Kvinner er et underskuddsforetagende

[Pøblis]

Jeg synes godt man kan betale folk godt nok til at de orker/gidder å jobbe i barnehager og i pleie- og omsorg.

Hvorfor tror du ikke du vil orke å jobbe fullt når du skal tilbake etter perm,. Meissa? har du tenkt å jobbe redusert en periode?

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg synes godt man kan betale folk godt nok til at de orker/gidder å jobbe i barnehager og i pleie- og omsorg.

Hvorfor tror du ikke du vil orke å jobbe fullt når du skal tilbake etter perm,. Meissa? har du tenkt å jobbe redusert en periode?

Jeg skal i utgangspunktet arbeide fullt, men er usikker på om det går. I fjor slet vi med underbemanning hele året og jeg var helt utslitt allerede i januar. Jeg vil gjern ha bittelitt overskudd til å ta vare på mine egne barn også når jeg kommer hjem om ettermiddagen. Jeg skulle ha taklet et høyt press på jobb om jeg følte at jeg fikk utrettet noe, men når man konstant går underbemannet og med ukjente vikarer så handlet det kun om å holde hodet over vannet, få i ungene mat og passe på at de ikke tar livet av hverandre. Det er ikke dette jeg ønsket da jeg utdannet meg til å bli førskolelærer. Nå har jeg hørt at fastvikarstillingen hos oss muligens skal kuttes. Rådmannen vil spare penger. Jeg blir så motløs og hver gang de hersens politikerne nevner at vi må heve kvaliteten i barnehagen ved å øke kompetansen hos førskolelærerne så har jeg lyst å kaste stein på dem. Tenk hvis jeg bare kunne ha fått rammer til å gjøre det jeg kan og er utdannet til? Jeg hadde blitt mye mer glad for to ekstra hender på avdelingen, en kokk på kjøkkenet og sped ped til de barna som trenger det enn mer lønn.

Men dette var muligens en avsporing... jeg håper jo at alt skal bli bra på jobb og gleder meg innimellom til å komme igang igjen.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Jeg skal i utgangspunktet arbeide fullt, men er usikker på om det går. I fjor slet vi med underbemanning hele året og jeg var helt utslitt allerede i januar. Jeg vil gjern ha bittelitt overskudd til å ta vare på mine egne barn også når jeg kommer hjem om ettermiddagen. Jeg skulle ha taklet et høyt press på jobb om jeg følte at jeg fikk utrettet noe, men når man konstant går underbemannet og med ukjente vikarer så handlet det kun om å holde hodet over vannet, få i ungene mat og passe på at de ikke tar livet av hverandre. Det er ikke dette jeg ønsket da jeg utdannet meg til å bli førskolelærer. Nå har jeg hørt at fastvikarstillingen hos oss muligens skal kuttes. Rådmannen vil spare penger. Jeg blir så motløs og hver gang de hersens politikerne nevner at vi må heve kvaliteten i barnehagen ved å øke kompetansen hos førskolelærerne så har jeg lyst å kaste stein på dem. Tenk hvis jeg bare kunne ha fått rammer til å gjøre det jeg kan og er utdannet til? Jeg hadde blitt mye mer glad for to ekstra hender på avdelingen, en kokk på kjøkkenet og sped ped til de barna som trenger det enn mer lønn.

Men dette var muligens en avsporing... jeg håper jo at alt skal bli bra på jobb og gleder meg innimellom til å komme igang igjen.

Bare sånn for syns skyld og for de tenker at jeg er i overkant negativ. Det er svært få av de som var i mitt kull som har blitt værende i barnehagen. De aller fleste har enten videreutdannet seg eller jobber nå andre steder. Det er et varsko synes jeg. Barnehagene har vel jevnt over det høyeste sykefraværet i hele kommunen. Sånn er det de fleste steder.

[Billa]

Jeg tror det viktigste vi gjør, er å stikke fingeren i jorda og innse at dette kostnadsnivået ikke kan fortsette inn i neste generasjon. Gapet mellom statsinntekt og statsutgifter bare øker og øker. Det ER derfor viktig at debatten kommer nå, sånn at vi har en konkret plan for hvordan vi skal finansiere de økte kostnadene vi jo vet kommer.

I dette bildet hjelper det ikke med litt pusing rundt endringer i de store utgiftspostene, og jeg tror at en spade må bli kalt en spade. Alle bør yte etter evne og motta etter behov. Dette som kan være en utfordring i et land hvor det i stor grad finnes underytelse, og vi nærmest selv står fritt til å bestemme i hvilken størrelsesorden den passive, økonomiske støtten skal Være.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor man ikke kan ta kroner-og-øre-debatten. En raus velferdsstat er helt avhengig av at det skapes verdier i kroner og øre - ergo bør man ha en prinsippdebatt om hvordan disse verdiene skal skaffes til veie. Nå er det jo slik at de aller aller fleste her i landet bidrar med arbeid som er verdifullt selv om det ikke genererer inntekter. Også de som er i lønnet arbeid oppdrar barn og tar seg av gamle slektninger og bidrar i foreningsarbeid og sånn.

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg tror det viktigste vi gjør, er å stikke fingeren i jorda og innse at dette kostnadsnivået ikke kan fortsette inn i neste generasjon. Gapet mellom statsinntekt og statsutgifter bare øker og øker. Det ER derfor viktig at debatten kommer nå, sånn at vi har en konkret plan for hvordan vi skal finansiere de økte kostnadene vi jo vet kommer.

I dette bildet hjelper det ikke med litt pusing rundt endringer i de store utgiftspostene, og jeg tror at en spade må bli kalt en spade. Alle bør yte etter evne og motta etter behov. Dette som kan være en utfordring i et land hvor det i stor grad finnes underytelse, og vi nærmest selv står fritt til å bestemme i hvilken størrelsesorden den passive, økonomiske støtten skal Være.

Disse to innleggene sett i sammenheng syns jeg gir et ganske godt bilde.

Ofte når man snakker om hva som gir overskudd, og hva som gir underskudd, så er det med tanke på å kvitte seg med underskuddsforetak. Det var jo det som var motivasjonen bak at FrP krevde innvandrerregnskap. Men hvis man absolutt skal regne, så må man regne riktig, og ulønte oppgaver må også prissettes, for hadde man ikke gjort dem på dugnad, så ville de kostet staten penger.

Og så er det også greit å ha med seg litt sunn fornuft. 40 år gamle menn i private virksomheter er kanskje de mest lønnsomme for AS Norge, men jeg har ingen tro på at landet ville fungert best hvis størstedelen av befolkningen besto av slike. Jeg får av og til inntrykk av at det er et mål at offentlige virksomheter som skoler, sykehus, osv skal bli mest mulig like private bedrifter, og at kvinner som jobber disse stedene bør end seg og bli mer like de dresskledde mennene. Jeg har ingen tro på at AS Norge vil bli mer lønnsomt eller fungere bedre med en slik omlegging. La omsorgsarbeidere produsere omsorg, ikke fylle ut skjemaer, måles og veies. La lærere produsere kunnskap og trygge barn, ikke rapporter og tall.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jeg får av og til inntrykk av at det er et mål at offentlige virksomheter som skoler, sykehus, osv skal bli mest mulig like private bedrifter, og at kvinner som jobber disse stedene bør end seg og bli mer like de dresskledde mennene. Jeg har ingen tro på at AS Norge vil bli mer lønnsomt eller fungere bedre med en slik omlegging. La omsorgsarbeidere produsere omsorg, ikke fylle ut skjemaer, måles og veies. La lærere produsere kunnskap og trygge barn, ikke rapporter og tall.

Dette var så bra skrevet at det fortjeren å bli sitert.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Disse to innleggene sett i sammenheng syns jeg gir et ganske godt bilde.

Ofte når man snakker om hva som gir overskudd, og hva som gir underskudd, så er det med tanke på å kvitte seg med underskuddsforetak. Det var jo det som var motivasjonen bak at FrP krevde innvandrerregnskap. Men hvis man absolutt skal regne, så må man regne riktig, og ulønte oppgaver må også prissettes, for hadde man ikke gjort dem på dugnad, så ville de kostet staten penger.

Og så er det også greit å ha med seg litt sunn fornuft. 40 år gamle menn i private virksomheter er kanskje de mest lønnsomme for AS Norge, men jeg har ingen tro på at landet ville fungert best hvis størstedelen av befolkningen besto av slike. Jeg får av og til inntrykk av at det er et mål at offentlige virksomheter som skoler, sykehus, osv skal bli mest mulig like private bedrifter, og at kvinner som jobber disse stedene bør end seg og bli mer like de dresskledde mennene. Jeg har ingen tro på at AS Norge vil bli mer lønnsomt eller fungere bedre med en slik omlegging. La omsorgsarbeidere produsere omsorg, ikke fylle ut skjemaer, måles og veies. La lærere produsere kunnskap og trygge barn, ikke rapporter og tall.

Jeg sier på ingen måte at det ikke finnes viktige oppgaver som ikke direkte gir kroner på bunnlinja til AS Norge. Men nettopp fordi disse oppgavene også er viktige å beholde fremover, og nettopp fordi behovet kommer til å øke, må vi innse at det skal finansieres på en eller annen måte. Vi kan ikke bare ØNSKE og forvente alt mulig, hvis kassa er tom så er det ingenting å finansiere all omsorgen med (hence kommuneansatte sørover i Europa som ikke fikk lønn på grunn av at kommunen var konkurs...).

[Pøblis]

Skremmern: jeg prøver ikke å hersketeknikke deg og diskuterer prinsipielt, ikke din sak. Synes du det er ille at jeg synes dette er en viktig samfunnsdebatt mens det samtidig er helt greit å hevde at jeg ikke tar meg av barnet mitt og mine gamle foreldre?

[Polyanna]

Jeg har jobbet en del med veldedige organisasjoner. Fantastiske, fantastiske virksomheter. Men ett likhetstrekk slår meg med denne diskusjonen, og det er denne "shruggingen" over at noen må skaffe penger til det gode arbeidet man gjør. Man innser jo, på et overordnet nivå, at noen må gjøre det, pengeinnsamling, men syns ikke det er VIKTIG. Pengeinnsamlerne er ofte sett på som litt vulgære og mindre verdt, nesten, sammenlignet med de som er ute og "gjør godt arbeid".

Det er fint med omsorg og varme verdier, ja, det er til og med nødvendig. Men for at vi skal ha "det gode" - et trygt og godt samfunn, ordninger for de som faller utenfor, luksuriøse barselspermisjoner og et helsevesen - så må vi har verdiskapning. Og det betyr faktisk at folk må jobbe, tjene penger, betale skatt, bruke penger. Bidra. Ganske mye, faktisk.

Jeg får litt assosiasjoner til Teenage boss, eller hva det heter, det programmet der tenåringer får en reality check fra synet de har hatt på familiens inntekt som noe som bare oppstår litt automagisk.


Og problemet her er vel at til en viss grad, i et veldig begrenset tidsrom, så er det jo akkurat sånn, pga oljen.

[Skremmern]

Samfunnsdebatten er viktig, den, jeg er som sagt ikke så fornøyd med vinklingen av debatten, og mener at den hadde hatt mye mer for seg hvis den var hakket mer nyansert og personlig, og ikke bare føyde seg inn i rekka av debatter som tar for seg alt kvinner gjør feil.

[Meissa]

Forresten, sånn regnskapsmessig, sparer ikke det offentlige veldig mye på å ha kvinner i såkalte lavtlønnsyrker? Et av argumentene var at kvinner tjener mindre enn menn og derfor betaler mindre skatt. Så hvis kvinner får det som de vil og burde så får de høyere lønn, men det går vel stort sett av den offentlige potten (ettersom de fleste omsorgsyrker er innenfor det offentlige og her er kvinner overrepresentert). Så da hjelper det vel egentlig lite at vi da betaler mer skatt?

Det er jo det politikerne sier hver vår, at vi må vise måtehold i lønnskravene så ikke det offentlige får høyere utgifter osv.

Blir det ikke sånn? :er ikke inne på dette egentlig, bare tenker høyt:

[Polyanna]

Klikket inn på Trygdekontoret på NRK1 nå, og der kom jeg visst rett inn i denne debatten. Første setning jeg hørte var "folk lønner seg ikke" og nesten at "kvinner tar mer ut av velferdsstaten enn menn".

[Katta]

Jeg synes det er litt ekkelt å snakke om hvorvidt folk lønner seg eller ikke. Spesielt når man snakker om innvandrere og oppdelt i kjønn. Det er et fokus jeg ikke helt liker. Men klart, man kan fint ta en diskusjon om hvorfor det er slik at kvinner bruker mer velferdsstat enn menn gjør. Det har åpenbart med det å gjøre at kvinner har mer omsorgsoppgaver enn menn, de blir eldre (altså flere pensjonistår) og de er mer syke.

Men Meissa har et poeng også på sett og vis. Joda, kvinner betaler som gruppe lite inn i skatt. Men kan man kanskje si at kvinner sparer staten for utgifter ved å utføre arbeid til lav lønn? Man hadde aldri fått bemannet sykehjem med menn til samme pris som man idag hyrer inn kvinner. Kan man da si at kvinner som gruppe sparer staten for det man ellers ville måtte ha betalt for tjenesten og ikke bare at de betaler mindre inn i skatt fordi de får mindre ut i lønn? For noe av grunnen til at kvinner koster mer er vel også at de som gruppe tjener mindre enn menn?

[Pøblis]

Sitat:

Skrevet av Meissa:
Men er det så mange som klarer det på sikt? Sykefraværet blant kvinner er mye høyere enn blant menn, selv hos de med full stilling? Det er antydet fra flere hold at dette kan ha noe å gjøre med totalbelastning. Hvorfor skal kvinner tåle så mye mer enn menn? Eller det viser seg at de ikke gjør det. Kvinner tar generelt sett en mye større del av de omsorgsoppgavene som ligger i familien, både når det gjelder oppfølging av barn, syke og eldre. Vi ønsker kanskje å endre på det, men fortsatt er det slik. Og noen over her nevnte at det ikke er nødvendig å tenke på omsorg for sine foreldre, men min bestefar var ganske syk og dårlig før han fikk sykehjemsplass altså.

Jeg bare lurer på hvordan dere ser for dere livet. Skal vi hesblese oss gjennom alle hverdagene med 100% jobb, sende ungene i ni timer om dagen før de kan gå, passe på gamle mor, gjøre husarbeid (ja på landsbasis gjør kvinner en betydelig større innsats på dette området enn menn) og samtidig akseptere liten fleksibiltet på arbeidsmarkedet, nedskjæringer, dårlig lønn og underbemmaning. For hva, så vi kan ha det fint når vi blir gamle?

For meg er det en kampsak at kvinner ikke skal ta en større del av omsorgsoppgavene. For meg er det viktig å endre dette - derfor er jeg for at en viss andel av nedkomstpermisjonen er forbeholdt pappa. For meg er det viktig at unge gutter vokser opp i et samfunn hvor det er en selvfølge å dele på alle de ulønnede oppgavene i familien. For meg er det viktig at jeg kan forsørge meg selv.

Jeg ser for meg livet som at jeg må jobbe for å forsørge meg, ja. Jeg har blitt skilt fordi jeg (bla) nektet å være ubetalt hushjelp for et annet voksent menneske.

Vi lever i et velferdssamfunn hvor vi har rettigheter som arbeidstakere, våre gamle og skrøpelige har krav på hjelp fra det offentlige når de ikke kan klare seg selv lenger, og jeg synes faktisk ikke norske barnehager er det verste et barn kan bli utsatt for. Så jeg kjenner ikke helt igjen bekrivelsen av livet, Meissa.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

For meg er det en kampsak at kvinner ikke skal ta en større del av omsorgsoppgavene. For meg er det viktig å endre dette - derfor er jeg for at en viss andel av nedkomstpermisjonen er forbeholdt pappa. For meg er det viktig at unge gutter vokser opp i et samfunn hvor det er en selvfølge å dele på alle de ulønnede oppgavene i familien. For meg er det viktig at jeg kan forsørge meg selv.

Jeg ser for meg livet som at jeg må jobbe for å forsørge meg, ja. Jeg har blitt skilt fordi jeg (bla) nektet å være ubetalt hushjelp for et annet voksent menneske.

Vi lever i et velferdssamfunn hvor vi har rettigheter som arbeidstakere, våre gamle og skrøpelige har krav på hjelp fra det offentlige når de ikke kan klare seg selv lenger, og jeg synes faktisk ikke norske barnehager er det verste et barn kan bli utsatt for. Så jeg kjenner ikke helt igjen bekrivelsen av livet, Meissa.

Ja, men vi lever jo ikke i denne drømmeverden da, eller kvinner generelt gjør ikke det. Man kan vel håpe at det endrer seg og det ligger absolutt føringer på det. Samfunnet er i endring. Kjønnsrollemønstet endrer seg, men veldig sakte innenfor noen felt. Lenger fram i tid så er kvinner kanskje mer lønnsomme på papiret, eller vi er like. Jeg liker allikevel ikke at slike utregninger som dette. Etter min mening så betyr de ingenting og bidrar kun til å sette kvinner i et dårlig lys. Det er urettferdig og ufortjent.

Ja, jeg skulle likt å sett menn arbeide under samme forhold og med samme lønn som kvinner i helsesektoren.

[Polyanna]

Det er jo ikke sånn at dersom flere kvinner går ut i arbeid så blir det flere sykepleierårsverk som skal betales av staten! Det tallet drives av behov og budjsetter, ikke tilgang til sykepleiere. Så når flere kvinner går ut i arbeid så blir det flere til å gå ut i alle de sektorene som ikke har slike "tak".

[Bokormen]

Jeg er nok kanskje av dem som har slukt mer enn jeg har gitt til samfunnet så langt, men greier ikke ta dette som et personlig angrep. Jeg synes ikke debatten har vært ufin. Men jeg får som kjent neller av velmenende og myke mennesker dersom de ikke har en viss realitetsorientering også. "Jeg synes man skal bevilge mye mer til alle eldre og syke og svake grupper og få et snillere samfunn jeg, helst uten stress og mas. " Spør man om hvor man da skal kutte, og hvor disse pengene skal komme fra er man bare slem og kald.

Og jeg er nok også preget av å som sagt ha familiemedlemmer som tar totalt avstand fra livet med jobb, barnehage og skole og vil drive med sitt i fred og ro. Helt til det faktisk dukker opp et problem de ikke kan løse med urte-te, og vips, er de samfunnsborgere med krav og rettigheter og stakkars, vi har nesten ingen penger engang.

Jeg kan som sagt til en viss grad forstå at en del ønsker seg et samfunn med mindre meninger om hva man skal og bør gjøre, men det ville jo antakelig være et samfunn hvor man også i langt større grad sto ansvarlig for valgene sine selv.

[Bokormen]

For ordens skyld, Skremmern, du postet mens jeg skrev, dette er ikke spesifikt myntet på deg. :Løper til og fra, drikker kaffe og smører niste samtidig:

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Men jeg får som kjent neller av velmenende og myke mennesker dersom de ikke har en viss realitetsorientering også. "Jeg synes man skal bevilge mye mer til alle eldre og syke og svake grupper og få et snillere samfunn jeg, helst uten stress og mas. " Spør man om hvor man da skal kutte, og hvor disse pengene skal komme fra er man bare slem og kald.

Og jeg er nok også preget av å som sagt ha familiemedlemmer som tar totalt avstand fra livet med jobb, barnehage og skole og vil drive med sitt i fred og ro. Helt til det faktisk dukker opp et problem de ikke kan løse med urte-te, og vips, er de samfunnsborgere med krav og rettigheter og stakkars, vi har nesten ingen penger engang.

Jeg kan som sagt til en viss grad forstå at en del ønsker seg et samfunn med mindre meninger om hva man skal og bør gjøre, men det ville jo antakelig være et samfunn hvor man også i langt større grad sto ansvarlig for valgene sine selv.

Jeg med--er her, altså. Jeg får også neller av sånt.

[Pøblis]

Skremmer'n jeg triumferte ikke. Når det er sagt, synes jeg du er temmelig arrogant når duhevder at man ikke kan kombinere jobb og omsorgsarbeid.