"Spesial"-mat eller "vanlig" mat?

[Skremmern]

Jeg skjønner også veldig godt hva du mener, hovedinnlegger (og Syrin). Jeg har en god venn som har cøliaki, og etter litt kløning i starten, tror jeg at jeg har fått det til greit. Taco er genial til alle-mat, men jeg kunne finne på å duppe skeia som lå i tomatene ned i pitabrødet mitt, og legge det tilbake i skåla. Etter litt klaskepanning og tilvenning ble jeg obs på alle sånne ting.

Jeg kaller det ikke spesialmat og ser heller ikke poenget med å kalle det noe. Har jeg laget flere ting, og vi setter oss med bordet peker jeg på tingene som er glutenfrie og sier, "det, det og det er glutenfritt" Og that's it! Jeg forstår veldig godt at det må være ufattelig kjedelig at noen alltid må lage en greie ut av alt, spesielt når maten en selv spiser ikke er spesiell i det hele tatt, den er bare ikke tilsatt gluten, f.eks.

[Teofelia]

Jeg synes det er en selvfølge å lage mat tilpasset den eller de gjestene som har allergi. Jeg synes egentlig bare det er morsomt å måtte tenke nytt av og til og ser ikke på det som ødeleggende for menyen. I romjula laget jeg en skikkelig god eggefri pannacotta, som jeg sikkert ikke hadde kommet på å prøve ellers, men som jeg allerede har laget en reprise på. (Og oppskriften var signert Hellstrøm, så det var i alle fall ikke noen stakkarslig reserveløsning.)

[Syrin]

Eg trur ikkje ein matallergiker forventar eit heilt konfirmasjonsselskap som er tilpassa allergikeren. Men mykje kan ordnast med ein telefon og litt googling. Kan vere greit å tenke litt utanfor det vanlige også.

Blå snakka jo om middag - det er ikkje veldig vanskelig å lage glutenfritt, melkefritt og eggefritt. Men kan jo hende du ikkje kan lage favorittretten. Det kan ein vel leve med den eine gongen kanskje?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Eg trur ikkje ein matallergiker forventar eit heilt konfirmasjonsselskap som er tilpassa allergikeren. Men mykje kan ordnast med ein telefon og litt googling. Kan vere greit å tenke litt utanfor det vanlige også.

Blå snakka jo om middag - det er ikkje veldig vanskelig å lage glutenfritt, melkefritt og eggefritt. Men kan jo hende du ikkje kan lage favorittretten. Det kan ein vel leve med den eine gongen kanskje?

Hvis det er snakk om en vanlig middag denne ene gangen, er det helt greit, men hvis det er snakk om flere ulike allergier hos flere personer i et større selskap, blir jeg litt svett. Å be naboene rundt her utelukker svinekjøtt, egg, melk, gluten, epler, nøtter og fisk... eller var den fisken grei nå?*husker ikke*. Da begynner det å bli komplisert.

[Syrin]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Å be naboene rundt her utelukker svinekjøtt, egg, melk, gluten, epler, nøtter og fisk... eller var den fisken grei nå?*husker ikke*. Da begynner det å bli komplisert.

Er temmelig sikker på at om du presenterer problemstillingen her inne, ville du fått forslag til full meny (og det du nevner her er da ikkje utfordrande egentlig?)

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Er temmelig sikker på at om du presenterer problemstillingen her inne, ville du fått forslag til full meny (og det du nevner her er da ikkje utfordrande egentlig?)

Joda. Men det blir ganske styrete for en som ikke er vant til å lage mat som er fritt fra diverse greier. Ingen av de vanlige tinga jeg kan lage som smaker godt vil fungere på et vis, og jeg er på bar bakke. Selv om jeg er ganske god på å prøve, men det er veldig langt utenfor komfortsonen.

[Teofelia]

Ikke invitere venner fordi de har matallergi!?

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ikke invitere venner fordi de har matallergi!?

Hvis jeg må tilpasse all mat som vurderes servert fordi noen har matallergi, så er det for meg lettere å ikke invitere dem.

Jeg har familie/venner med blant annet allergi mot soya, melk, egg, nøtter, havre, hvete, bygg, rug, og jeg har til dags dato ikke latt være å invitere dem på besøk pga allergien deres. Men så har de heller ikke vært i nærheten av å forvente at alt som ble servert var tilpasset dem.

[Teofelia]

Jeg anbefaler nettstedet http://detsoteliv.no. Der kan du søke på kakeoppskrifter som ikke skal inneholde for eksempel egg eller gluten. Det er kjempegode oppskrifter også.

[annemede]

Jeg kjenner at jeg har blitt veldig glad i Taco. Da kan hver og en ta det de måtte ønske.

[m^2]

taco er genial allergikermat

[Teofelia]

Er det virkelig så vanskelig å lage selskapsmat til allergikere altså? Man kan jo lage all verdens god mat av grønnsaker og rent kjøtt og fisk, og det tåler da de fleste? (Ja, jeg vet det finnes folk som ikke kan spise kjøtt eller fisk, men det er ikke så ofte det er i sammenheng med allergi for egg, melk og gluten.)

[Teflona]

Jeg forstår trådstarter litt. Selv er jeg litt overrasket over at så mange konstaterer at jeg ikke kan spise saus, jeg har da laget saus med maizenna mye lengre enn jeg har spist glutenfri mat.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

taco er genial allergikermat

Taco består vel omtrent bare av smaksforsterkere og kjøttdeig, så er nok ingen fare for å utløse noen reaksjoner..

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Taco består vel omtrent bare av smaksforsterkere og kjøttdeig, så er nok ingen fare for å utløse noen reaksjoner..

PST, Jeg tror en del allergikere (gluten ihvertfall) lager Taco krydderet selv for å unngå dette

[kamp]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

PST, Jeg tror en del allergikere (gluten ihvertfall) lager Taco krydderet selv for å unngå dette

Jeg spiste Santa maria taco krydderet før, men etter å ha blitt klar over MSG/smaks forsterker lager jeg selv

Utrolig mange interesange meninger her

Jeg tåler ikke sammensatte karbohydrater lenger og spiser derfor ikke kaker.. Men mamma lager fortsatt bløtkaken med glutenfri mel blanding fordi hun syns den smaker bedre enn med hvetemel.

Det samme med vafler

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

taco er genial allergikermat

Avhenger av hva man ikke tåler... For å si det sånn, mamma hadde da fått lefse eller muligens kunne hun spist den harde også, med salat, tomat og agurk. Ja, og ost da, etter den nye medisinen. Bare at den lefsa burde hun absolutt droppa om den ikke var fullkorn.

Mamma er ikke allergisk, i den forstand. Men det er en god del mat hun ikke tåler. Grunnet en tidligere sprukket magesekk og magesår. Krydder. Ja, alt krydder, hun kan nå med ny medisin bruke litt krydderurter da, det har hjulpet VELDIG. Pepper kan hun ikke lukte på engang uten magevondt. Saltfattlig levde hun fra før grunnet nedsatt nyrefunksjon. Også har vi alle sukker-begrensningene den kostholdsregulerte diabetesen inneholder. Som er mye mer enn bare sukker, ja, for vips er potet og gulrot ikke bra, ikke hvete, ikke melk. I tillegg til altså de alvorlige føringene det legger på maten at ikke noe kan krydres, ingen ferdigløsninger altså, og ettersom vi andre ofte foretrekker mat som inneholder litt mer smaksforsterkere enn minimalt med salt, så blir det gjerne til at vi lager enten to utgaver av maten, eller setter krydder på bordet, avhengig av hva slags mat det er. Men taco utgår med høye kneløft, for å si det mildt.

Jeg kjenner plutselig at min gode løsning på barnevakt ved fødsel-problematikken, som er at jeg inviterte min mor til å bo hos oss fra en ule før termin til etter fødsel, gjør meg lettere svett... Det er mer enn en grunn til at besøk av mine foreldre pleier begrenses til max ei uke...en ting er at det egentlig er nok, en annen er min noe begrensede evne til å klare å komme på stadige matløsninger som hensyntar en sart mage og diabetes, samtidig som det metter resten av husets befolkning.

Jeg ønsker helst å lage mat alle kan spise, men det hender at vi likevel lager egen mat til henne. Skal hun spise ute/hos andre må hun alltid få tilpasset mat. Jeg velger vel å kalle det tilpasset mat heller enn spesialmat, men for forholde meg til det opprinnelige innlegget her, jeg kaller nok ikke glutenfritt, melkefritt eller krydderfritt for "vanlig mat", det er spesiell mat. Eller tilpasset mat. Det er ikke vanlig. Ikke for de fleste.

Ja, hjemme hos mine foreldre er krydderfritt, lavsaltet kosthold som er diabetesvennlig blitt normalen. (så lager de det som er mer spesielt for dem, dvs det vi andre anser som normalt, når de har gjester. Min mor forventer ikke at alle spiser brokkoli og blomkål i stedet for potet og gulrot, så hun tilbrerder enkelt og greit alt sammen, så forsyner hun seg av noe, og jeg meg av noe annet, så går det greit opp. slik gjør jo jeg det her også.) Men det ER ikke normalmat likevel, det er et spesielt kosthold.

Men i forhold til det siste som er omtalt her, jeg sier selvsagt ikke til mamma at her er "raringematen din", jeg sier derimot f.eks at "dette brødet er med rugmel, det er ikke det andre der" eller "her er tomatsausen som ikke er tilsatt sukker eller annet krydder enn litt urter, den andre der er det pepper og litt chili i". (Hun ser selv forskjell på poteter og blomkål, så det trenger jeg ikke påpeke )

[Carrie]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Cøliaki vokser man normalt sett ikke av seg. Enkelte allergier og overfølsomheter kan man vokse av seg, eller bli mindre plaget av med årene. Særlig melke- og egge-allergi, tror jeg (rett meg hvis jeg tar feil).

Cøliaki er en livslang sykdom, medisinen er glutenfri kost resten av livet. Man vokser det IKKE av seg. Intoleranse for gluten kan derimot være forbigående.

Jeg har en 6-åring med cøliaki og jobber aktivt for å tilrettelegge så hun skal føle seg mest mulig normal og ikke spesiell fordi hun spiser annen mat. Å sende med matpakker på skolen er i så måte en velsignelse. Det eneste hun trenger å passe på er at det er rent der hun spiser. Hun vet at hun ikke kan smake på andres mat, men andre kan smake av henne, og det hører jeg stadig om.

Jeg lager mat som alle kan spise, og tilstreber kanskje at de glutenfrie kakene skal se litt ekstra fristende ut for hennes små venner ;-)

Har kun positive erfaringer i forhold til tilrettelegging for henne på skole/sfo og bursdager. Bidrar selv med informasjon og tips for tilrettelegging. Selvfølgelig er det ganger jeg selv ville gjort ting annerledes, men er ansvaret lagt på andre må jeg holde meg unna..
Sfo f.eks - når alle ungene får havregrøt og cøliakikeren får zpesial tomatsuppe....

[Tjorven]

Bare så det er sagt. Jeg blir oppgitt over gravide som klager på kommentarer om stor mage også. Høygravide har store mager; sånn er det. Allergikere kan ikke spise den maten jeg vanligvis spiser, altså er den spesiell for meg.

Når det er sagt så er det ikke vanskelig å lage mat til allergikere. Jeg gjør det på jevnlig basis. Det er bare litt mer å tenke på når man ikke vanligvis trenger å ta slike hensyn.

[Skilpadda]

Det er jo ikke så rart om folk kaller mat som følger spesialregler for "spesialmat", da. Kanskje særlig ikke i sammenhenger med mange typer mat og mange mennesker. Hvis man ikke har matintoleranser og annet tett innpå livet, er det jo ikke lett å huske om dagens spesialtilpasning gjaldt gluten, egg, melk, sitrus, nøtter, en kombinasjon av flere av disse eller noe helt annet. Så at man da spør den som står nærmest om dette er "spesialkaken", i stedet for å f.eks. spørre "er dette den eggefrie kaken" når det ikke finnes noen eggefri kaker, men derimot en som er gluten- og melkefri, det synes jeg ikke er noe merkelig i det hele tatt.

I et middagsselskap synes jeg man bør bestrebe seg på at alle kan spise alt som står på bordet - eller i det minste at alle kan spise nok ting til at det blir en fullstendig middag. Og da ville det være rart å peke på enkeltretter og kalle dem "spesialmat" og gjøre et stort nummer ut av at den ene gjesten skal spise noe annet enn de andre, det er jeg enig i. Men på et koldtbord kan det være mer aktuelt å merke den maten som oppfyller spesialkrav, og da blir jo denne maten "spesialmat".

Når det gjelder at folk som ikke har intoleranse ikke forsyner seg av "spesialmaten", så er jeg helt på linje med de som sier at de ville unngå det av høflighetshensyn. Det ville være veldig synd om den ene kaken som festens cøliakiere kunne spise forsvant før de rakk å forsyne seg - og hvordan skal jeg kunne vite hvor mange av gjestene den ene kaken er beregnet på? Og joda, noen lar sikkert være å smake fordi de mistenker at den ikke er like god som en "vanlig" kake. Men det synes jeg, helt ærlig, er en såpass bagatellmessig sak at man ikke bør bli fornærmet over det.

Jeg er litt på linje med Tjorven, merker jeg. Det er veldig vanskelig å vite akkurat hvordan man skal ordlegge seg slik at akkurat denne bestemte matallergikeren (eller gravide, for den del) ikke skal bli fornærmet, og det er bedre for alle parter om man prøver å tolke hverandre velvillig og se at ting stort sett er godt (eller kanskje bare helt nøytralt) ment.