Om å håndtere triste og tunge saker som står i media

[Jinx]

Akkurat den saken her gjør meg kvalm,forbanna og lei meg. Jeg skjønner ikke hvordan det går an å gjøre noe sånt.

[Marit K]

Jeg har blitt forferdelig sart etter at jeg ble mor, og det ble bare verre når vi fikk nummer to. Mon tro hvordan det blir når lille bonus kommer. Jeg er helt nødt til å sortere hvilke nyheter jeg hører/leser, for det skal ingen ting til før jeg gråter som en foss. Nyheten om det lille barnet i dag var aldeles skrekkelig, og helt til å gråte masse av.

[goldnugget]

Jeg åpner bevisst ikke slike saker. Denne saken ville jeg ikke lese, men plutselig begynner mannen min og snakke om det og nyhetene på TV forteller masse detaljer. Jeg blir helt på gråten. Stakkars lille barn. Hun har sikkert ikke hatt en dans på roser i det korte livet sitt.....

Jeg synes det er mye verre etter at jeg fikk egne barn. Det gjelder triste ting på jobb også.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hadde jeg skjermet meg fullstendig fra nyheter fra Gaza hadde jeg neppe tenkt på å støtte amnesty eller å delta i demonstrasjoner.

Nei, hvis man skjermer seg så mye at man ikke vet at det skjer noe der, men det er ikke det jeg snakker om. Jeg trenger bare ikke bilder av døde barn og detaljerte beskrivelser ved siden av.

[tante Veronica]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tenker at det ikke er et mål å gå med skylapper til verden og beskytte seg fra alle vonde nyheter heller. Jeg tror jeg har godt av å rystes litt av og til og bli påminnet at engasjement for mennesker som lider er viktig. Det må ikke bli så massivt at det fører til depresjon eller handlingslammelse, men det kan godt gjøre litt vondt i magen.

Hadde jeg skjermet meg fullstendig fra nyheter fra Gaza hadde jeg neppe tenkt på å støtte amnesty eller å delta i demonstrasjoner.

Det er mulig du har rett. Og dersom du klarer bruke det til noe positivt (om en kan bruke et slikt ord i slike sammenhenger) som amnesty osv, er det jo bra. Jeg har tenkt noen ganger at dersom disse barna måtte gjennomgå det de gjorde, må jeg jaggu tåle å lese om det. Men jeg klarer ikke likevel

Og Ramses. Jeg skjønner tankegangen, men vil ikke quote deg for ikke å gjenta det, for det var akkurat slike ting jeg ikke ønsket å lese

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av tante Veronica, her.

Jeg har tenkt noen ganger at dersom disse barna måtte gjennomgå det de gjorde, må jeg jaggu tåle å lese om det.

Den logikken der skjønner jeg ikke. Det gavner ingen at man blir fullstendig handlingslammet og satt ut ved å lese om grusomme detaljer, så lenge du holder deg såpass oppdatert at du fremdeles kan være engasjert.

[tante Veronica]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Den logikken der skjønner jeg ikke. Det gavner ingen at man blir fullstendig handlingslammet og satt ut ved å lese om grusomme detaljer, så lenge du holder deg såpass oppdatert at du fremdeles kan være engasjert.

Nei, det er nok ingen logikk i det. Kanskje det bare er en måte å prøve å "holde ut" følelsene, ved å tenke at mine følelser bare er en bagatell ifht tragedien som har skjedd. Kan ikke forklare det på noen annen måte. Men der er nok ingen logikk i det. Og det virker ikke heller.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av tante Veronica, her.

Og det virker ikke heller.

Jeg skjønner på et vis tankegangen, men det er jo ingen logisk sammenheng mellom at hvis vi lider, så hjelper det dem som lider mer. Det vi kan gjøre som faktisk hjelper er å donere penger til organisasjoner med mennesker som faktisk orker å gå inn og gjøre en forskjell. Som for eksempel Leger uten Grenser. Hatten av for dem, altså. For en gjeng!

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av tante Veronica, her.

Nei, det er nok ingen logikk i det. Kanskje det bare er en måte å prøve å "holde ut" følelsene, ved å tenke at mine følelser bare er en bagatell ifht tragedien som har skjedd. Kan ikke forklare det på noen annen måte. Men der er nok ingen logikk i det. Og det virker ikke heller.

Jeg forstår på en måte tankegangen jeg også. Skal jeg liksom "lukke øynene" for det som skjer. Jeg vil ikke være en sånn person. Samtidig ser jeg jo at det ikke hjelper noe, og jeg hadde jo ikke kunnet gjøre noe i de sakene. Derfor er det bedre å filtrere litt, og så gjøre det man faktisk kan som Tallulah sier. At man velger ut organisasjoner og bidrar der, at man sier i fra om det er noe som ikke stemmer med barn man møter, og bringer gode verdier videre til egne barn.

[Bokormen]

Jeg har et innebygget filter tror jeg, og kan nesten velge om jeg vil ta det inn over meg eller ei. Noen saker treffer dog midt i hjertet.

[Syrin]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

I noen tilfeller har jeg blitt ganske irritert over skylappmentalitet også. Et eksempel er vaksinasjonsdebatter hvor jeg opplever at noen lever i en egen boble uten blikk for den store verden. Et annet eksempel et hverdagsrasister som snakker om "de der nede som kommer til oss for å ta jobbene våre".

Jo, eg er enig i dette. Eg er gift med ein ikkje-nordmann, som framleis er sjokkert over norsk journalistikk. Og eg ser han har eit poeng. Enten er det vissvass og pjatt som høyrer heime i eit livsstilsmagasin, i Norge rundt, eller i Se og Hør. Eg er faktisk enig i at nyheter treng ikkje vere koselig. Og så har vi ein god dose elendighet og enkeltsjebner. Ting som blir presentert berre fordi det sjokkerer. Det er porno.

Dei EGENTLIGE nyhetene - poliktikk, økonomi, maktkamp, blir berre så vidt omtalt. Der finst gode journalistar altså, og om ein leiter så kan ein finne, men eg skulle ønske dette var meir synlege på TV. Sjølv har vi slutta å sjå nyheter, men heime hos foreldra mine ser dei alle nyhetssendingane. I tilfelle der skulle vere ein litt annan setning enn i forrige sending.