Hvorfør øker andelen uføretrygdede?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av vimjer, her.

Du har helt rett i at mange hjemmeværende mødre for tredve år siden holdt ut i umulige ekteskap fordi de ikke hadde mulighet for å klare seg økonomisk etter en skilsmisse, men mener du at de som ikke vil jobbe skal få uføretrygd eller annet for å kunne klare seg økonomisk utenfor et dårlig eketeskap?

Jeg er ikke amo, men jeg vil bare si at jeg tror en del som i dag ville ha vært uføretrygdet den gangen heller var hjemmeværende. De var jo ikke noe friskere av den grunn.

[vimjer]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg er ikke amo, men jeg vil bare si at jeg tror en del som i dag ville ha vært uføretrygdet den gangen heller var hjemmeværende. De var jo ikke noe friskere av den grunn.

"En del av dem" synes jeg høres mye ut. Noen var det nok, men i min oppvekst var de fleste mødrene hjemmeværende, og jeg tror ikke at brorparten av disse damene i tredveårene ikke var friske nok til å jobbe.

[amo]

Opprinnelig lagt inn av vimjer, her.

Du har helt rett i at mange hjemmeværende mødre for tredve år siden holdt ut i umulige ekteskap fordi de ikke hadde mulighet for å klare seg økonomisk etter en skilsmisse, men mener du at de som ikke vil jobbe skal få uføretrygd eller annet for å kunne klare seg økonomisk utenfor et dårlig eketeskap?

Nei det mener jeg ikke, men jeg tror at en del av velferdsordningen vår går til å finansiere dette.Ikke nødvendigvis uføretrygd, men ulike trygdeordninger.

[Maylen]

Opprinnelig lagt inn av amo, her.

Nei det mener jeg ikke, men jeg tror at en del av velferdsordningen vår går til å finansiere dette.Ikke nødvendigvis uføretrygd, men ulike trygdeordninger.

Det er jo overgangsstønad ja, ikke uføretrygd.

[kie]

Når det gjelder hun som blogget: Det er en stor forskjell på å skrive litt om hverdagen sin (som besto i å gjøre alt hun maktet for å selv bli bedre) og å ha en kontorjobb. Hun jobbet for å komme seg ut litt hver dag, la om kostholdet og hun hadde altså en blogg der hun nesten utelukkende fokuserte på de positive tingene i livet. (Hun hadde måttet gi opp studier pga. sykdom, fysisk + depresjon).

AAP skulle jo gi så mange muligheter. Jeg mener det ville vært bedre å gi dama AAP og legge en slagplan sammen med henne, der man f.eks. oppmuntret henne til å bruke tegnetalentet sitt når hun hadde overskudd og heller logge arbeidstimer for det på meldekortet. Om det er slik at "kan du blogge kan du jobbe" bør man vel også se litt på de som er sosiale på nett på andre måter. Forum, Facebook, e-post osv. Men internett har en veldig viktig funksjon, SPESIELT for de som faller utenfor arbeidslivet i kortere eller lengre perioder.

Samfunnet som forsvant og veien tilbake - om sykdom og internett tar opp mye i den anledning. Giktbloggen sier ting veldig godt her: Et dypdykk i idiotiet

Det kan da vel ikke være slik at syke folk møter en "kan du ha livskvalitet, kan du jobbe"-holdning? Hvordan skal det hjelpe? Bloggeren Gudrun sitter ikke på WoW hele natten. Hun gir seg selv små "lekser" i å fokusere på det positive og blogger om det. Altså skriver hun ikke om gråten, smertene osv. Hun skriver kanskje om sola som varmet ansiktet da hun ruslet seg en tur.

Psykisk helse møtes litt annerledes når det gjelder rehabilitering, tror jeg. Ingen ville ha pekt på opptreningspasienter på Sunnaas og sagt "Aha! Du kan jo jobbe!" når de legger kapasiteten sin i opptreningen der. Når en deprimert pasient gjør en god jobb for å rehabilitere seg selv, derimot. Til tross for 8 måneder uten inntekt, så brukes innsatsen mot henne.

En annen ting: For meg er ikke spørsmålet hvorfor så mange mottar trygdeytelser det viktigste. For meg er det viktigere å se på andelen graderte ytelser i kombinasjon med jobb e.l. I den passive gruppen tror jeg nemlig det er mye livskvalitet å hente dersom man fokuserer litt der. Om en person har 50% uføreytelser istedet for 100% uføretrygd er det jo en bra ting, er det ikke?

NAV kan bli bedre til å se mulighetene. Også blant de som kanskje ikke fungerer i vanlig arbeidsliv. Kanskje finner man noen gründere i den gruppen som med litt inntektssikring i ryggen kan prøve ut noe som passer deres helse perfekt? At bloggeren blogget og laget flotte tegninger burde ikke utløse en "AHA! Snylter!", men en "Aha! Muligheter!"-refleks. Det skal da ikke være slik at vi har et system som belønner en passiv innstilling til egen helse og livskvalitet?

Vi har jo bloggeren bak giktbloggen som et eksempel. Han skapte sin egen deltidsstilling ved hjelp av nettaktivitet. Men det tok tid og øvelse før han kom dit.

En nær slektning av meg er etter en bilulykke avklart til 50% uføretrygd. Hun sjokkerte visst saksbehandleren ved å insistere på å heller prøve å finne en jobb hun kan fungere i 100% stilling i.

Jeg ønsker meg et NAV som i større grader er med på å se disse mulighetene og tenker litt utenfor boksen når det trengs. Man må tørre å spørre folk hva de vil med livet sitt. Ha tro på at de aller, aller fleste har håp og drømmer for livet sitt. Ikke bare et mål om passiv trygd.

[gajamor]

jeg er veldig enig med Kie. Særlig når det gjelder dette med å se muligheter og skape gründere. For det er helt sant at få arbeidsgivere vil satse på en som kanskje kan jobbe litt i ny og ne. Men hva hvis man gir dem mulighet, oppbacking og opplæring i å jobbe freelance? Det finnes mange muligheter til å tjene litt småpenger de dagene man er i form til det, særlig hvis man jobber hjemmefra og gjerne internettbasert.

Det er vanskelig å bli rik, det er vanskelig å få en inntekt man kan leve av. Men som et supplement og noe som kan gi en meningsfull hverdag, så er det veldig mange muligheter.

Et av de største hindrene for å få folk ut av uføret, er holdningen om at alle må jobbe 100% i en "orntli" jobb. Og skulle man finne på å prøve seg som selvstendig næringsdrivende, så mister man så å si alle rettigheter.

[kie]

Ok. Da vokste vi nok opp veldig forskjellig. Da jeg vokste opp var det 1 hjemmeværende i nabolaget.

Det jeg ser, når jeg jobber med eldre folk, er at en del av dem har hatt sykdom og plager som per i dag nok ville ha resultert i uførestønad, men at det den gangen var greiere å bare la være å jobbe utenfor hjemmet. Erkjennelse av nedsatt arbeidsførhet og alt som hører med er jo heller ikke noen walk in the park, så jeg kan på en måte forstå dem også.

Men man får defintivt et noe skjevt inntrykk når man jobber med folk som har helseproblemer, altså. Jeg tror bare at veksten i uføretallene også kan ha noe med en viss grad av synliggjøring.

[kie]

Legen Pernille Nyhlen har skrevet et veldig godt blogginnlegg om uførestatistikken.

Sitat:

Den mest debatterte statistikkløgnen om dagen er påstanden om at 650,000 står utenfor arbeidslivet. Ser man nærmere på tallene er virkeligheten en helt annen.
Det blir sjelden presisert på hvilken måte disse står utenfor, men det høres ut som vi har 650,000 som “går på trygd”, altså har en varig ytelse.

Sitat:

Antallet uføretrygdede øker faktisk ganske lite. Fra 2008 til 2009 økte antallet med 1,3 %, den laveste økningen siden 1996! (NAV) Og korrigerer man for endret alderssammensetning har antallet vært uendret siden 2001.

http://perpelle.wordpress.com/2010/1...og-statistikk/

[Vimsen]

Opprinnelig lagt inn av Wix, her.

Ja, hvorfor? Er vi mer syke? Tøffere arbeidsmiljø? For gode velferdsordninger? Økende andel snyltere?

Fordi vi får vondt i ryggen!

[kie]

Fra nav.no:

Sitat:

Nedsettelsen i inntektsevne skal være varig. Varighetsbegrepet innebærer ikke at nedsettelsen skal vare for alltid, men det skal kunne forutsettes at nedsettelsen vil være bestående i lengre tid.

Varig = langvarig

Det er ikke "livstid".

[Wix]

Ja, ok en kan når som helst frasi seg pengene en får i uføretrygd. Men veldig få gjør dette når de først er vant med å få gratis penger.