Note to self - en bønn fra tante og onkel ...

[LilleT]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Men jeg prøver å følge mitt med, da. Om Retz var min søster eller svigerinne, så ville jeg ikke insistert på å fortsette å gi henne håndkrem el. dersom hun hatet det. Jeg gir ikke nøtter til allergikere eller kaffe til tedrikkere, alkohol til folk som er avholds, etc.

Nei, det er klart. Men hva om du skal gi en oppmerksomhet til en du ikke kjenner så godt? Tar du sjansen på å gi nøtter eller vin uten å ha oversikt over eventuell nøtteallergi eller om vedkommende er avholds?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av LilleT, her.

Nei, det er klart. Men hva om du skal gi en oppmerksomhet til en du ikke kjenner så godt? Tar du sjansen på å gi nøtter eller vin uten å ha oversikt over eventuell nøtteallergi eller om vedkommende er avholds?

Jeg prøver å gjøre research. Jeg gir i grunnen lite gaver til folk jeg ikke kjenner.

Jeg pleier å bestikke barnehagepersonalet med vin, men sjekker litt først med andre ansatte, sånn: "Tror du det kunne vært en fin ting eller har du noe annet forslag?".

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Retz, her.

Nei, jeg mener slett ikke det er feil. Jeg mener at man ikke skal kjøpe det bare fordi det er lettvint. Uten tanke for om mottaker liker det eller ikke.

Da er vi helt enige.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

...minner meg selv om den gangen jeg var fri og barnløs.

Barnløse voksne (single eller ei) liker som alle andre å få en gjennomtenkt gave til gjengjeld for den haugen de gir selv til foreldre, søsken og nevøer og nieser. En fotokalender eller en flaske rødvin kan være det man har ønsket seg. Men er det ikke det, kan det oppleves som at "noen" egentlig ikke har giddet å finne ut av hva jeg egentlig ønsker meg, men finner en kjapp løsning for å bli "ferdig".

Da kan det noen ganger være et lite stikk når søskenfamilien skal takke for seg hos besteforeldre og med et bredt smil sier "ja, da drar vi med byttet!" mens du sitter igjen med en fotomagnet, en billig rødvin og et sett Irish Coffeglass, og vet at de har helt rett.

I år går vi for gjennomtenkte tante/onkelgaver!!

Dette har jeg rett og slett aldri opplevd, verken som singel uten barn, gift med barn eller som singel med barn. Ikke kjenner jeg noen som har opplevd det heller.
Jeg får stort sett gaver jeg har ønsket meg, ja selvsagt kan det hende det ikke alltid klaffer, men sånn kan jo skje.

[Einhyrningur]

Jo flere unger jeg får jo mindre gaver får jeg. Jeg tror jeg skal begynne å gi gaver til foreldrene i stedet for barna, de får jo tydeligvis nok, så kanskje noen skal glede foreldrene litt og.

[Neket]

Jeg prøver å legge omtanke i alle gaver jeg gir, og er det noen som vil ha vin så får de det. Jeg har en tante som alltid ønsker seg vin, og det får hun som regel. Jeg spør om råd på polet og prøver å kjøpe noe litt spesielt. Vi gir også mye opplevelser - konsertbilletter og sånt.

I mannens familie er det så mange unger at der er det bare er barn og svigermor som får pakke. Ellers hadde vi ruinert oss alle sammen.

Jeg skjønner ikke helt at man skal bli sur for vin. Jeg ender alltid opp med masse rødvin til jul, hovedsakelig fra jobb-kontakter, men likevel. Jeg liker ikke rødvin selv, men jeg kjenner jo mange som liker det, så det serveres når jeg har besøk.

[Meissa]

Jeg får nesten ingen gaver selv. I fjor fikk jeg to gaver og det var fra mannens bestemor og en nær venninne. Jeg var slett ikke skuffet over det altså. Jeg er mest opptatt av at ungene skal få noe fint. Jeg tror ikke tanter og onkler heller har vondt av å måtte glede seg over at tanteungene får mest til jul. De har jo også vært små engang.

[LilleT]

Jeg kjenner at jeg fremdeles er litt unødvendig provosert av tanken på at folk kanskje går rundt og er fornærma fordi jeg ga dem feil eller for billig gave.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av LilleT, her.

Jeg tenker nok helt annerledes enn mange av dere. Jeg synes det er mye hyggeligere å både gi og få gaver som er løsrevet fra ønskelister. Altså, med mindre ønskelistene er fra barn.

Jeg synes også det er stor forskjell på det du nevner som forbruksvarer, Retz. Jeg synes det er helt annerledes å få eler gi bort en flaske vin eller en hårkur som begge deler klinger som noe "litt ekstra" for meg enn å få en Palmolive håndsåpe, selv om man strengt tatt kan putte alle tre i kategorien "forbruksvarer" hos oss.

Jeg er som LilleT. Og jeg blir glad hvis jeg får vin eller strømper eller badeskum, men hadde nok undret meg om jeg fikk Zalo eller hvetemel.

[LilleT]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg er som LilleT. Og jeg blir glad hvis jeg får vin eller strømper eller badeskum, men hadde nok undret meg om jeg fikk Zalo eller hvetemel.

Akkurat mel har forresten vært en gjenganger som gave her i familien. Eldstebror ga det til yngstemor sammen med et gavekort på felles bollebakestund. Det var så populært at han fikk stilsvarende gave tilbake året etter.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av LilleT, her.

Akkurat mel har forresten vært en gjenganger som gave her i familien. Eldstebror ga det til yngstemor sammen med et gavekort på felles bollebakestund. Det var så populært at han fikk stilsvarende gave tilbake året etter.

De ungene dine, altså!

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av LilleT, her.

Akkurat mel har forresten vært en gjenganger som gave her i familien. Eldstebror ga det til yngstemor sammen med et gavekort på felles bollebakestund. Det var så populært at han fikk stilsvarende gave tilbake året etter.

Det var en søt gave.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av LilleT, her.

Akkurat mel har forresten vært en gjenganger som gave her i familien. Eldstebror ga det til yngstemor sammen med et gavekort på felles bollebakestund. Det var så populært at han fikk stilsvarende gave tilbake året etter.

For en fantastisk gaveide! Den stjeler jeg med en gang!

[Skremmern]

For et merkelig, merkelig hovedinnlegg.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

...minner meg selv om den gangen jeg var fri og barnløs.

Barnløse voksne (single eller ei) liker som alle andre å få en gjennomtenkt gave til gjengjeld for den haugen de gir selv til foreldre, søsken og nevøer og nieser. En fotokalender eller en flaske rødvin kan være det man har ønsket seg. Men er det ikke det, kan det oppleves som at "noen" egentlig ikke har giddet å finne ut av hva jeg egentlig ønsker meg, men finner en kjapp løsning for å bli "ferdig".

Men vil man få mer 'riktige gaver' selv, når man får barn da? Jeg ville ikke definert 'problemet' til å gjelde 'de uten barn' som gruppe, men mer voksne generelt.
Hvis ikke så må man vel anta at når noen får barn selv, så bryr man seg ikke lengre om egne gaver, så da kan de være hva som helst.

Eller er poenget å få fram at alle voksne er like opptatt av gaver som barn? Hvis det er saken, så tror jeg det vil være store individuelle forskjeller der.

Jeg tror nok mange synes det er vanskelig å gi gaver til voksne, hvis man ikke møter dem ofte, og det er enkelt å vite hva de ønsker seg eller hva som kan passe. Det er lettere når man er barn/ungdom, og gjerne foreldre kan formidle på vegne av den det gjelder hva som er egnet.

[Drømmedama]

Førjulsstemning på FP!
Snart kommer diskusjonen om det er skikkelig juks å gi bort julegaver man sev har fått i firmagave, om det er lov å bli dødsfornærmet fordi man får strømpebukser for åttende år på rad enda svigerinnen vet jo at man synes de klør så stikkete, om den onde svigermor som bruker fotokoppen fra Lillegull som askebeger, om sjokket og skuffelsen man får i det man oppdager at den kjempefine gaven fra tante er kjøpt på tilbud, om broren som får gaver for mer enn to hundre kroner mer enn en selv, og i det hele tatt...
Som min gode venninne Gjørmedrama ville sagt; bortskjemte drittunger! Og hun sikter ikke til barna.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Drømmedama, her.

Førjulsstemning på FP!
Snart kommer diskusjonen om det er skikkelig juks å gi bort julegaver man sev har fått i firmagave, om det er lov å bli dødsfornærmet fordi man får strømpebukser for åttende år på rad enda svigerinnen vet jo at man synes de klør så stikkete, om den onde svigermor som bruker fotokoppen fra Lillegull som askebeger, om sjokket og skuffelsen man får i det man oppdager at den kjempefine gaven fra tante er kjøpt på tilbud, om broren som får gaver for mer enn to hundre kroner mer enn en selv, og i det hele tatt...
Som min gode venninne Gjørmedrama ville sagt; bortskjemte drittunger! Og hun sikter ikke til barna.

[Røverdatter]

GO Drømmedama!

Men det må fortsatt være lov til å fnise av rare gaver altså. Jeg er ikke utakknemlig, snurt eller skuffet, men jeg syns fortsatt at reisetannbørste og tannkrem var en snodig gave fra farmor da jeg var 15. Hun poengtere til og med at hun ikke hadde tatt den flotteste versjonen av reisetannbørste, for den var så fryktelig dyr.

[Skilpadda]

Veldig bra, Drømmedama.

Jeg synes alltid det er underholdende (og noen ganger irriterende) med disse julegavediskusjonene. Jeg kjenner meg liksom aldri igjen i de mange som sier at de bare får "tull", eller at de bare "bytter ting ingen trenger", eller - enda verre - får fotogaver og billig rødvin, som i HI. Jeg synes jeg får fine gaver til jul, jeg liker å gi bort gaver som jeg synes passer til mottageren, og jeg har for øvrig ikke noe behov for å få full uttelling eller komme ut i pluss. Jeg er voksen dame med egen jobb og tåler å gå i minus på julegavekjøp, liksom.

[Røverdatter]

GO Skilpadda!



Jeg er helt enig i alt Skilpadda sier over, og syns det er leit at noen oppfatter gaver som en irritasjon og som noe som er kjipt ved julen. Gaver er jo det beste!