"Skal du bli lærer, får du ta tak..."

[Milfrid]

Jeg er ganske så på linje med Høyre, og jeg er for karakterer, også i barneskolen. Jeg har en datter som virkelig sliter med skolen - dysleksi og konsentrasjonsvansker. Hun hatet skolen i Norge, hvor det ikke ble stilt krav til henne og hvor hun ble hengende etter, og stotrives her i USA h or kravene er store, arbeidspresset høyt og det gis karakterer på alt de gjør med egen vurdering hver 6. uke. Hun synes det er veldig motiverende og gøy og se at hun faktisk gjør fremgang. Og hun er overhode ingen A-student.

Karakterer, gitt på riktig måte, er en fin ting - det er i alle fall vår vurdering.

Og skolesituasjonen i Norge er også hovedgrunnen til at vi ikke ønsker oss tilbake med det aller første, all den tid datteren vår vil komme tilbake til en elendig lærer og et minimalt opplegg for elstraundervisning i forhold til det hun får her (offentlig skole).

Jeg synes det burde være minstekrav for å komme inn på lærerskolen, jeg synes lærere burde være testet for pedagogiske evner, og jeg synes det burde være vanskelig å få seg jobb som lærer om man hadde elendige karakterer fra lærerskolen. Og så burde man ikke kunne forbli i jobben til evig tid, om man ikke gjorde en god jobb.

Jeg er muligens meget preget av den mildt sagt elendige oppfølgingen datteren vår fikk i norsk skole, kontra den fantastiske oppfølgingen hun får her i USA. Og vi snakker som sagt offentlig skole begge steder.

[Acsa]

Jeg synes det er viktigere hva lærerne kan når de går ut av studiet, enn hva de kan når de kommer inn på lærerskolen.

Det er mye som påvirker karakterene man får når man er 16-18, det kan være vanskelig hjemmesituasjon, sykdom, satsing på idrett, satsing på politikk/frivillig arbeid - de færreste i den aldersgruppen ser konsekvensene og skjønner hvor lenge videregåendekarakterene følger dem. Jeg synes det er helt håpløst når folk i slutten av tjueåra tar opp igjen gamle skolefag for å komme inn på en utdanning, når de etter å ha jobbet noen år finner ut hva det er de vil. Jeg har sju års erfaring med veiledning av studenter på universitet, og det er svært mange hvor det er lite samsvar mellom karakterer på videregående og hvordan de gjør det innenfor høyere utdanning.

Jeg synes heller det skal stilles strengere krav gjennom lærerutdanningen, at kravene for å bestå blir høyere, og kommer man inn på utdanningen med et svakt faglig grunnlag, ja, da kan man faktisk tilegne seg disse kunnskapene underveis dersom man jobber og ønsker det.

Og som Pamina sier, at lærerutdanningen blir mer enhetlig, med klarere og høyere standarder over hele fjøla. Jeg har fått inn engelskstudenter som har påbegynt utdanningen sin innenfor lærerutdanning på en høyskole, og nivået er tidvis skremmende lavt. Det varierer veldig fra utdanningsinstitusjon til utdanningsinstitusjon, og da snakker jeg bare om det rent engelskfaglige, så jeg mistenker at det samme gjelder de pedagogiske aspektene ved utdanningen.

[venla]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg synes heller det skal stilles strengere krav gjennom lærerutdanningen, at kravene for å bestå blir høyere, og kommer man inn på utdanningen med et svakt faglig grunnlag, ja, da kan man faktisk tilegne seg disse kunnskapene underveis dersom man jobber og ønsker det.

Dette mener jeg også. Jeg tok PPU og der er nesten halve semesteret praksis. Og det var faktisk en del som strøk under den første praksisen. De fikk en ny sjangse andre semester. Men om de strøk der, måtte de gå igjen hele året. Alle ble fulgt opp av veileder fra instituttet og lærer(e) på praksisskolen. Den faglige delen kunne også vært bedret. Evnt kunne man valgt mindre fag som man spesialiserer seg på fra det første året.

Av de jeg kjenner som har gått høgskoleutdanningen er det ikke like strengt der. Der kan man fint komme gjennom 4 år med studier, uten å egne seg i praksis. Vet ikke hvordan studiet er lagt opp nå, men om studentene fikk prøvd seg i praksis (alene) første semester og fikk god veiledning (en til en) tror jeg man kunne ha luket ut de som ikke er egnet tidligere.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av venla, her.

Dette mener jeg også. Jeg tok PPU og der er nesten halve semesteret praksis. Og det var faktisk en del som strøk under den første praksisen. De fikk en ny sjangse andre semester. Men om de strøk der, måtte de gå igjen hele året. Alle ble fulgt opp av veileder fra instituttet og lærer(e) på praksisskolen. Den faglige delen kunne også vært bedret. Evnt kunne man valgt mindre fag som man spesialiserer seg på fra det første året.

Av de jeg kjenner som har gått høgskoleutdanningen er det ikke like strengt der. Der kan man fint komme gjennom 4 år med studier, uten å egne seg i praksis. Vet ikke hvordan studiet er lagt opp nå, men om studentene fikk prøvd seg i praksis (alene) første semester og fikk god veiledning (en til en) tror jeg man kunne ha luket ut de som ikke er egnet tidligere.

Jeg tror PPU'en er veldig forskjellig fra høyskole til høyskole. Jeg har nettopp tatt PPU for å få godkjenning som lærer etter mange år i annen virksomhet, og jeg ble overhodet ikke imponert over PPU - verken teoridelen eller den eksterne praksisen. Og det må jeg bare si - de som ikke klarer å komme seg gjennom PPU - det definitivt enkleste studiet jeg noensinne har tatt - de er virkelig ikke egnet i skolen. Jeg åpnet knapt nok ei bok gjennom hele studiet og fikk bare toppkarakterer - det provoserte meg faktisk utrolig mye at det var mulig. Lista ligger så lavt at det er nesten til å gråte av. Jeg lærte ikke en eneste ting på det studiet som jeg har nytte av som lærer i løpet av den tiden vi var på høyskolen. I praksis lærte jeg mer fordi jeg hadde flinke praksislærere - skjønt, det skal jo sies at jeg hadde 75% av praksisen min i egen klasse og at jeg bare ble observert av en kollega - og det var det jeg lærte aller mest av. Det burde lærere gjøre mye mer av, vurdere sin egen praksis sammen med en kollega. Men på høyskolen - der hadde vi bare lærere som aldri hadde jobbet i skolen omtrent. Som hadde fine modeller for hvordan barn lærer og oppfører seg. Jeg jobbet med nyankomne unge flyktninger og innvandrere - og de passer jo ikke inn i mønstrene i det hele tatt. I tillegg jobber jeg mye med de ungdommene som ikke vil gå på skolen - og de passer heller ikke inn i mønsteret. Hele undervisninga på høyskolen tok utgangspunkt i normaleleven - i den grad den eleven finnes - den som er motivert for å lære i alle situasjoner. Vi snakket ikke om klasseledelse og hvor viktig det er, heller ikke snakket vi om at det aller viktigste for elevene på skolen sannsynligvis er vennene de har der. Har de gode venner så kan de lære - har de ikke venner så mangler de det som de oppfatter som det viktigste i livet og lærer mye dårligere. Ingenting sånt lærte vi - men jeg har lært navnet på mange fine pedagoger som TROR og TENKER mye rart .

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Jeg er muligens meget preget av den mildt sagt elendige oppfølgingen datteren vår fikk i norsk skole, kontra den fantastiske oppfølgingen hun får her i USA. Og vi snakker som sagt offentlig skole begge steder.

Muligens?

Selvfølgelig er du det, og det skjønner jeg godt. Det er allikevel greit å huske at det er erfaring fra to skoler, utav godt over en million til sammen.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Ru, her.

Selvsagt bør det være karakterkrav.
En gang i tiden da jeg vurderte å søke naturfaglærer, var det nok med 2,5 i snitt. Det er jo helt hinsides at de som så vidt kommer seg gjennom videregående skal kunne lære ungene våre noe som helst.

Som det er blitt sagt over, så er det ikke nødvendigvis sammenheng mellom karakterene du får på vgs og de karakterene du kan oppnå i videre studier. Det som skjer i lærerutdanningen er viktigere enn det som skjedde før.

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

I tillegg bør egnethet vurderes strengt underveis, det bør det i alle yrker der det er praksisperioder som en del av studiet, slik at ikke alle får lov til å fullføre rett og slett.

Det er jeg veldig enig i.

[Lykken]

Jeg synes ikke karakterene fra VGS sier noe som helst om hvor egnet man er til videre høyere studier. Men karakterkrav på selve høyskolen og egnhethet (sile ut uegnede via prakisperiodene etc) bør være en god ide.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Som det er blitt sagt over, så er det ikke nødvendigvis sammenheng mellom karakterene du får på vgs og de karakterene du kan oppnå i videre studier. Det som skjer i lærerutdanningen er viktigere enn det som skjedde før.

Det er jeg enig i. Det gikk litt fort tidligere, jeg har nå presisert.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Muligens?

Selvfølgelig er du det, og det skjønner jeg godt. Det er allikevel greit å huske at det er erfaring fra to skoler, utav godt over en million til sammen.

Ok da, jeg er preget.

Og ja, jeg har bare erfaring fra to skoler, men jeg har jo diskutert saken med en god del med barn i andre norske skoler og lest nok i aviser til å vite at mine erfaringer ikke er enestående, dessverre. Når det gjelder ameikanske skoler er det selvfølgelig mye ymse her også. Skoledistriktet vi tilhører er eksepsjonelt bra, det finnes nok av elendige skoler her også. Men det har jo ikke noe med det at de får karakterer å gjøre.

Og mht det Darth sier om at det å ha venner er så viktig for å læreX så må jeg jo bare si at det sikkert gjelder for A4-eleven, men der hjelper lite og ingenting for elever som sliter med næringen av andre grunner. Vennskap er ingen mirakelkur som hjelper mot dysleksi, ADHD, aspbergers eller andre ting som gjør at unger sliter med å lære. Da er tilpasset undervisning og oppfølging kluet. Og det bør komme før 4. klasse, all den tid man rekker å bli skikkelig akterutseilt før den tid.

Altså, vennskap for unger er viktig, helt klart, men det nytter ikke med et godt miljø på skolen om lærerne er dårlige pedagoger og man har for få ressurser å sette inn til dem som trenger det.

Jeg er for å måle elevene i kunnskap fordi det da synliggjør - både for skolen, lærerne og foreldrene hvor barna ligger i forhold til der som forventes på det trinnet man er. Og det gir et symlig mål på om de tiltakene som settes inn fungerer.

Og nei, jeg tror ikke at læreryrket er tingen for feks min datter med konsentrasjonsproblemer og dyslekis.

Og så har katta et godt poeng i at det er nok av andre studier hvor det er krav til karakterer for å komme inn fordi man kun vil ha de som er best og motiverte til studiet. Læreryrket er et kanonviktig yrke, og det. Urde virkelig være krav her også. Kanskje det kunne gjort noe med statusen til lærerne også?

[Milfrid]

hun har ikke arvet dysleksien fra meg, selv om antall skrivefeil får det til å se sånn ut. IPhone.

Mht om dysleksi diskvalifiserer til studiet så bør det være karakterene som teller. Ergo om man har gode karakterer så kommer man inn, om man ikke var det så bør det ikke hjelpe å si "jeg har dysleksi/ADHD/whatever".

Det bør ikke være en menneskerett å kunne bli lærer, men det bør være en menneskerett å ha gode skoler og lærere.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Altså, vennskap for unger er viktig, helt klart, men det nytter ikke med et godt miljø på skolen om lærerne er dårlige pedagoger og man har for få ressurser å sette inn til dem som trenger det.

Det skal vel godt gjøres om du finner en skole med dårlig miljø, dårlige pedagoger OG for få ressurser. Litt av alle på mange skoler ja, men en dårlig lærer på en skole er ikke det samme som at alle er dårlige. Ei heller at en dårlig rektor er det samme som dårlige lærere.

[Katta]

Jeg er helt enig i at lista når man kommer ut er mye viktigere enn lista for å komme inn. Men jeg er likevel for å ha inntakskrav i basisfag nettopp fordi jeg tror at dette kan gjøre at man kan legge lista høyere på lærerskolen. Det er et tankekors at dette regnes som nødvendig for å greie medisinstudiet, tannlegestudiet, veterinærstudiet, ingeniørstudiet og flere andre, mens lærerstudiet forventes man å komme seg gjennom bare man såvidt har stått på videregående. En som har rotet det til på videregående og så blitt voksen kan helt klart bli en god lærer, men da burde det være greit å skaffe seg nødvendige forkunnskaper før man begynner på lærerskolen.

[Minty]

Jeg gikk på vgs sammen med flere som endte opp med et snitt på 2. De endte opp på lærerutdanning rundt omkring på mindre populære høyskoler fordi det var der de kom inn; ikke fordi det var det de hadde lyst til. Glimrende utgangspunkt og motivasjon?

[Tallulah]

Men hva var dette argumentet om dyslektikere? Jeg syns ikke det skal være helt naturlig at dyslektikere kan bli lærere jeg. :kjip:

Jeg syns det hadde vært stas om en mattelærer greide å finne riktig svar på 3+2*5 jeg for min del. :fortsatt traumatisert:

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg syns det hadde vært stas om en mattelærer greide å finne riktig svar på 3+2*5 jeg for min del. :fortsatt traumatisert:

Det bør man kvalitetsikre at de kan på lærerhøyskolen, ikke utifra karakterene fra VGS før man har gått studiet.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Det bør man kvalitetsikre at de kan på lærerhøyskolen, ikke utifra karakterene fra VGS før man har gått studiet.

Sålenge de greier dette høye kravet før de slippes løs på uskyldige ofre så er det greit for meg.

Bortsett fra det ser jeg det som en selvfølge at de lærer dette på barneskolen. Ikke vgs og ikke høyskolen. Dette er hakket etter å skrive navnet sitt riktig.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Sålenge de greier dette høye kravet før de slippes løs på uskyldige ofre så er det greit for meg.

Bortsett fra det ser jeg det som en selvfølge at de lærer dette på barneskolen. Ikke vgs og ikke høyskolen. Dette er hakket etter å skrive navnet sitt riktig.

Hva er poenget ditt? At mange lærere ikke har lært det på barneskolen? Jeg går utifra at man lærer en god del i løpet av årene på lærerhøyskolen og at karakter og vurdering underveis bør kunne luke ut "hull" i kunnskapen de bør ha.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Hva er poenget ditt? At mange lærere ikke har lært det på barneskolen? Jeg går utifra at man lærer en god del i løpet av årene på lærerhøyskolen og at karakter og vurdering underveis bør kunne luke ut "hull" i kunnskapen de bør ha.

Jeg har erfart en mattelærer som ikke greide dette regnestykket og hevdet at på den aktuelle skolen var et samlet fagmiljø enig i at mattestykker løses i tråd med leseretningen. Å gange sammen først og deretter summere var nytt for dem.

Da er nivået helt uakseptabelt elendig.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Hva er poenget ditt? At mange lærere ikke har lært det på barneskolen? Jeg går utifra at man lærer en god del i løpet av årene på lærerhøyskolen og at karakter og vurdering underveis bør kunne luke ut "hull" i kunnskapen de bør ha.

Jeg har erfart en mattelærer som ikke greide dette regnestykket og hevdet at på den aktuelle skolen var et samlet fagmiljø enig i at mattestykker løses i tråd med leseretningen. Å gange sammen først og deretter summere var nytt for dem.

Da er nivået helt uakseptabelt elendig.