Egne klasser for de flinkeste?

[Malama]

Slike "kvalitetsvalgfag" hørtes bra ut. Veldig. Det kan jeg like.

[Neket]

Jeg er litt delt tror jeg. I teorien vil jeg helst unngå nivådelte klasser, men jeg ser jo at det har fordeler. Jeg har en unge som er "flink". Hun går bare i 4. klasse, men sklir igjennom uten å anstrenge seg noe særlig. Lekser (untatt lesingen selvfølgelig) tar maks en halvtime til sammen for hele uka. Hun trives godt på skolen, men kjeder seg litt innimellom, spesiellt i fag som matte, der de repeterer og repeterer for å få med alle. Sosialt fungerer hun kjempebra. Jeg er bekymret for at hun ikke skal lære seg gode arbeidsvaner fordi hun aldri må anstrenge seg. Jeg kjenner jo igjen meg selv, jeg gjorde et minimum gjennom hele skolegangen og fikk likevel gode karakterer, så det var et lite kultursjokk når jeg ble student.

Kanskje en ide kunne vært tilbud om sommerskoler der de som trengte fler utfordringer kunne få det i de fagene de har interesse for? Da tenker jeg spesiellt realfag kanskje, det er jo viktig at den interessen opprettholdes.

[Darth]

Sommerskoler i realfag på videregående nivå finnes over hele landet .

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Sommerskoler i realfag på videregående nivå finnes over hele landet .

Men så bra da!

[Toffskij]

Men hvorfor skal de måtte vente til sommeren med å bli skikkelig utfordret? :hakk i plata:

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Men hvorfor skal de måtte vente til sommeren med å bli skikkelig utfordret? :hakk i plata:

Fordi, da kan de dra på sydenturer utenom skoleferiene resten av året?

[allium]

Jeg synes jo det er litt interessant at det allerede eksisterer en eliteskole, og har gjort det lenge. Ingen har noe imot det heller. Men så gjelder det også det eneste faget det er lov å være god i og å tjene penger på - gym.

Samarbeidet med videregående og universitet er forøvrig i gang. Tiendeklassingen min har mattetimer på videregående, studenten min har tilbud om å bli lærer for videregående-elever som skal hospitere ved universitetet.

[Bokormen]

Jeg har ikke lest tråden, men er positiv til klasser for de flinkeste (overskriften her). Min erfaring tilsier at mye av undervisningen (naturlig nok) passer godt for de som er midt på treet, og de som er under, vel de har rettigheter og får hjelp. Er du over snittet så er tilbudet ditt temmelig sårbart, det kommer gjerne i siste rekke. "Å greie seg uansett" er ikke noe godt argument synes jeg. Der er mange som "aldri vil greie seg samme hva man gjør", de får fortsatt et tilrettelagt tilbud.

[Neket]

I teorien skal de vel bli utfordret gjennom tilrettelagt oppfølging hele året?

Jeg vet at det ikke fungerer sånn altså. Jeg hadde endelig fått igjennom tilrettelagte lekser i engelsk og matte til min etter tre år, og så bytta de lærer. På'n igjen, gitt.

[Toffskij]

De blir jo ikke det. Min tredjeklassing får oppgaver i norsk, engelsk og matte som er langt under nivået hun er på, og som ikke utfordrer henne en millimeter. Det er nesten så jeg er glad for at førsteklassingen min bare så vidt staver seg gjennom ord nå ved skolestart, så hun i hvert fall kommer til å få superløftet med å mestre lesing raskt det første halvåret på skolen.

[Neket]

Sånn er det her også. Synd, men sant. Min kunne forresten ikke lese når hun begynte på skolen, så det er vel den eneste utfordringen hun har hatt. Det tok omtrent to uker før hun knakk koden.

[Polyanna]

Toffskij sier ALT jeg mener her, tror jeg, og hun sier det så BRA!

Jeg syns Norge har en helt absurd liten respekt og anerkjennelse for det å være ualminnelig talentfull til noe (bortsett fra sport), og vi ender opp med å nærmest straffe unger som er det. Gjerne med tåpelige fordommer som at "skoleflink = sosialt svak", noe som er det reneste sludder (kanskje med unntak av virkelige genier, som nok kan føle at de er omringet av idioter i blant, og dermed kanskje bli litt snodige).

Noe av det aller tristeste jeg hører er om alle de hordene av flinke, smarte og ivrige førsteklassinger som kaster seg over første skoledag, og så gradvis og systematisk fratas lærelyst og nysgjerrighet gjennom de første årene på skolen, mens de bruker uke etter uke på å høre andre stave seg gjennom tekster og streve seg gjennom enkel matematikk. Det er egentlig helt hjerteskjærende.

Og så kan jeg ikke FATTE og begripe at det ikke er EN kritisk røst til idrettsgymnas, men at "mattegymnas" skal være fælt og ille.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og så kan jeg ikke FATTE og begripe at det ikke er EN kritisk røst til idrettsgymnas, men at "mattegymnas" skal være fælt og ille.

Her er det snakk om grunnskoleelever og ikke vidergående elever.
Det er en vesentlig forskjell syntes jeg. Hadde grunnskolen hatt ett tilbud om fotballskole som spesialskole hadde Mini skreket av lykke, litt usikker på om jeg hadde gjort det samme.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Her er det snakk om grunnskoleelever og ikke vidergående elever.
Det er en vesentlig forskjell syntes jeg. Hadde grunnskolen hatt ett tilbud om fotballskole som spesialskole hadde Mini skreket av lykke, litt usikker på om jeg hadde gjort det samme.

Det finnes en slags idrettslinje på en ungdomsskole i Bærum også, har jeg hørt. Ikke et pip om det heller.

[Polyanna]

Her: http://www.ntg.no/no/ntg_u/presentasjon/page297.html

[Darth]

Jeg er ikke i mot spesialiserte skoler på videregående nivå - bare så det er sagt. Jeg er i mot permanent nivådeling i grunnskolen. Jeg har heller ikke hevdet at flinke elever er sosiale tapere - snarere tvert i mot - the winner takes it all. Det er stor sjanse for at den som er super i matte og norsk er super i gym og sløyd også - og at vedkommende har gode venner og er en omgjengelig person.

Mattegymnas hilses velkommen og vil være et supert tilbud akkurat som idrettsgymnas er det.

[Blå]

Jeg ser problematikken. Jeg har, som mange andre her, sittet og kjedet meg gjennom barneskole og ungdomsskole og endelig fått gløden på videregående når det var lov til å være flink og jobbe i eget tempo. Jeg ser også at selv om det er mye som er bedre så er det mye prat om tilpasset opplæring og lite substans i det. Ikke skjønner jeg heller hvordan den ene læreren som er alene med 24 tredjeklassinger skal klare å tilpasse opplæringen til hver enkelt.

Jeg er likevel mot å ta de flinkeste ut og gi dem egne klasser. Jeg vil ha tolærersystem hele grunnskolen. Jeg vil ha trinnorganisering, som gjør det mulig med nivådeling i de ulike fagene. En nivådeling som er fleksibel og som tillater at elevene jobber på det nivået de faktisk er på i faget, samtidig som de kan arbeide seg opp (eller falle ned) og samtidig som de har klassen som er basert på naboskap og kjente og de som de kan gå med til skolen.

Jeg vil ha Darth sin modell med valgfag der det er lov å velge fordypning i skolefagene, eller ha mer håndarbeid og skolekjøkken om det er det man ønsker.

På ungdomsskolen vil jeg ha samarbeid med videregående slik at den høyeste nivågruppen i de ulike fagene kan ha noe undervisning på videregående nivå.

På videregående vil jeg at de store byene skal ha spesialiserte videregående som satser på språk, på matte, på idrett ogsåvidere, som samarbeider med universitet og høyskoler og der det er legitimt å flytte hjemmefra for å begynne, akkurat som det nå er for idrett. Som Polyanna blir jeg helt krøllete inni meg av at vi jubler over idrettstalentene og skal gi dem all tilrettelegging som er mulig, mens de som er flinke i akademiske fag fremdeles skal gå rundt og vente på å få sin sjanse.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg er ikke i mot spesialiserte skoler på videregående nivå - bare så det er sagt. Jeg er i mot permanent nivådeling i grunnskolen. Jeg har heller ikke hevdet at flinke elever er sosiale tapere - snarere tvert i mot - the winner takes it all. Det er stor sjanse for at den som er super i matte og norsk er super i gym og sløyd også - og at vedkommende har gode venner og er en omgjengelig person.

Mattegymnas hilses velkommen og vil være et supert tilbud akkurat som idrettsgymnas er det.

Først, veldig bra innlegg om valgfag lenger oppe. HELT enig i at det hadde vært veldig lurt.

Så til dette. De som går på fotballgymnas har gjennom hele oppveksten brukt masse tid på fotball gjennom tilbud fra idrettslag osv. Det kan sikkert tidlig utkrystalliseres hvem det er som kan tenkes å gå den veien. Drevet av både egen og andres motivasjon trener de mot målet om å komme på toppidrettsgymnas, dette er jeg helt sikker på starter noen år før gymnasalder.

På samme måte trenger man trening også for å bli god i matte. Men man trenes ikke i dagens skole. Man sinkes stort sett om man tilhører de øverste 2-5% Da er man helt avhengig av at man har foreldre som kan støtte opp og lære bort. Det er det ikke alle som har.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Tenker du at dette også gjelder de som står svakest sosialt sett?

Hvem er det du snakker om da?

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg er på linje med Blå og Darth i denne diskusjonen, ser jeg. Jeg har også kjedet meg en del på skolen, men nivådelte klasser på barne- og ungdomsskole kjenner jeg allikevel at byr meg i mot.

Byr deg imot? Hvorfor?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Hvem er det du snakker om da?


Byr deg imot? Hvorfor?

Jeg snakker om de som ikke fungerer så veldig godt sosialt sett. F.eks ifht. gode relasjoner til andre barn, eller i forhold til atferdsutfordringer. Vil disse ha fordeler ved å være inndelt i en gruppe for seg?

Jeg har det litt travelt akkurat nå, så jeg går ikke akkurat i dybden her. Jeg skal prøve å svare på hvorfor jeg ikke liker tanken på klasseinndeling etter faglig nivå:
- Jeg synes at det er minst like viktig for små barn å fungere godt sosialt som faglig. Takle å omgås folk som er forskjellige fra seg. Fungere sammen.
- Jeg tenker at inndelingen kan bli vanskelig praktisk sett. Fordi barn kan ha ulike områder de er spesielt flinke i.
- Jeg tenker at de faglig flinke sikkert kan ha god nytte av å være sammen med folk som også er faglig flinke faglig sett. Men kanskje ikke sosialt sett. Jeg tror ikke det nødvendigvis er et sjakktrekk i forhold til uvikling av toleranse og likeverd.
- Jeg tror det er andre måter man kan legge opp til at de ekstra flinke får utfordringer på sitt nivå og at de svake faglig sett får undervisning ut i fra sitt nivå på enn å dele inn i egne klasser. F.eks som Darth sier via valgfag, fordypningsfag, via timer med fokus på områder hvor man er spesielt sterk/svak.
- Samfunnskostnadene ved å la de svakeste elevene oppleve stigmatiserende inndelinger i eliteklasser, middelklasser og dummingklasser tror jeg kan være høyere totalt sett enn fordelene ved å kjøre inndeling i ferdighetsnivå. Da tenker jeg kostnader både sosialt og økonomisk. Dette henger jo gjerne sammen.
- Barn kan finne på å utvikle seg i rykk og napp faglig sett. Og det kan slå begge veier. En som har vært superflink kan gå fra bra til dårlig av ulike årsaker. Og en som har fungert dårlig kan "se lyset" faglig sett, og legge seg på et helt annet nivå med tanke på karakterer. Skal disse straffes/belønnes med å bytte klasser?
- Jeg er bekymret for selvoppfyllende profetier, og at man f.eks ved å bli kategorisert blant de svakere elevene faglig sett legger forventningene til egne resultater deretter.

Det var det jeg rakk for øyeblikket.