Sykefravær i Norge

[Isprinsessen]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Jeg skryter av 0 %, men vi har ikke nullvisjon. Jeg er kjempestolt av at vi har kommet så langt selv om jeg jo vet at det kommer til å komme sykemeldinger. Grunnen er at før jeg overtok så lå mitt team øverst på statistikken, mest sykefravær av samtlige. Og nå er vi på null, og har vært det i flere måneder.
Nå sier de ansatte at de nå trives på jobb, at de gleder seg til å gå på jobb, at det er enkelt å komme på jobb med det de kan jobbe med fordi de vet at jeg tilrettelegger. Det synes jeg at jeg har lov og grunn til å være veldig stolt av.


Unnskyld at jeg nå blir litt personlig mot deg, men du har faktisk plikt til å være med på å lage din egen tilrettelegging, du kan ikke bare lene deg tilbake og forvente at sjefen din skal finne på hvaslags tilrettelegging du trenger, det er det faktisk bare du som kan kjenne på.
Og selvsagt krever arbeidsgiver forutsigbarhet, men forutsigbarhet er så mangt og tilrettelegging er så mangt. I ditt tilfelle ser det jo ut til at en del av tilretteleggingen burde være fleksibel arbeidstid innenfor et gitt tidsrom i løpet av dagen.
Den syke skal selvsagt ikke føle seg som en syndebukk, og det er lov å være syk, men det er og lov å være med på å ta ansvar for egen tilrettelegging og helse.

Flott at du har kommet så langt med tilrettelegging og trivsel på jobb, og jeg beklager om utsagnet mitt over kunne virke surmaget.

Flesibel arbeidstid hadde nok fungert om de hadde vært villige til å gi det.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Isprinsessen, her.

Flott at du har kommet så langt med tilrettelegging og trivsel på jobb, og jeg beklager om utsagnet mitt over kunne virke surmaget.

Flesibel arbeidstid hadde nok fungert om de hadde vært villige til å gi det.

Jeg mente ikke å angripe deg altså, men siden du tok opp noe som var personlig for deg så svarte jeg deg personlig.
Det er veldig synd hvis du har en arbeidsgiver som ikke vil og som behandler deg dårlig på grunn av at du er syk, jeg vet jo at det skjer, jeg har hatt en sånn jobb/sjef selv, men det er så langt fra måten min bedrift jobber på at jeg blir litt satt ut.
Håper du blir frisk snart.

[Maverick]

Jeg har veldig mange mennesker på jobb for firmaet jeg jobber for, og jeg er stort sett den som får telefonene om fravær, og som er ute på de forskjellige arbeidsplassene. Noen må jeg nærmest sende hjem med makt pga. skade eller sykdom, ("..men jeg VIL jobbe! ), noen ringer seg inn syke fordi de er litt slappe, har mensen eller hadde hodepine kvelden før.

Selvfølgelig er det forskjell på arbeidsmoral, og på om man står opp og kjenner etter om man har en eller annen vondt som kanskje kan gjøre dagen litt kjip, eller om man står opp og tenker "hey, jeg har kappet av meg foten - velvel - opp og frem!"

:tabloidMaverick:

[Eia]

Det er klart at diskusjonen går om sykefravær. Vi ligger høyt i Norden, og psykososiale lidelser utgjør sammen med rygg- og nakkeplager over halvparten av sykefraværet. Man må kunne debattere årsaker, ansvar og tilrettelegging vedr. fraværet når alle aspektene teller. Vondt i viljen hører også med her. :dukker:

Sitat:

=sitat Absentia:
En undersøkelse gjort av det danske Arbeidsmiljøinstituttet (AMI) viser at man kan se felles trekk ved utviklingen i sykefravær for de tre landene. Blant annet har stadig mer av sykefraværet sin bakgrunn i psykososiale årsaker. Dette er den klart sterkest voksende årsaksgruppen, og sammen med muskel- og leddsykdommer utgjør disse over halvparten av antall syketilfeller.

[Isprinsessen]

Takk! Jeg følte meg litt angrepet, men etter å ha lest innlegget ditt en gang til så ser jeg hva du mener og det var et kjempebra forslag du kom med. Ja det føles ikke godt å ha det slik det er nu, men det begynner heldigvis å bli bedre.

[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

noen ringer seg inn syke fordi de er litt slappe, har mensen eller hadde hodepine kvelden før.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Derfor er det hovedsakelig en digresjon, men menssmerter kan være grunn god nok. Jeg har gått på jobb tross vonde menssmerter. Det endte med at jeg kollapset av smerte, og lå 1,5 timer på et dogulv på jobben, før jeg klarte å ringe sjefen fra mobilen for å be om hjelp. Jeg følte meg skikkelig schtilig , og ja, jeg dro hjem så fort jeg klarte å komme meg i bilen.

Det er sikkert enkelte som like gjerne kunne godt på jobb, men tar vondten sin som en unnskyldning til å bli hjemme. Disse har jeg ikke observert i mitt yrkesliv, derimot har jeg sett mange som jobber seg syke. Det hender jeg ser kollegaer ta sykedager med lett grunn, men da ser jeg også at de jobber dette inn igjen, slik at det totalt sett går i pluss for jobben. De som er i lengre sykemeldinger vet jeg mindre om, men der jeg har kontakt nok til å vite noe ser jeg at det jobbes ekstremt målbevisst og konstruktivt mot "frisk nok".

Jeg skjønner at det må være unnasluntrere der ute, altså. Jeg ser dem bare ikke.

Derimot ser jeg det som ble påpekt i artikkelen.

Sitat:

– Dermed blir det økte krav til produktivitet for de ansatte. Ikke alle klarer å være så produktive. Nå er det mindre rom for ulønnsom arbeidskraft, understreker Westerlund.

Sist så jeg det på forsiden av en avis i dag, det var vel hvordan antall psykisk utviklingshemmede i arbeid hadde sunket drastisk de siste årene. Uten å ha fått lest mer enn overskriften tipper jeg det har en sammenheng. [TabloidBalanse]

[Mjau]

I min jobb er det knapt mulig å få tatt ut avspasering uten å ha dårlig samvittighet hele den tiden man tar ut. Det er vanskelig å gjennomføre pga allerede presset arbeidssituasjon.
Jeg jobber i barnehage, og dagen blir med ett forandret om en er borte.
Mer arbeidspress og stress på alle andre på jobb, ingen mulighet til å sette seg ned et femminutt med en kaffe når man kjenner det nesten renner over om man har en dårlig dag. Ingen mulighet for hjemmekontor, eller en stille dag på jobben.

Det er lite mulighet for tilrettelegging i praksis også. Det har jeg fått oppleve da jeg som gravid skulle prøve meg på jobb i aktiv sykemelding.

Vi har nå en del tilfeller med ting som gjør at en del av det tunge arbeidet faller på meg. Som bleieskift og påkledning feks. Tunge og stressende ting ved jobben min siden det alltid er litt hektisk rundt disse tidene. Det kjenner jeg veldig godt på kroppen min som sliter med leddsmerter ingen finner ut av.
Jeg kjenner faktisk jeg er litt på randen for tiden med alt som skjer hjemme i tillegg til mye sykdom på jobb, og jeg lengter veldig etter ferien min om tre uker.

Jeg syns ikke det er rart i det hele tatt at folk blir syke og utslitt i mitt yrke.

Måtte bare klemme inn litt selvmedlidenhet i denne tråden...
Never mind.

Uten eller med kronisk sykdom? Hva har det med saken å gjøre? Om man kaster opp, er smittefarlig eller har lungebetennelse så kan man fint ha ingenting på jobben sin å gjøre.

[safran]

Og som svar på prikken: Joda, jeg har lest hva du skriver. Jeg syns bare du er helt på bærtur.

[safran]

Jeg så ikke siste avsnitt av #60 da jeg svarte første gang, derfor svarte jeg på det avsnittet i #63.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

På noen arbeidsplasser har det med sykdom og jobb også med sikkerhet å gjøre. I en del industribedrifter er det direkte farlig om man tyner seg på jobb. Jeg kan gå på jobb med to paracet og 1 ibux i kroppen uten å sette andre mennesker i fare. Mannen min kan ikke og bør ikke gjøre det samme. Da kan han sette liv og helse både hos seg selv og hos andre i fare fordi jobben krever 100 prosents oppmerksomhet.

Jeg ville ikke likt å ligge på operasjonsbordet og se en kirurg svettende av feber stå over meg før en hjerteoperasjon. Ikke i det hele tatt.

Veldig viktige poenger, og veldig greit å ta med seg videre i diskusjonen.
Jeg snakker selvsagt mest om min arbeidsplass der det helt fint er mulig å komme på jobb småsjuk eller med brukket fot.
Men det er jo mange steder man ikke kan det.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

På noen arbeidsplasser har det med sykdom og jobb også med sikkerhet å gjøre. I en del industribedrifter er det direkte farlig om man tyner seg på jobb. Jeg kan gå på jobb med to paracet og 1 ibux i kroppen uten å sette andre mennesker i fare. Mannen min kan ikke og bør ikke gjøre det samme. Da kan han sette liv og helse både hos seg selv og hos andre i fare fordi jobben krever 100 prosents oppmerksomhet.

Jeg ville ikke likt å ligge på operasjonsbordet og se en kirurg svettende av feber stå over meg før en hjerteoperasjon. Ikke i det hele tatt.

Nei, jeg er jo også en sånn en som ikke bør gjøre det jeg gjør når jeg ikke fungerer helt. Men hvis det hadde vært mer tilretteleggingsmuligheter, kunne jeg kanskje ha gjort noe av det andre arbeidet som hoper seg opp. Men det er ikke mulig, enten er man syk og hjemme ellers må man regne med å måtte gjøre det man ellers skulle ha gjort. Det samme med denne kirurgen, han har sikkert noen epikriser han burde ha skrevet.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Nullvisjon er sikkert veldig fint på noen arbeidsplassen, men hadde min sjef skrytt av 0 prosent hadde jeg sett rødt.

Men denne tråden (eller andre diskusjonstråder) handler jo ikke om deg og din jobb spesifikt. På de fleste arbeidsplasser er det mye arbeidsgiver kan gjøre for å tilrettelegge, selv om man ikke kan tilrettelegge for alle typer sykdommer eller situasjoner.

[Bokormen]

I fjor hadde jeg en interessant opplevelse. Jeg var på jobb en dag med dundrende hodepine og kvalme, og tellet bare timene til dagen var over. Så ringer de fra barnehagen, og sier at jeg må hente minsten. Innen jeg var nede på parkeringsplassen var formen hundre ganger bedre.. det er helt utrolig hvor mye arbeidsmiljø og trivsel har å si.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Avelonia, her.

Man kan ikke velge om man vil bli syk eller ikke, men man kan velge om man orker å gå på jobb eller ikke.

Det var en usedvanlig merkelig forenkling. Hadde det bare vært så enkelt.

[Avelonia]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Det var en usedvanlig merkelig forenkling. Hadde det bare vært så enkelt.

Har man ikke ansvar for egen helse da? I dag har jeg litt vondt i skuldrene JEG velger at jeg orker å gå på jobben.

Jeg vet at det ikke er så enkelt for alle, men for den ellers så friske mann i gata uten noen form for kronisk sykdom så er det vel ikke værre?

Nå har vi ikke 0% i fravær denne mnd