Mann på lekeplass, overreagerer jeg?

[amo]

I dette tilfellet, så hadde jeg hentet barnet mitt om det plaget meg.

[jane]

Ja.

[Tallulah]

Eksemplene du nevner er absolutt representative. Jeg bodde i et søvnig lite nabolag og gikk ned til bensinstasjonen som lå tre hus unna, og damen som jobbet der ble helt sjokkert og sto på parkeringsplassen og så etter at jeg kom vel hjem etterpå. Men selvsagt er ikke alle amerikanere like gærne, de aller fleste er helt normale mennesker med sunt folkevett. Allikevel er det en redsel på samfunnsnivå som er ganske påtagende, i forhold til her.

Jeg syns også deb bloggen av og til tar litt av, på samme måte som amerikanske ammeforkjempere. Særlig sett med norske øyne, hvor man ikke blir møtt av hysterikere på begge sider.

[Lisa]

I Norge hadde jeg ikke tenkt mer over det men her i UK, definitivt ja. Her har det jo blitt slik nå at mange lekeplasser er inngjerdet og man kommer ikke inn på lekeområdet uten barn. Parkene må ansette folk som jobber der så det har jo sin pris men veldig betryggende må jeg si.
Takk og pris tror jeg aldri vi kommer til å få et slikt samfunn i Norge.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Eksemplene du nevner er absolutt representative. Jeg bodde i et søvnig lite nabolag og gikk ned til bensinstasjonen som lå tre hus unna, og damen som jobbet der ble helt sjokkert og sto på parkeringsplassen og så etter at jeg kom vel hjem etterpå. Men selvsagt er ikke alle amerikanere like gærne, de aller fleste er helt normale mennesker med sunt folkevett. Allikevel er det en redsel på samfunnsnivå som er ganske påtagende, i forhold til her.

Jeg syns også deb bloggen av og til tar litt av, på samme måte som amerikanske ammeforkjempere. Særlig sett med norske øyne, hvor man ikke blir møtt av hysterikere på begge sider.

En sånn tankegang må jo skape ganske uselvstendig ungdom? Jeg får av og til inntrykk av at amerikanere (nå generaliserer jeg voldsomt her, jeg vet) også er veldig oppfølgende og påpassende ovenfor barna som har flyttet hjemmefra for å gå på college også, i forhold til hva skandinaviske foreldre er i forhold til studerende barn?

Den redselen som beskrives er jo egentlig den samme Moore peker på i sine filmer når han ser på våpenpolitikk blant annet?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Den redselen som beskrives er jo egentlig den samme Moore peker på i sine filmer når han ser på våpenpolitikk blant annet?

Han viser f. eks til at i Canada er det like mye våpen pr innbygger, men ikke like mange mennesker som blir skutt. Han forenkler selvsagt veldig, og er mange andre tung som spiller inn også, trygdepolitikk f.eks, men amerikansk media spiller på frykt på en helt overdreven måte. Det begynner p komme i norsk tabloidmedia også, bare se på forsidene til Dagbladet i sommer. Det går nesten ikke en dag uten "trussel", "monster" eller liknende i overskriften.

[mylady]

Tallulah, jeg skjønner hva du mener og jeg er enig at det er mange overbeskyttende mødre i USA.
Men de fleste av vennene mine fra USA er ganske så normale i oppdragelsen, så bloggen du referer til omfatter sikkert en del av befolkningen, men jeg tror hun drar det litt langt. ( jeg har bare lest deler av bloggen.)

Søsteren min bor i et fredelig nabolag i USA, og jeg så flere unger som var ute å lekte. I slike nabolag er det sikkert likeså trygt som i Norge. Men andre plasser i USA har jeg kommet til å fulgt med ungene hele tiden.

Men man kan ikke gå å være redd hele tiden for barna, men man tar forholdsregler etter hvor hen man er. Og jeg håper jeg klare å balansere det uten å bli for overbeskyttende eller for likegyldig, men foreløpig er ungene mine under 2 år og kommer seg ikke så langt i fra meg.

[Irma]

Jeg tenkte på det samme som deg sf. Bowling for Columbine er ganske beskrivende ifht. det som diskuteres i denne tråden.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg tenkte på det samme som deg sf. Bowling for Columbine er ganske beskrivende ifht. det som diskuteres i denne tråden.

Det var det den het ja. Jeg greide ikke for mitt bare liv å hverken huske filmtittel eller fornavn på fyren.

Men ja - den viser veldig godt hvordan frykt alene setter farge på et samfunn på en temmelig skadebringende måte. Særlig snarturen han gjør seg over til Canada er betegnende.

[Katta]

Det finnes flere områder i Norge jeg ville fulgt med ungene hele tiden også.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det finnes flere områder i Norge jeg ville fulgt med ungene hele tiden også.

Røa? :arbeiderklassebarn:

[Tallulah]

Mylady, det er jo det jeg sier jo, de fleste steder i USA er trygge.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Røa? :arbeiderklassebarn:

[mylady]

Ja det er jo helt avhengig hvor man er hen man er i USA. Men sånn generelt så føler jeg Norge er et tryggere land enn USA.

[Tallulah]

Jeg føler også det, men jeg er temmelig sikker på at det har mer med at også jeg blir påvirket av den kollektive redselen når jeg er der, enn at det faktisk er mer farlig.

[Katta]

Det blir jo litt i samme kategori som at jeg føler det er mye tryggere her enn i Oslo. Jeg føler virkelig det, selv om det er her vi har de styggeste voldtekstsstatistikkene for tiden.

[Polyanna]

Til HI: nei, jeg syns ikke det er å overreagere å tenke "fysj, jeg liker ikke uttrykket i fjeset på han fyren der. Vi drar." Å gjøre noe mer enn det ville vært en overreaksjon, men å vurdere en fremtoning, et blikk og kroppsspråk og deretter velge å fjerne seg, det syns jeg er helt innafor "normal adferd".

[Floksa]

Den udefinerbare følelsen av at her er det en person som ikke vil en vel kan vanskelig beskrives over nett. Jeg har opplevd akkurat det samme, i en stor folkemengde, en mann som så på gutta på en måte jeg virkelig ikke var komfortabel med. Jeg grøsser fortsatt av ubehag ved å tenke på det. Selv om jeg sikker har opplevd 100vis av folk som ser på ungene både før og etter, sitter denne mannen som spikret i hukommelsen.
Hva han tenkte vet ikke jeg, men jeg samlet sammen ungene og hadde haukeblikk på dem resten av besøket. Noe mer kan man ikke gjøre.
En skal ikke kjimse av magefølelse, men man kan selvfølgelig heller ikke jage folk.

[Malama]

Hva som utløser magefølelsen er somregel umulig å forklare.

Skjer det en gang, ta det alvorlig.
Skjer det ukentlig, med ulike folk, vurder justering av magefølelsen?

[mylady]

Opprinnelig lagt inn av Fakse, her.

Det at vi faktisk hører om det i media er egentlig en veldig positiv ting. Det betyr at det er sjeldent, uvalig, rett og slett en nyhet når det skjer. Hadde det vært hverdagskost hadde det ikke fått spalteplass på samme måten. Norge er et veldig trygt land å bo i, og det bilde som til tider skapes i media av noe annet er uheldig. Ingen tjener på at folk går rundt og er redde uten grunn.

Skjønner hva du mener, og selvfølgelig burde man ikke gå å være redd uten grunn. Men når man får en ekkel magefølelse, så vil man jo sørge for barnet er trygt. Og det gjorde hun med å følge med og etterhvert hente jenta.

Det har jo blitt hverdagskost, når man leser om det stort sett hver dag. Jeg tror nok det har forandret seg i de siste tiår, men så klart er vi mere opplyste enn før.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

USA er heller ikke utrygt, de er bare reddere enn oss. Faktisk så går voldststistikkene nedover, men det føles som mer, siden det blir rapportert i større grad enn tidligere. I tillegg handler omtrent hver eneste tv-serie om bestialske mord og barnebortføringer.

Jeg har reist mange plasser i USA, og noen plasser føler jeg meg ganske trygt og andre plasser jeg føler er utrygt. Når man er på Walmart og ser alle plakatene med folk som er savnet, og at dørene stenger automatisk i butikken med en gang et barn er meldt savnet i butikken. Tror jeg ikke er fordi de er mer redde enn oss, men at de faktisk har opplevd det ofte nok til at de gjør det de kan for å unngå det.