Når maten spyttes ut og man sier æsj

[Filifjonka]

Spytting ved bordet kan jeg ikke huske å ha opplevd, må ha fortrengt det hvis det har skjedd. Det ville jeg også vært streng med.

Hos oss er det lov å spise kjøttboller uten saus, men det er ikke lov å bare spise pasta. Jeg har sagt at kroppen trenger mer enn bare mel, og derfor må den ha kjøttbollene og grønnsakene også. Det har stort sett fungert.

[Fakse]

Jeg pleier å si at vi bruker ikke snakke om hva vi ikke liker, vi bruker bare å snakke om hva vi liker, og da får jeg straks ramset opp det mest utenkelige og tenkelige som hun liker. Om grensene for god bordskikk tråkkes over og advarsler ikke hjelper sender jeg henne ut i gangen (rommet brukes ikke for sånn, da vil hun jo ikke leke der etterpå), men lar henne komme tilbake dersom hun viser at hun har forstått alvoret og vi blir enige om at hun skal oppføre seg fint.

[Teofelia]

Å gi ungene marsjordre fra bordet, er ikke spesielt hyggelig, nei. Derfor er det også reservert de gangene det virkelig, virkelig har gått for langt.

Spytte ut maten demonstrativt og kasting av mat i veggen, er vel de to eneste tingene jeg kommer på som har utløst en slik reaksjon her. Jeg kan ikke komme på at noen av dem har skjedd mer enn én gang. (Jeg snakker da ikke om babyer, så klart, men unger som vet meget vel at slikt er hårreisende uakseptabelt.)

[007]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg synes ikke å gi ungene marsjordre fra matbordet høres spesielt hyggelig ut (sagt av en annen lenger oppe her), men det avhenger jo selvfølgelig av settingen.

Selvfølgelig er det ikke hyggelig. Men det er heller ikke hyggelig for kokken og de andre som spiser at et medlem rundt middagsbordet spytter ut mat (bare det i seg selv er nok til å fremkalle brekningsrefleksen) og omtaler mat som æsj. En marsjordre er da på sin plass, kan man ikke oppføre seg, får man heller ikke delta. Selv om det ikke er hyggelig.
Man trenger ikke like, man kan om nødvendig spytte diskré i servietten, men utspytting på tallerken og æsjing av mat er totalt forbudt hos oss.

[Tjorven]

Jeg har kresne barn (den ene er ekstremt kresen). Derfor har vi gjort det svært tydelige skillet å ikke like og å "æsje" seg over maten. Vi har gått noen runder på dette, men det funker nå.

Det er sjelden at Knerten tør å prøve noe nytt, og det hender at han må spytte det ut når han forsøker seg. Dette har vi bestemt at er greit nok. Det er viktigere for oss at han prøver. Men det er jo forskjell i måten det skjer på også. Hvis han forsiktig tar det ut av munnen og legger det i papirservietten med en enkel kommentar om at han ikke likte det, så er det langt lettere å godta enn hvis det spyttes ut over tallerkenen med et høylytt "ÆÆÆÆSJ". Det siste er ikke lov. Det første får vi leve med.

[polarjenta]

Jeg kan forøvrig ikke huske at storebror noengang har sagt at han ikke liker noe. Akkurat der er han høfligheten selv. Jeg kan se at han ikke liker det han putter i munnen, men om jeg spør om han liker det så er svaret alltid: Joda, jeg likte det, men ikke så veldig godt.

[Niobe]

Selvsagt gir vi advarsel. Og "marsjordre" var ment i en spøkefull tone. Poenget var at dårlig oppførsel ikke aksepteres ved måltidene, heller.

Vi har lært poden at noen ting må man smake mange ganger for å vite om man liker/ikke liker. Han har blant annet erfart dette med paprika og stekt løk, som han mente han ikke likte. Han liker det nå. Andre ting liker han ikke etter å ha smakt flere ganger, men vi oppfordrer gjerne til smaking likevel. Jeg smaker også på ting jeg ikke har likt før, og har sånn sett "gjenoppdaget" mange ting. Mens noe liker jeg virkelig ikke.

[Pelle]

Takk for alle svar.

Junior er som sagt relativt kresen, og liker ikke smake på ny mat. Kjøttboller er som sagt noe han ellers har pleid å spise. Vi tvinger som regel aldri noen til å hverken smake eller spise hvis de ikke liker maten hos oss. Dette fordi begge deler har utartet seg til særdeles lite hyggelige måltider, og vi vil helst ha det fint sammen når vi spiser. Liker man ikke plukker man vekk selv, wok serveres uten saus, man tar det man vil på hamburger osv.

I dag brukte vi dog lang tid på å få ham til å smake på en bit vannmelon (som han likte da han spiste det sist i fjor sommer), fordi vi var ganske sikre på at han likte det. Han smakte, sa han ikke likte det, og greit nok - ros for å ha smakt.

Men tilbake til kjøttbollemåltidet. Han hadde alt i flere minutter akket og uffet seg over måltidet og lå over bordet og sutret og rørte rundt i maten. Jeg vet han helst vil ha kjøttbollene uten saus, men velger å servere de med. Dete fordi han kun spiser 3 grønnsaker (agurk, mais og gulrot), og jeg tenker da at tomatsaus gir bittelitt ekstra vitaminer, sånn generelt - i tillegg liker han jo all mulig annen tomatsausmat som bolognese, lasagne, tomatsuppe, pizza med tomatpurre og hakkede tomater osv. Han fikk dog ikke noe saus på tallerken, ut over det som satt fast på kjøttbollene.

Han fikk flere beskjeder om å slutte å akke og uffe og æsje. Når han da demonstrativt spyttet ut maten ble jeg rett og slett skikkelig sinna og ba han gå på rommet. Det ville han ikke, så da bar jeg han dit, og ga beskjed om å komme ned når han skulle spise - og at han skulle spise opp det som lå på tallerken (4 kjøttboller + pasta uten saus som han liker). Så litt hyl og skrik mens mannen snakket med ham og forklarte hvorfor han ikke fikk sitte ved bordet.

Så kom han tilbake til bordet, spiste 4 kjøttboller uten å mukke, eller klage det grann og var blid og fornøyd og vi hadde et hyggelig måltid. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd han likte kjøttboller (hvilket han altså normalt gjør sånn passe).

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Her er det helst i forkant at maten ikke likes, men jeg pleier å si at det er greit å ikke like maten, men at man ikke trenger å si æsj og slike ting. De får lov til å si at de ikke liker, sålenge de sier det på en ordentlig måte.

Om det sa fortsetter med æsjing og sutring så sender jeg de fra bordet med beskjed om å komme tilbake når de har bestemt seg for å slutte med en slik oppførsel.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Barn som spytter ut maten og sier æsj, blir bedt om å forlate bordet. Det er 100 % uakseptabel oppførsel her i huset (og har ikke forekommet på mange år nå).

Jepp!

Minstemann spiste i lang tid ikke "blandet" mat. Hun kunne godt spise saus, men den skule ikke være oppå hverken kjøtt, fisk eller poteter. Det har ikke vært noe problem å lage det hver for seg.
Nå blander hun det meste på tallerken, men jeg lager det aller meste hver for seg.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Han fikk flere beskjeder om å slutte å akke og uffe og æsje. Når han da demonstrativt spyttet ut maten ble jeg rett og slett skikkelig sinna og ba han gå på rommet. Det ville han ikke, så da bar jeg han dit, og ga beskjed om å komme ned når han skulle spise - og at han skulle spise opp det som lå på tallerken (4 kjøttboller + pasta uten saus som han liker). Så litt hyl og skrik mens mannen snakket med ham og forklarte hvorfor han ikke fikk sitte ved bordet.

Så kom han tilbake til bordet, spiste 4 kjøttboller uten å mukke, eller klage det grann og var blid og fornøyd og vi hadde et hyggelig måltid. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd han likte kjøttboller (hvilket han altså normalt gjør sånn passe).

Jeg syns det høres ut som en helt fair reaksjon på den type oppførsel. Min terskel for dårlig oppførsel ved matbordet og andre steder forsåvidt går også akkurat rundt der, så jeg kunne gjort det samme som deg for et så stort barn. Normale femåringer skjønner veldig godt når de har tøyd strikken for langt.

Som regel holder det med tilsnakk, men hvis det ikke hjelper så syns jeg det er greit å fjerne barnet fra situasjonen (og fra meg siden jeg blir så sint at jeg mister filteret for hva som er lurt å si til barn).

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Takk for alle svar.

Junior er som sagt relativt kresen, og liker ikke smake på ny mat. Kjøttboller er som sagt noe han ellers har pleid å spise. Vi tvinger som regel aldri noen til å hverken smake eller spise hvis de ikke liker maten hos oss. Dette fordi begge deler har utartet seg til særdeles lite hyggelige måltider, og vi vil helst ha det fint sammen når vi spiser. Liker man ikke plukker man vekk selv, wok serveres uten saus, man tar det man vil på hamburger osv.

I dag brukte vi dog lang tid på å få ham til å smake på en bit vannmelon (som han likte da han spiste det sist i fjor sommer), fordi vi var ganske sikre på at han likte det. Han smakte, sa han ikke likte det, og greit nok - ros for å ha smakt.

Men tilbake til kjøttbollemåltidet. Han hadde alt i flere minutter akket og uffet seg over måltidet og lå over bordet og sutret og rørte rundt i maten. Jeg vet han helst vil ha kjøttbollene uten saus, men velger å servere de med. Dete fordi han kun spiser 3 grønnsaker (agurk, mais og gulrot), og jeg tenker da at tomatsaus gir bittelitt ekstra vitaminer, sånn generelt - i tillegg liker han jo all mulig annen tomatsausmat som bolognese, lasagne, tomatsuppe, pizza med tomatpurre og hakkede tomater osv. Han fikk dog ikke noe saus på tallerken, ut over det som satt fast på kjøttbollene.

Han fikk flere beskjeder om å slutte å akke og uffe og æsje. Når han da demonstrativt spyttet ut maten ble jeg rett og slett skikkelig sinna og ba han gå på rommet. Det ville han ikke, så da bar jeg han dit, og ga beskjed om å komme ned når han skulle spise - og at han skulle spise opp det som lå på tallerken (4 kjøttboller + pasta uten saus som han liker). Så litt hyl og skrik mens mannen snakket med ham og forklarte hvorfor han ikke fikk sitte ved bordet.

Så kom han tilbake til bordet, spiste 4 kjøttboller uten å mukke, eller klage det grann og var blid og fornøyd og vi hadde et hyggelig måltid. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd han likte kjøttboller (hvilket han altså normalt gjør sånn passe).

Jeg synes dette er flott håndtert.

[apan]

Ift den konkrete situasjonen synes jeg det avhenger litt av atferd til vanlig og hvilke "sanksjoner" man pleier iverksette, men både æsj og spytting av mat man normalt liker er helt uakseptabelt i alle fall.

Jeg har barn som normalt har spist det aller meste, storebror har i alle år fått masse kommentarer på hvor allsidig han spiser det aller meste han får servert. Jeg har valgt å tilrettelegge på konkrete ting som ikke er en "dille". Det er jo faktisk sånn at ikke voksne liker alt heller. At mange barn ikke er glade i blandet mat er vel nærmest et faktum, og noe jeg har valgt å respektere.

Vi skilte i flere år ut enkeltingredienser før vi blandet, og serverte i tillegg svært lite blandet mat. Dette synes jeg ligger innenfor hva som er normalt å gjøre for en 2-4 åring. Etterhvert har det gått seg til, nå skiller jeg ikke ut lenger, men jeg pøser ikke på med saus og "blanding" av retter jeg vet han ikke er så glade for at er blandet. Tar på en liten porsjon der jeg prøver å tilrettelegge litt hva jeg tar, og så kan han spise det han vil og evt la ligge igjen, men jeg sorterer ikke lenger for ham.

Storebror liker heller ikke tomatsaus, men han spiser mat som har vært i tomatsaus nå (før lot jeg være å putte oppi sausen). Avtørking er ikke aktuelt. Han spiser også pizza med tomatsaus nå.

Dette er stort sett det eneste jeg har vært nødt til å tilrettelegge for storebror, og det synes jeg faktisk er helt greit. Å presse et barn til å spise opp sitter langt inne for meg selv om vi nå som 7-åring jobber mot det målet.

[Dronningen]

Noe mat er jo æsj!

Nei vi har i ny og ne mat som noen ikke liker, men som regel kan jeg forutse dette, slik at middagen består av bestanddeler alle liker. Verken jeg eller mannen spiser mat vi ikke liker, og forventer ikke noe mer av barna. Hadde de (to eldste) blitt bedt om å forlate bordet hadde de nok reagert med vantro og harme. Sånn er de ikke vante med å bli behandlet, og sånn hadde jeg ikke selv ønsket å bli behandlet. (minstemor har dog blitt båret i stua noen ganger, men det har mer handlet om 3-4 års trass og dramatikk som trengte en liten pause, enn om maten).

Men jevnt over - er det noe de ikke liker så er det greit. Vi tar gjerne ikke noe på fatene før de selv sier hva de skal ha. Hvis noe derimot ikke smakte som de trodde, så legger man bare den maten litt på siden. Nå er det veldig greit hos oss, da de jo vet dette, og måltidene generelt er lagt opp slik at alle får noe de liker. Så egentlig ikke behov for noe styr. Ingen skal gå sultne fra bordet, og en del mat forventer jeg ikke at de liker før de blir eldre/voksne. Jeg var selv kresen som barn, og utviklet sansen for nye smaker i størst grad etter fylte 20 år faktisk.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Noe mat er jo æsj!

Nei vi har i ny og ne mat som noen ikke liker, men som regel kan jeg forutse dette, slik at middagen består av bestanddeler alle liker. Verken jeg eller mannen spiser mat vi ikke liker, og forventer ikke noe mer av barna. Hadde de (to eldste) blitt bedt om å forlate bordet hadde de nok reagert med vantro og harme. Sånn er de ikke vante med å bli behandlet, og sånn hadde jeg ikke selv ønsket å bli behandlet. (minstemor har dog blitt båret i stua noen ganger, men det har mer handlet om 3-4 års trass og dramatikk som trengte en liten pause, enn om maten).

Nå er det vel heller ingen her som har ment man skal gå fra bordet fordi man ikke liker maten, så det ville vel vært oppsiktsvekkende for de fleste.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Verken jeg eller mannen spiser mat vi ikke liker, og forventer ikke noe mer av barna. .

Nei, men nå likte han denne maten sist vi hadde den, da. Og han liker spaghetti, kjøttkaker og annen kjørfasemat - så å da forvente litt oppdragelse når det er kjøttboller på menyen synes jeg ikke er å forvente for mye. For øvrig er det masse mat jeg spiser som ikke er favorittmaten min, feks fiskeboller og fiskegrateng.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Nei, men nå likte han denne maten sist vi hadde den, da. Og han liker spaghetti, kjøttkaker og annen kjørfasemat - så å da forvente litt oppdragelse når det er kjøttboller på menyen synes jeg ikke er å forvente for mye. For øvrig er det masse mat jeg spiser som ikke er favorittmaten min, feks fiskeboller og fiskegrateng.

Ja, du blir vel tvunget til å spise det?

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Ja, du blir vel tvunget til å spise det?

Nei, du har misforstått fullstendig. Det er fiskepinner jeg blir tvunget til å spise.

[Filifjonka]

Dronningen, nå handlet vel ikke hovedinnlegget om greit å ikke like mat eller ikke. Det handlet om å si høyt og tydelig æsj og spytte ut mat ved bordet.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Dronningen, nå handlet vel ikke hovedinnlegget om greit å ikke like mat eller ikke. Det handlet om å si høyt og tydelig æsj og spytte ut mat ved bordet.

Sier de æsj, så sier de æsj. Man behøver ikke si sånt, og så kan man jo bare si det. Å spytte ut høres litt voldsomt ut. Men tror ikke jeg var langt unna selv da vi prøvde 'laksepølser' eller hva de nå heter. Som regel guider vi bare en gang på hvordan man oppfører seg, og da sitter det som regel. Alder spiller jo også inn. Vi forventer litt mindre av hun på 4 enn de som er eldre.

Jeg skrev vel et svar basert på en del reaksjoner nedover i tråden, summert opp om hvordan vi håndterer mat. De har også en naturlig forlegenhet i seg, som gjør at de slettes ikke ville gjort det samme ute blant folk som hjemme.

[Pøblis]

Jeg er enig med hvordan du løste det, Pelle. Her hos oss er det også utpreget kresenhet som gjelder, men vi forventer at det smakes på. Jeg tror jeg ville ha falt av stolen hvis pøbelprinsessen hadde sagt ÆÆÆSJ! og spyttet ut, og det ville absolutt ha blitt påtalt. Vi er veldig tolerante og forståelsesfulle overfor liker-ikke, altså.

Jeg tenker at Junior gjorde dette for å provosere, jeg. Han vet jo hva bordreglene er i pelle-familien.