For syk til skole, i form til bursdag?

[Bergensis]

Knerten; eg tenker litt på motivasjonen for å erklære seg frisk også. Mitt barn kunne fint erklært seg frisk for å få lov til å gå i bursdag. Dvs. ho kunne fint tatt seg kraftig saman for å få lov til noko lystbetont for så å bli dårlegare igjen etterpå, og såleis truleg forlenge eit sjukdomsforløp.

[Heilo]

Jeg har sympati for Knertens svar, men jeg ville likevel holdt på linja om ingen skole, ingen bursdag. Ikke minst fordi det fort kan misforstås av andre barn om en som ikke var på skolen kommer i bursdagen. Det er også greit å øve seg på at det å lytte til kroppen også innebærer å la morsomme ting fare noen ganger fordi man egentlig ikke er i knallform og trenger litt hvile. Og tenk om man går i bursdag og så blir så sliten at man ikke orker skole dagen etter heller.

[Lhi-My]

Det er veldig få tilfeller der jeg tenker at barna mine er for syke på dagtid til å være på skolen, men friskner såpass til at de kan gå i bursdag samme ettermiddag/kveld. Jeg kan egentlig ikke tenke meg et eneste aktuelt tilfelle. Jeg er nok rimelig streng på hva som kvalifiserer for å være hjemme fra skolen. Det holder liksom ikke at de kjenner seg slitne eller føler seg i dårlig form. Er de hjemme fra skolen, er det fordi de er skikkelig syke og da er det sjelden de friskner så fort til at bursdag på kveldstid er aktuelt. Dessuten er de jo ofte smittsomme i slike situasjoner.

[Najade]

Stort sett vil jeg tenke at er man for syk til skole, så blir man også hjemme når det feires bursdag samme dag.
Men jeg har selv vokst opp med å få noen unntak fra dette, og det er jeg veldig takknemlig for mine foreldre for.
Jeg hadde migrene som barn, og kunne ofte være ganske dårlig på dagen, men kvikne til om ettermiddagen/kvelden. Jeg hadde gått glipp av mye som er viktig på den sosiale arenaen, viss de hadde holdt helt strengt på denne regelen.
Jeg ser det også litt an med Smule, han har astma, og går glipp av en del fordi vi må prøve å avverge ytterligere forverring av symptomer. Dermed kan vi holde hjemme fra barnehagen (som er 8 timers dag), og la han gjøre mindre anstrengende aktiviteter på ettermiddag/kveld.

MEN, jeg ser absolutt et potensiale for at det kan utvikle seg en "ukultur" når man gjør slike unntak, og det vil jeg være svært oppmerksom på og (forhåpentligvis klare å) rykke opp med roten!

[Carrera]

For min del så kommer dette alt an på. I utganspunktet så er jeg klar på at ingen skole betyr hjemme hele dagen, men det finnes unntak.

Du skriver i hovedinnlegget "Jeg orket bare ikke ta diskusjonen i morrest da vi er på felgen alle sammen", og dette ville vært litt avgjørende for min del. Hadde det vært ting som gjorde at vi alle var totalt utslitte, og symptomene til barnet mest trolig skrev seg fra dette, og ikke faktisk sykdom, så hadde jeg nok kunnet latt barnet gå i bursdag på ettermiddagen. Om formen selvfølgelig var bedre etter en rolig dag.

Jeg har selv ved et par anledninger holdt barna hjemme fra skolen pga diffuse symptomer som mest trolig skrev seg fra utslitthet. Da har de roet ned og sovet ut ut over formiddagen, og så har resten av dagen gått som normalt.

[vixen]

Det kommer litt an på alder for min del. På ungdomsskolen og videregående kunne jeg fint ta en paracet ved hodepine og ha en fin dag på skolen. En førsteklassing klarer jo ikke helt å sette ord på formen på samme måte og hadde vært mer bekymret for forverring av form og ev smitte (omgangssyke f.eks). Foreldrene mine var strenge på oppmøte på skole og ble nok heller hentet senere enn holdt hjemme ved tvil.

[Bille]

Det hadde ikke blitt noen bursdag her.

[Niobe]

Ingen skole, ingen bursdag. Om man var syk på formiddagen, så har nok kroppen uansett godt av ro på ettermiddagen, selv om man skulle føle seg veldig mye bedre.

[Niobe]

Jeg er også opptatt av at det ikke skal oppfattes eller oppleves som straff. Det handler om å ivareta og ta ansvar for egen helse.

[tink]

I prinsippet er jeg enig med røkla, ingen skole - ingen bursdag. Unntak kan gjøres om det er type bestevennen, eller barnet er mye plaget med vondter som går over, sånn at dette allerede preger hverdagen til barnet.

Når jeg er streng på ingen skole/ingen bursdag, så gjelder det både med tanke på å lære seg å prioritere. Og fordi det gjerne blir lagt merke til blant de andre barna. Misforstå meg rett, jeg ønsker ikke å tilrettelegge for mobbing ved å ta vekk rare ting, men å skåne barnet for invisasjonen som kan komme dagen etterpå. Direkte eller indirekte.

[Tinka]

Er man ikke på skolen dagen,da utgår slike sosiale ting.

[Acsa]

Jeg merker at jeg ikke er like konsekvent på dette. F.eks hadde Storesøster en periode med ekstremt sterke voksesmerter og var mye våken på natta, da hun gikk i andre klasse. Jeg kunne helt fint ha vurdert at hun heller burde være hjemme og sove utover morgenen, samtidig som hun etter søvn kunne få med seg en bursdag på kvelden. Men dersom det er risiko for smittefare er det en annen sak, så klart.

[Filifjonka]

Jeg kan også se for meg situasjoner der jeg ville vært åpen for unntak. Men som en hovedregel er det ikke bursdag eller andre aktiviteter når en har vært borte fra skolen. I det tilfellet hovedinnlegger beskriver ville jeg ikke latt barnet gå i bursdag.

[Ru]

Ingen skole - ingen gøy.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Ru, her.

Ingen skole - ingen gøy.

Det er denne vinklingen jeg prøver å unngå. Man skal ikke straffes for å ha vært for syk til å gå på skolen. Men det å være så syk at man ikke orker vanlig aktivitet på formiddagen, betyr som regel at man har best av å ta det med ro på ettermiddagen også. Det er sjelden forenlig med barnebursdag. Derimot kunne jeg f eks. tatt med barnet i bursdag til en voksen slektning etc, for det blir det sjelden veldig ståhei av, i tillegg til at jeg jo er til stede selv med barnet.

[kokosbolle]

Ikke bursdag.

[Ine]

Ikke sendt.

[tiddelibom]

Jeg tenker at man er for syk til bursdag om man er for syk til skole.

[ElinM]

Vi bruker skjønn i slike situasjoner. Syk kan være så mangt, og i enkelte situasjoner her i huset vil det være riktig for barnet å få gå i bursdag selv om hun ikke var på skolen den dagen. Hvis man f.eks. har en notorisk skulker vil mitt skjønn si at ingen skole fører til ingen bursdag, men har man et barn som f.eks. sliter med depresjon og ikke kommer seg på skolen en dag vil hun bare få en enda større nedtur ved å bli nektet å dra i bursdag.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

men har man et barn som f.eks. sliter med depresjon og ikke kommer seg på skolen en dag vil hun bare få en enda større nedtur ved å bli nektet å dra i bursdag.

Jepp. Jeg har et barn med autisme. Hun har ikke depresjon, men hun har angst og en hel rekke psykosomatiske plager som feks migrene og kvalme. Jeg bruker skjønn i alle slike avgjørelser, men det er heldigvis ikke ofte hun er hjemme fra skolen.

Som sagt har vi aldri vært i en slik situasjon, men det ville ikke ramla meg inn i måneskinn å fortelle henne at "er man borte fra skolen, blir det ingen bursdag". Selv om jeg selv er vokst opp med den regelen.