Hva er en feminist?

[Pøblis]

Forøvrig mener jeg det er bra at unge jenter kan gå i allværsjakker og usminket fordi det er et ekstremt fokus på utseende og kropp nå, og jeg synes det er utrolig bra hvis noen unge jenter faktisk gir litt blaffen i finpussen av og til.

[Katta]

Jeg synes det er litt skremmende når man definerer seg som "fotballfrue" istedenfor noe i kraft av seg selv. Spesielt når det ikke engang er snakk om fotball på spesielt høyt nivå. Klær, sminke og interesser er bare innpakning selv om det kan sende noen signaler om hvem man ønsker å være. Men jeg får litt nella når klær, sminke og å tekkes mannen blir meningen med tilværelsen.

[Tjorven]

Mange har fremdeles skrekkelig negative assosiasjoner til ordet feminisme. Gutta på jobben min er karer med både utdanning og grei lønn, men med et annet politisk standpunkt enn meg.

Vi pratet om feminisme en dag og de stirrer vantro på meg når jeg sier at jeg er feminist. Det kunne jeg ikke være. Jeg både stikker, baker og henter barn i barnehage. Det gjorde visst ikke feminister.

Jeg føler igrunnen litt at det ikke er stuerent som feminist og kvinne å si at man trenger for eksempel å være hjemme med en baby en viss tid. Faktisk. Jeg er sånn som ikke greier å gi fra meg babyen min før den er litt større. Det er sånn jeg funker som mamma. Det er en ting jeg føler at det overhodet ikke er ok å si høyt. Man skal anerkjenne at far er like god omsorgsgiver, at mors behov er uten interesse all den tid ungen har det like fint sammen med far (og det har han, dette er mitt behov) og ikke be om hensyn til at en mamma også har behov i prossessen med å produsere skattebetalere som er viktige. Sier man noe sånt så er man en dårlig feminist. (Jeg kan kanskje si det siden jeg har så til de grader mannsdominert yrke, jeg tar herved sjansen.)

For ordens skyld mener jeg at pappas rolle også er øredøvende viktig.

[Katta]

Jeg skal innrømme at jeg også forbinder "feminisme" med å ta avstand fra alt som er typisk kvinnelig. Hvor poenget er de viktige sakene, men hvor en haug uviktige greier mange av oss liker ganske godt blir med i dragsuget for å markere standpunkt.

[Pelle]

For meg er det et prinsipp å si at jeg er feminist. Men så ser jeg også sånn ca ut som en mann og går på jobb uten sminke, så jeg er kanskje blant dem som opprettholder det treige imaget til feministene - hehe.

Grunnen til at jeg er feminist er selvsagt at kvinner ligger langt bak menn i forhold til mye - og jeg er for likeverd mellom kjønnene.

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

jeg vil ikke si at du er et brødhode på grunn av interessene dine, nei. Men mener du at feminister mener at det ikke er forskjell på kjønnene?

Jeg mener ikke at dette gjelder alle feminister nei. Et eksempel som kan belyse det, er at en del profilerte kvinnelige 68-ere har vært kritiske til at fedre skal få lik del i omsorg for barna etter skilsmisse. Jeg tolket det dithen at de mente mødre var bedre egnet som omsorgspersoner enn fedrene. Jeg opplever at feminister i min generasjon (30-40-åringer) har den holdningen. Det er vel trender og retninger innenfor feminisme som alle andre -ismer.

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Grunnen til at jeg er feminist er selvsagt at kvinner ligger langt bak menn i forhold til mye - og jeg er for likeverd mellom kjønnene.

Jeg er veldig opptatt av likestilling og har jobbet politisk for en del temaer som har med nettopp det å gjøre, men jeg har ikke pleid å kalle meg feminist. Det er ikke veldig bevisst, men kanskje har det å gjøre med at jeg ikke identifiserer meg helt med den "pakken" jeg opplever at det er å være feminist i min tid/generasjon.

[Olive Oyl]

Jeg har hørt, ute i den virkelige verden og ikke (bare) på nett, at jeg må slutte å prøve å være mann, og "innse at jeg faktisk ikke er det". Bakgrunnen for det har vært interesser og arbeid som tradisjonelt har blitt betraktet som mannegreier. Det litt interessante er at jeg bare har hørt det fra andre kvinner. Jeg vet at mange menn også mener at enkelte ting er for menn og helt andre ting er for kvinner, men hittil har ihvertfall ingen av dem hatt behovet for å "sette meg på plass" i forhold til det.

Jeg er som Pelle, og sier prinsipielt at jeg er feminist. Av og til sier jeg at jeg er rødstrømpe også, og det er ofte ene og alene for å venne enkelte til at feminister er folk. Jeg mener det er viktig å snakke høyt om det nettopp av den grunn. Feminisme skal ikke være noe noen er redd for å bli assosiert med.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Olive Oyl, her.

Jeg er som Pelle, og sier prinsipielt at jeg er feminist. Av og til sier jeg at jeg er rødstrømpe også, og det er ofte ene og alene for å venne enkelte til at feminister er folk. Jeg mener det er viktig å snakke høyt om det nettopp av den grunn. Feminisme skal ikke være noe noen er redd for å bli assosiert med.

Nettopp. Fordi jeg er en ganske likandes person, så jeg tror det myker opp begrepet litt om folk får vite at jeg er en sånn. Av samme grunn forteller jeg gjerne at jeg er byråkrat og at jeg tror på Gud, hvis temaet skulle komme opp.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg føler igrunnen litt at det ikke er stuerent som feminist og kvinne å si at man trenger for eksempel å være hjemme med en baby en viss tid. Faktisk. Jeg er sånn som ikke greier å gi fra meg babyen min før den er litt større. Det er sånn jeg funker som mamma. Det er en ting jeg føler at det overhodet ikke er ok å si høyt. Man skal anerkjenne at far er like god omsorgsgiver, at mors behov er uten interesse all den tid ungen har det like fint sammen med far (og det har han, dette er mitt behov) og ikke be om hensyn til at en mamma også har behov i prossessen med å produsere skattebetalere som er viktige. Sier man noe sånt så er man en dårlig feminist. (.)

[Drømmedama]

Jeg heter Drømmedama og jeg er feminist og det har jeg vært siden jeg var 13-14 år. Omtrent samtidig med at jeg ble bevisst på at jeg er ateist og sosialist også. Det å være feminist er en del av min identitet, det sier en del om hva jeg tror på og hva som er mitt ideologiske standpunkt. Jeg kan løpe fort på høye hæler og på parolemalemøte for ca 30 år siden ofret jeg den mørkerøde (skyld på 80-tallet) leppestiften min for å fylle ut I'en i "Internasjonal kvinnesolidaritet - deres kamp er vår kamp". Jeg har ingen blog og baker sjelden cupcakes, men jeg er for tiden hjemmeværende firebarnsmor med en mann som tjener ganske mye penger. Jeg er ikke mindre feminist nå enn jeg var da jeg forsørget mannen min for 15 år siden. En feminist er opptatt av og kjemper for kvinners rettigheter, likestilling og likeverd, det går helt fint an å kombinere det med amming og omsorg, designvesker eller terrassesnekring.
Jeg må innrømme at jeg ikke blir det spor overrasket over at fotballfruen eller fotballspilleren himself uttaler seg tøvete om feminisme. Det er da ikke noe nytt? Ikke har argumentene forandret seg stort heller? I hvertfall ikke i løpet av de 30 årene jeg har deltatt i den feministiske debatten.

[ingling]

Jeg synes Drømmedama sier noe bra og riktig her:

Sitat:

En feminist er opptatt av og kjemper for kvinners rettigheter, likestilling og likeverd, det går helt fint an å kombinere det med amming og omsorg, designvesker eller terrassesnekring.

Jeg er også feminist, og i tillegg er jeg sosialist. Ingen av delene betyr at jeg synes folk skal være like, men at de skal ha like muligheter. Hvordan jeg ser ut eller går kledd har ingenting med saken å gjøre. Selvsagt blåser jeg i hva en fotballspiller og konen mener om hva en feminist er, men jeg synes det er veldig synd hvis det skulle være en gjengs oppfatning.

Og så sliter jeg litt med å forstå hva du mener her, Katta:

Sitat:

Jeg skal innrømme at jeg også forbinder "feminisme" med å ta avstand fra alt som er typisk kvinnelig. Hvor poenget er de viktige sakene, men hvor en haug uviktige greier mange av oss liker ganske godt blir med i dragsuget for å markere standpunkt.

Hvilke saker er viktige, og hvilke er uviktige? Og hva er egentlig typisk kvinnelig?

Slik jeg forstår Katta, og som jeg vel også er enig i, er at kvinner er raske til å insistere på at man skal gi fra seg goder som har vært forbeholdt kvinner også.

Jeg har tenkt en del på en av likestillingstrådene. En eller annen skrev at hun lurte på hvordan gutta diskuterer dette. Hun tippet noe ala "kvinnene bruker ammingen for å jage oss på jobb" eller hva det nå var.

Jeg jobber med kun menn. De aller fleste er småbarnsfedre, eller har vært småbarnsfedre. Dermed vet jeg hva som er tonen på min arbeidsplass ihvertfall. Blant gutta. Det de sier er at de syns det er vondt at kona skal gå gråtende på jobb når hun ikke er klar enda fordi babyen er for liten til at hun er kmfortabel med å forlate den. De ønsker faktisk ikke mer tid hjemme dersom det innebærer mindre tid for henne. Og dette er menn som er engasjerte fedre. Flere av dem har jobbet redusert i småbarnstiden, de fleste av dem jobber slik at de ofte har fri på dagtid og dermed ser barna sine mer. De prioriterer dermed krystallklart tid med ungene sine. Mitt inntrykk er at menn har langt mer forståelse for babymødre og deres følelser enn mange kvinner.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har tenkt en del på en av likestillingstrådene. En eller annen skrev at hun lurte på hvordan gutta diskuterer dette. Hun tippet noe ala "kvinnene bruker ammingen for å jage oss på jobb" eller hva det nå var.

Jeg jobber med kun menn. De aller fleste er småbarnsfedre, eller har vært småbarnsfedre. Dermed vet jeg hva som er tonen på min arbeidsplass ihvertfall. Blant gutta. Det de sier er at de syns det er vondt at kona skal gå gråtende på jobb når hun ikke er klar enda fordi babyen er for liten til at hun er kmfortabel med å forlate den. De ønsker faktisk ikke mer tid hjemme dersom det innebærer mindre tid for henne. Og dette er menn som er engasjerte fedre. Flere av dem har jobbet redusert i småbarnstiden, de fleste av dem jobber slik at de ofte har fri på dagtid og dermed ser barna sine mer. De prioriterer dermed krystallklart tid med ungene sine. Mitt inntrykk er at menn har langt mer forståelse for babymødre og deres følelser enn mange kvinner.

Dette er jo likestilling slik det bør være, mener jeg. At småbarnsfedrene er på dette planet. Det er en årsak til at båndene mellom mor og baby er sterkere fra starten, enn for far og baby (selv om det selvsagt også der er sterke bånd). Det viktigste er at det blir åpnet for at far kan være mer hjemme dersom det er ønskelig for begge parter.

[Tallulah]

Smilefjes, hvor lenge var disse damene hjemme? Jeg var hjemme i ti måneder, og jeg gråt også masse. Det hadde jeg gjort uansett når jeg gikk ut i jobb. Nå er permisjonen på henholdsvis 47 og 57 uker, mot 48 og 52 da jeg var i permisjon. Far har rett på 12 uker, kontra 4 da jeg fikk barn. Det betyr at mor kan være hjemme 35/45 uker nå, mot 44/48 da jeg fikk barn. På toppen av dette kan man ta ut ferie. Dermed er det ingen mødre som må dra fra babyen sin før den er 40/50 uker gammel. (med forbehold om at jeg greier regne riktig her jeg sitter med bitteliten skjerm og morgentrøtte øyne. ) Det er jo heller ingenting i veien for å være hjemme lenger for egen regning heller. Selvsagt finnes det feminister med mer radikale meninger enn andre, det er vel ingen som mener at feminister må være dønn enige om hva som er best for seg selv og familien?

Jeg syns det er litt merkelig å avskrive feminisme på det jeg mener er misforståelser av begrepet fra din side.

[Harriet Vane]

Jeg twitrer litt feminisme og det medfører en del pepper. Det er mye kvinnehat der ute, altså. Anders Beintein Breivik er bare toppen av isfjellet når det gjelder menn som hater kvinner, statsfeminisme, kvotering (omtales som "vold mot menn") og kvinner som vil kontrollere reproduktive rettigheter, sex og kropp selv. Jøye meg.

Jeg er -på grunn av at jeg er en ordentlig feminist, eller på tross av det...?- rykende uenig med Audun Lysbakken og hans anti-ammingskorstog, han manglende forståelse for at ikke alle har en herlig barseltid der man kjapt kan overlate flaskebabyen sin til far og i likestillingens navn haste tilbake til kontoret sitt.

Han lar det personlige bli politisk når han sier at mange mange damer har sagt til han at de opplever ammepress og mislykkethet i forbindelse med amming. Javel. Det har vi hørt om alle og til og med opplevd flere av oss.

Men jeg mener denne problemstillingen må tas opp et par strukturelle hakk. Hvorfor strever så mange med ammingen? Kan det ha sammenheng med kort kort liggetid på sykehuset? At man hives ut av barsel lenge før ammingen er etablert? At det er manglende hjemmebesøk fra jordmor og helsestasjon? At helsestasjonene har minimalt med ammekonmpetanse? At mange har mødre og annen familie uten ammekompetanse? At ammehjelpen ikke har all verdens med ressurser? At mange ikke vet at det gjør litt vvondt i starten og at det er normalt? At mange har lagt listen så høyt i forhold til hvor tynne de skal bi fort, hvor mye besøk de skal ha, hvor mange kafeer og trilleturer og venninnebesøk de skal få unna? At de tror barseltiden er en tid der man kan ta et par ekstra fag, trene masse eller starte bedrift - for vi har jo alle hørt om sånne?

Jeg mener det er et for hardt press på hva kvinner selv tror de skal makte i barseltiden, et for hardt press på kvinnekroppsidealet (vi skal jo ikke se ut som om vi har født, selv om vi fødte i går, liksom, bare se på Posh og de derre) og for mye press på hvor fort man skal tilbake i jobb, at man må dele permisjonen 50/50 for å være likestilt og pappa kan jo bare gi flaske...Det er fryktelig mye anti-ammepress der ute hører jeg, og man skal være godt motivert for å stå mot ukunnige helsesøstre, bestemødre og Audun Lysbakken som alle mener det er viktig med snille babyer som tar flaske og ikke er uløselig knyttet til kvinnekroppen, for det blir veldig "natur" og noe man ikke kan temme og håndtere.

Nå vil jo hauger storme til og si at "det gikk bra med meg", eller bli veldig sinte fordi de leser inn i det jeg skriver at menn er dårlige omsorgspersoner. Det mener jeg at menn ikke er, eller ikke trenger å være. Menn kan ta seg litt ferie i tillegg til å mase seg til noen uker fri når babyen er helt ny, særlig når det er baby nummer 2, 3 eller 4 osv. Eller ved keisersnitt. Det å komme seilende inn på banen når babyen er 6-7 mnd er litt som å bare komme til dessert når det var levergryte og kålrotbiff stekt i tran til middag. For å sette det på spissen.

Klart det er mange ikkelikestilte menn der ute som har godt av noen uker hjemme for å se hvordan det er og være uforstyrret med ungen sin. Men for oss som har hatt jævlige svangerskap, jævlige fødsler og jævlige barselperioder med kolikk, sopp, brystbetennelser, lite søvn eller hva_har_du, så hadde vi trengt å være mer sammen hele familien og vi hadde hatt det best om vi hadde kunnet fordele permisjonsukene selv.

Dette mente jeg ikke da jeg bodde innenfor ring 3 og hadde ett barn, men nå - med tre barn og ikke fullt så enkle logistiske kår- så er jeg i tvil om Lysbakken er på rett vei her. Og nei, jeg er ikke happy med at menn skal mene mye om kvinnekroppen. (annet enn at den er fin og sånn) Det minner om andre kamper vi har hatt om reproduktive rettigheter og den skal mene noe om livmor og pupper som bærer dem.

[Drømmedama]

Tusen takk, HV!

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Dette mente jeg ikke da jeg bodde innenfor ring 3 og hadde ett barn, men nå - med tre barn og ikke fullt så enkle logistiske kår- så er jeg i tvil om Lysbakken er på rett vei her. Og nei, jeg er ikke happy med at menn skal mene mye om kvinnekroppen. (annet enn at den er fin og sånn) Det minner om andre kamper vi har hatt om reproduktive rettigheter og den skal mene noe om livmor og pupper som bærer dem.

Jeg har to barn jeg da, men hadde nok ment det samme om jeg hadde tre barn.

Jeg vet ikke helt hva du mener her, men jeg synes at det er så viktig at barnet skal ha god tilknytning til faren sin at om dette behovet går på tvers av hva mor vil, så vinner barnet.

Dessuten synes jeg at det er velkomment at menn er på banen og diskuterer barseltid og foreldrepermisjon, det handler ikke først og fremst om kvinnene, men om barna, og hva som er gode oppvekstvilkår for dem. Og da er det jo klart og selvfølgelig at menn skal være med i den debatten.

[Tjorven]

Jeg er skrekkelig uenig med deg Harriet.

Du kan godt fordele permisjonsukene dine selv, og jeg tror det blir bra uansett. Men du er ikke som folk flest. Det er ikke alle mødre som i stor nok grad lar mennene sine slippe til. En større del av permisjonen til far sikrer at dette skjer. Prisen for å miste disse permisjonsukene har nå blitt høy; mye høyere enn før. Og det synes jeg er en god ting.

Og ja; jeg bor innenfor ring 3. Det er et helt bevisst valg. Nettopp for at logistikkabalen skal gå opp. Og jeg synes allikevel at jeg har rett til å uttale meg.