt-smenkelt som at kvinner bare bør bli leger enn sykepleiere og at flere menn bør være sykepleiere (ønsker vi virkelig det for sønnene våre, eller ville vi oppfordrer dem til å bli lege også??)

[Teofelia]

Milfrid: i mitt hode er det mer et spørsmål om å få jenter til å i det hele tatt vurdere barnelege eller barnepsykolog, når de ytrer ønske om å "jobbe med barn", samt å prøve å få gehør for at advokater og IT-konsulenter kan "jobbe med mennesker" i like stor grad som lærere. Det er nemlig som oftest langt flere veier til målet enn det 19-åringer vet, og i jenters tilfelle er alternstive veier som oftest vesentlig bedre betalt.

Ofte er det nemlig ikke et spørsmål om å velge å jobbe med det man ønsker eller å jobbe med noe man kan leve av. Veldig ofte kan man få begge, hvis man evner p tenke bare litt utenfor boksen.

[Milfrid]

Teofelia: jeg (tror jeg) forstår hva du mener men forstår ikke hvordan det løser problemet med at alle skal kunne forsørge seg uavhengig av partner, all den tid noen, uavhengig av kjønn, må ha lavtlønnsyrkene også. Og jeg for min del er lite lite interessert i at sønnen min skal bli avhengig av en framtidig partner som at datteren min skal bli det.

Men så lenge vi ikke var roboter eller synes det er ok med slaver som gjør disse jobbene så må vi akseptere at noen er avhengig av en partner for å få ting til å gå opp - enten det er en partner med samme lavtlønnede eller en partner med god lønn.

Og ja, det hadde vært fint om lavtlønnen var fordelt 50/50 mellom kjønnene. Men jeg ser ikke hvordan vi skal komme dit enkelt. For en ting er at vi oppfordrer jentene våre til å tenke utenfor boksen, iom at det innebærer mer lønn. Men vil vinoppfordre sønnene våre til det samme? Altså ikke advokaten til å jobbe med barn, men sønnen til å bli assistent i barnehage eller hjelpepleier?
Det vil ikke jeg. Dønn ærlig: jeg ønsker ikke et lavtlønnsyrker for noen av ungene mine. Og hvis flere tenker som meg blir det et problem etterhvert. For
alle kan ikke være leger, advokater og sivilingeniører.

So what then?

[Teofelia]

Og selvsagt skal man ikke bestrebe seg på å lønne alle likt. Hvorfor i alle dager skulle man gjøre det? Jeg synes det er både naturlig og riktig at en lærer tjener bedre enn en kassebetjent på Rema. Det er et spørsmål om både ansvar, arbeidsmengde og kompetanse.

Noen typer kompetanse er det mer etterspørsel etter og vanskeligere å skaffe dyktige folk til, og det vil nødvendigvis betale seg bedre enn yrker der flinke folk står i kø for jobbene. Noen har jobber som genererer penger, og de vil det naturligvis være lettere å lønne godt enn de som har jobber som bare koster penger.

Og seriøst, hvis man tross alt synes lønn er viktig, så burde man kanskje tatt det med i beregningen i utgangspunktet, og ikke sitte i ettertid og klage over at det yrket man har valgt frivillig, i full vitende om at er et lavtlønnsyrker, faktisk er dårlig betalt.

[Teofelia]

Jeg har aldri hevdet at jeg hadde en enkel løsning, har jeg?

Når det gjelder gutter i lavtlønnsyrker, så er det helt tydelig at en effektiv måte å få en yrkesgruppe opp i lønn på, er å fjerne kvinnedominsnsen. Dessuten er det ofte lettere for en mann å oppnå en anstendig lønn i et kvinneyrke enn det er for kvinner. Følgelig ville jeg vært mindre bekymret lønnsmessig om min sønn ville bli sykepleier enn om min datter ville bli barnehagepedagog. (Og nei, jeg sier ikke at det er rettferig eller riktig. Jeg bare konstaterer at det ofte er slik.)

Hvis færre valgte å utdanne seg til sykepleiere, ville det trolig på sikt løse lavtlønnsproblematikken, som igjen ville gjøre slutt på underbemanningen. Og i mellomtiden måtte kanskje helsevesnet tenke nytt, så på sikt er det ikke sikkert det ville være en så dårlig løsning, men jeg ser den ikke som sansynlig i det hele tatt, all den tid så mange 19-åringer hevder at de heller vil ha en jobb de liker enn god lønn.

[Milfrid]

Nei du har vel aldri hevdet det. Det er det vel heller ingen andre som har heller, men det hadde vært litt interessant å diskutere.

Det med at menn som velger kvinneyrker får høyere lønn henger vel en del sammen med at de ofte velger lederstillinger innen yrkene? I alle fall er de mannlige sykepleierne jeg kjenner avdelingsledere eller innehar administrative stillinger. Feks.

Ellers er det veldig trist at det skal være sånn at det må menn inn i yrket for at lønnen skal opp. Men mht å få opp lønnen så vet jeg rett og slett ikke om det er en god løsning for samfunnet som helhet. Og jeg frykter at det er større sjanse for at vi får importert arbeidskraft som jobber for mindre enn det nordmenn vil jobbe for, slik vi ser i en god del andre land.

Ellers er jeg enig i at om man velger et lavtlønnsyrke så er det litt dumt å sutre over lønna i etterkant. Man kan jo alltids diskutere om det var et reelt valg for alle, selvfølgelig.

[Toffskij]

Jeg har veldig tro på at det Teo sier, stemmer – ungdom velger yrke med et meningsløst snevert sett alternativer, og ofte uten egentlig å ane hva jobbene går ut på. Så det beste vi kan gjøre, er kanskje å vise dem det så godt som mulig, i mye større grad kombinere tradisjonell studieveiledning med åpne dager på lærestedene og besøk på typiske arbeidsplasser. Jeg har hatt i hvert fall tre jobber jeg i utgangspunktet ikke ante at eksisterte engang, men som passet meg perfekt.