Hvordan kommuniserer du din kostholdsfilosofi?

[mammaugla]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg kan også snakke om mat og smaker. Det jeg blir litt sånn av er når det skal snakkes entusiastisk om matlaging og hvor enkelt og morsomt det er å lage sånn og sånn. Og folk (i hovedsak damer) blir helt satt ut når jeg forteller at jeg synes matlaging er stort sett ganske kjedelig (selv om det kan være morsomt en gang i blant). "Ja, men da har du ikke prøvd..." Mannen min blir aldri utsatt for sånt.

Jeg har forresten en imponerende samling kokebøker. Det jeg trenger er en kokk.

Det er der jeg er heldig. Jeg er ikke så vanvittig glad i å lage mat, men jeg har en mann som er det.
Så fordelingen hos er at han kokkelerer, jeg prater og spiser.

[Irma]

Jeg og mannen lever hovedsaklig etter lavkarboprinsippet, med noen småpauser innimellom. Ungene derimot spiser ganske ganske normalt norsk kosthold, med unntak av middagene hvor det etterhvert har blitt mer grønnsaker og kjøtt og mindre karbohydrater. De får servert poteter innimellom selv om vi voksne ikke har spist det, men har etterhvert mer eller mindre valgt bort poteter som middagstilbehør. Dessuten får de nok mer pålegg totalt sett enn før vi begynte å spise lavkarbo. Barna er ikke informert om kostholdsendringen annet enn at mamma ikke tåler så godt mel og har fått beskjed om å prøve å spise mindre av dette av doktoren, at det derfor også er brød laget av mandler/nøtter eller hjemmelaget knekkebrød på bordet. I hverdagen er det stort sett bare middagen vi får sammen alle sammen, i helgene får de ofte det samme som oss til lunsj (kjøtt/grønnsaker/egg/salat). Kostholdet er derfor ikke så sært at det behøver å forklares nærmere, føler jeg. En ting jeg har vært ganske streng på er "voksensukker", dvs. sukkererstatninger. Jeg har ikke ønsket at barna skulle få i seg det i det hele tatt før fylte tre, og helst ikke etterpå heller. Ellers har vi periodevis vært flinke til å lage mat fra bunnen av.

Overfor barna føler jeg at vi er ganske avslappet når det kommer til kostholdet. Vi snakker aldri om kostholdsfilosofi ovefor dem, men vi snakker om at det er viktig med variert god og sunn mat for at musklene skal vokse og at man skal vokse seg større. Dette kommer gjerne fram hvis vi ser at de spiser ensidig, f.eks kun spiser av pastaen.

Sånn ellers så er jeg forholdsvis åpen om at jeg lever lavkarbo, og møter jeg folk som lever lavkarbo så synes jeg det er gøy å utveksle erfaringer og tips. Jeg kan godt skjønne at dette virker irriterende og usjarmerende på andre som ikke lever lavkarbo. For meg har lavkarbo vært en aha-opplevelse helsemessig. F.eks har jeg slitt med mageproblemer hele livet, noe som mer eller mindre forsvinner når jeg lever lavkarbo. Så jeg deler av egne erfaringer. Samtidig så vet jeg at jeg sikkert har hatt ekstra god effekt av lavkarbo på grunn av insulinresistens (og magetrøbbelet), og at for mange vil det være nok med å stramme inn på godis og fett for å oppnå ønsket helseeffekt. Så selv om jeg deler av egne erfaringer er jeg veldig klar på at det står like stor respekt av å ha oppnådd helseforbedringer av Grete Roede eller hva det måtte være. (Ok, ikke babymatkuren da. )

[Frost]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Det er jo en kjennsgjerning at innenfor kosthold forandrer vitenskapen seg, og det som var anbefalt i går kan like gjerne stå på fy-lista i dag. I tillegg viser ofte ulike forskning til helt forskejllige resultater, et eksempel er kunstig søtningsstoff.

Finnes det forskning som gir positive resulater når det gjelder kunstig søtningsstoff?

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Frost, her.

Finnes det forskning som gir positive resulater når det gjelder kunstig søtningsstoff?

Det vet jeg ærlig talt ikke, det er ikke noe jeg har engasjert meg veldig i ettersom jeg ikke ser vitsen i å bruke slikt i særlig utstrekning.
Jeg har i alle fall fått med meg at endel forskning på ulike kunstige og alternative søtningsstoffer gir tvetydige resultateter, noe som jo er helt vanlig i forskning.

[ullmor]

Vi er opptatt av sunn mat og lager som regel maten selv.

Fra å være opptatt av kosthold til la det bli hovedinnholdet i hverdagen er det langt. Det er bra å lære ungene opp til å bli kostholdsbevisste og lære om hva som er bra mat for kroppen og hva som ikke er det, gjerne hvorfor også. Noe annet er det hvis det fører til at ungen vurderer andres matbokser ut fra en sunnhetsskala eller nekter å spise bestemt mat fordi han har lært at det ikke er sunt, da har det gått for langt. Likeså hvis ungen langer innpå med mat som hjemmet kommuniserer er forbudt når han er på besøk, da er det tegn på at hjemmet er for opptatt av kosthold.

[Filifjonka]

Jeg har egentlig ikke noen bestemt kostholdsfilosofi, og syns det kan være litt slitsomt med folk som er fanatiske på den ene eller det andre typen kosthold. Null sukker, mye fett, ikke det-ene-og-det-andre. Spesielt hvis misjoneringsgiret settes inn, og de blander seg opp i hva andre spiser. På SFO fikk de ett lite glass tynn saft hver fredag. Dette var noe sønnen min (og mange andre) virkelig gledet seg til, det var noe ekstra. (Vi har så å si aldri saft hjemme). Dette ble det slutt på fordi det var et par foreldre som mente det var skrekkelig med sukkeret. For meg kunne de gjerne beholdt det.

Jeg prøver å lage mest mulig variert, god og sunn mat, og syns absolutt man tåler å få servert pannekaker en gang i blant. Det ville aldri falt meg inn å problematisere hva slags mat ungen får når han er på besøk hos kamerater. Jeg sier selvfølgelig at kroppen trenger den og den maten for å vokse, men jeg vil gjerne etterstrebe et mest mulig avslappet forhold til alt som har med mat å gjøre.