Kvinner og deltid og LO

[Røverdatter]

Hele samfunnet er bygget på en fellesskapstanke så da blir det helt absurd å kalle det latterlig at man forsaker en del av de tingene man selv har aller mest lyst til for å bidra til samfunnet. Det er faktisk en forutsetning for vår felles livsstil og vår felles livskvalitet at folk er innstilt på å bidra til fellesskapet.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg synes forbruksargumentet er godt, Blå, men det fjerner jo ikke kjønnsubalansen. Som er skremmende stor. Det er strukturelle årsaker til at det er kvinner som velger deltid.

Jepp. Jeg synes faktisk det er litt trist at vi har et så vanvittig forbrukersamfunn. At man er fattig om man ikke har råd til å dra til syden i alle fall en gang i året. Satt på spissen. Sånn sett må det være helt ok å prioritere annerledes. Jobbe mindre og ta de økonomiske konsekvensene av det, uten at man blir sett på som "en som ikke bidrar".

Men det blir feil når kvinner jobber mindre fordi mannen skal jobbe mer.

Men helt ærlig? Jeg drømmer om en jobb jeg kan brenne for, der det er uinteressant å telle timer fordi jobben gir meg mye. Samtidig ønsker jeg en jobb med frihet og tenker at jeg heller vil klare meg med mindre, om alternativet er å jobbe "døgnet rundt" og ikke ha tid til meg selv eller ungene.

Valgfrihet er bra (kontantstøtten er jeg derimot mot. Man må betale for valgene selv).

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det du skriver her tror jeg må være et ulitmate beviset på hvor ekstremt rike, bortskjemte og egoistiske endel er her i landet. Latterlig at man bidrar til felleskapet? Fy søren.

Jeg finner det latterlig å anta at alle uansett situasjon vil forsake tid med barn/ tid med partner/ generell livskvalitet for samfunnet. Hva slags martyrtanker tror enkelte at folk går rundt med? De burde virkelig få en dytt ned av sin høye hest.

Folk jobber fordi de liker det, de liker penger, behøver det og/eller ønsker å bruke utdanningen sin. Men å tro at folk veier samfunn opp mot det som betyr noe for hver enkelt, hvis man står i en situasjon der man må ta et valg rundt dette, ja det finner jeg latterlig. Så klart vil det være konsekvenser, som dårligere økonomi og pensjon, men jeg har inntrykk av at for mange er det en konsekvens de både er villige til å ta, og livskvalitetsmessig ser verdien av.

Og den der fellesskapsfølelsen, er det den der 'alle skal tas'?

[Røverdatter]

Jeg håper virkelig at folk flest setter mer pris på å leve i velferdssamfunnet enn som så. Det har ikke noe med martyr å gjøre, det har med at man ønsker å bidra til at alle har noenlunde like rettigheter til utdannelse, til helsehjelp og til alle de goder og rettigheter som velferdssamfunnet genererer.

[Bokormen]

Om en tenker "samfunnet" som en litt stor, grå masse kan jeg for så vidt forstå at ens egen kjernefamilie teller langt mer.

Tenker en samfunnet som deg og meg og ungene våre og alle rundt blir det noe ganske annet. Jeg har jobbet tett på familier med barn med ganske tunge spesielle behov, jeg har sett hvor tungt det er, og hvordan ting som avlastning kan gjøre at en redder helsa og ekteskapet. Ønsker vi å bidra til slike goder? De aller svakeste er de som også vil merke det aller mest om slike ordninger tar slutt.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg finner det latterlig å anta at alle uansett situasjon vil forsake tid med barn/ tid med partner/ generell livskvalitet for samfunnet. Hva slags martyrtanker tror enkelte at folk går rundt med? De burde virkelig få en dytt ned av sin høye hest.

Folk jobber fordi de liker det, de liker penger, behøver det og/eller ønsker å bruke utdanningen sin. Men å tro at folk veier samfunn opp mot det som betyr noe for hver enkelt, hvis man står i en situasjon der man må ta et valg rundt dette, ja det finner jeg latterlig. Så klart vil det være konsekvenser, som dårligere økonomi og pensjon, men jeg har inntrykk av at for mange er det en konsekvens de både er villige til å ta, og livskvalitetsmessig ser verdien av.

Og den der fellesskapsfølelsen, er det den der 'alle skal tas'?

Jøss.

Man sitter på en høy hest dersom man mener man bør bidra til samfunnet? Veldig spesielt.

Og hva i alle dager mener du med at "alle skal tas"? Hvem skal tas?

For meg en fellesskap og samfunnsengasjement det som gjør vårt samfunn til et godt samfunn å leve i.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Folk jobber fordi de liker det, de liker penger, behøver det og/eller ønsker å bruke utdanningen sin. Men å tro at folk veier samfunn opp mot det som betyr noe for hver enkelt, hvis man står i en situasjon der man må ta et valg rundt dette, ja det finner jeg latterlig. Så klart vil det være konsekvenser, som dårligere økonomi og pensjon, men jeg har inntrykk av at for mange er det en konsekvens de både er villige til å ta, og livskvalitetsmessig ser verdien av.

Og det er jo ikke alle som velger å la være å jobbe, og dermed velger å ta konsekvensene. Noen har ikke alltid et valg.

Jeg er glad vi ikke lever i et slikt samfunn som lar disse seile sin egen sjø.

[LilleRosin]

Men nå må jeg rekke polet.

[Bokormen]

Hva er alternativet? At alle lever som de vil (fair enough) og så tar kostnaden selv? Det er jo ikke uvanlig, om vi ser litt utenfor landets grenser.

[Najade]

Jeg har ikke lest det fulle og hele utspillet til LO-lederen, men fyrte meg ganske godt opp over de tabloide overskriftene.

Jeg synes det er skivebom å angripe småbarnsmødrene, når tall fra SSB viser at 64 % av dem jobber fulltid, og at tallene på deltidsarbeidende i denne gruppa peker nedover.

Å komme med utspill som at "man har da nok tid med ungene sine" synes jeg ikke er å snakke barnas sak. De fleste som jobber 100 % har forholdsvis lite tid med ungene i ukedagene.

At det er et problem at det først og fremst er kvinner som reduserer arbeidstiden for å få familiekabalen til å gå opp, det er jeg helt enig i. Så jeg fyrte meg vel mer opp fordi hun hakker litt på en gruppe som faktisk allerede bidrar.

Ellers blir jeg rimelig provosert av uttalelser om at det er urettfeigt at deltidsarbeidende har de samme velferdsgodene som oss. Nok en gruppe man skal hakke på altså, i tillegg til sykemeldte, trygdede og sosialhjelpsmottakere?

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Men hvorfor er det nesten ingen menn som jobber deltid? I forhold hvor mannen tjener mest er det kona som velger deltid, men i forhold der kona tjener mest er det fortsatt oftest hun som velger deltid?

I Sveits, som jo på mange måter er mindre likestilt enn her, er det helt vanlig med menn som jobber deltid. veldig mange har tre- eller firedagers uker. Argumentet er rett og slett ønsket om mer fritid. Det er underlig at her til lands er så og si alle deltidsarbeidende kvinner.

[Milfrid]

Det med at deltidsarbeidende ikke bidrar nok og dermed ikke burde ha krav på samme velferdsgoder er et dårlig fundamentert argument i mine øyne. De bidrar. Noen bidrar mer. Jada. Og det er ulik grad av økonomisk bidrag fra de som jobber fullt også. Skal de som tjener mer ha krav på å komme foran i helsekøen, feks.? Og man kan jo jobbe deltid og fremdeles tjene mer enn en som jobber fulltid, avhengig av hvilken jobb man har. I det hele tatt.

Joda. Selvfølgelig bør man bidra om man ønsker å motta. Det er slik velferdssamfunnet er bygget opp. Og til en viss grad får man jo etter hva man yter også, selv om de fleste ytelsene er knyttet til G og ikke gjenspeiler reell inntekt. Skal vi ha et system som straffer de som jobber mindre enn 100% (ut over den straffen de allerede får), så burde systemet også belønne de som betaler inn mer. Eller?

Jeg synes selvfølgelig man skal jobbe og betale skatt. Men jeg synes virkelig folk skal få lov til å selv velge hvor mange prosent de vil jobbe. At samfunnet skal bestemme at alle skal jobbe 100% er for meg helt feil. Selvfølgelig får det økonomiske konsekvenser. Men å antyde at man bør skamme seg for at man bruker helsetjenester blir latterlig (jeg snakker da ikke om folk som melder seg totalt ut og nekter å følge regler og lover. De bør ta seg en pære i stedet).

Tid er også viktig.

[Bokormen]

Vi har begge jobbet noe deltid i perioder, jeg forstår godt fordelene ved å gjøre det. Men da må det også gå an å si at det er en egoistisk avgjørelse. Ikke gå i vranglås om andre påpeker fordelene ved å bidra til fellesskapet.

En del er forkjempere for mer tid med barna, mindre stress og mas, tilbake til gode gamle dager, samtidig som de messer om mer til de gamle, mer til barnefamilier, mer til alle syke. Det blir rart for meg.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Vi har begge jobbet noe deltid i perioder, jeg forstår godt fordelene ved å gjøre det. Men da må det også gå an å si at det er en egoistisk avgjørelse. Ikke gå i vranglås om andre påpeker fordelene ved å bidra til fellesskapet.

En del er forkjempere for mer tid med barna, mindre stress og mas, tilbake til gode gamle dager, samtidig som de messer om mer til de gamle, mer til barnefamilier, mer til alle syke. Det blir rart for meg.

Enig. Man kan ikke få pose og sekk. Jobber man mindre, tjener man mindre og betaler mindre skatt. Da blir det mindre, både personlig og for samfunnet. Helt klart.

[Orkide]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Men hvorfor er det nesten ingen menn som jobber deltid? I forhold hvor mannen tjener mest er det kona som velger deltid, men i forhold der kona tjener mest er det fortsatt oftest hun som velger deltid?

Mannen min kunne tenkt seg å jobbet 90% en periode, men det er helt uaktuelt for en Mann å få i hans bransje. Han ønsket det for å få mer tid med ungene (han er hjemmefra 07.15 til 18.15).

Jeg jobber deltid. 50% og det er for å få hverdagskabalen til å gå opp. Jeg må levere og hente to barn. Her er det ingen SFO før skolen, så jeg må selv levere eldste på skolen 08.30. Skulle jeg jobbet fulle dager, ville ungene fått veldig lange dager i barnehager/ på SFO.
Da vi bare hadde ett barn, jobbet jeg fire dager i uken og barnet ble hentet i barnehage i sekstiden. Det opplevdes veldig sent, selv om det her er helt vanlig.

Jeg skulle gjerne jobbet mer, og kommer nok til å gjøre det når begge er på skole og selv kan gå hjem etter skolen, men for nå er det dette som er løsningen for oss.

Vi bor forøvrig ikke i Norge.

[Billa]

Jeg er enig med LO-lederen, og liker folk som sier det de mener, uten å pakke det inn for å unngå å tråkke noen på tærne. Selvsagt bør alle som kan, jobbe mest mulig. Det er arbeidskraften som tross alt er tannhjulet i samfunnet vi lever i, og når stadig flere hopper av og blir mottagere fremfor ytere, er det desto viktigere at begge kjønn bidrar med både med innsats og skatt. Alt for mange tar en "Marthe Krogh", uten at jeg tror ungene hverken har det bedre eller blir bedre voksne av det. Jeg tror hvordan vi voksne ER rundt ungene våre, og hvordan vi ER med dem, har mye, mye mer å si enn om de kommer hjem til ferdig middag 3 dager i uken. Lurer på om det ikke var en studie nylig, som viste at barn av mødre som jobbet fullt hadde det best...
Fant den: www.nettavisen.no/nyheter/article3591867.ece

I dag var jeg som arbeidsgiver på dialogmøte med NAV, i kommunens nye flotte, NAVbygg. Aner ikke hvor mange som jobbet der, men det var mange! Jeg synes dette arkitekttegnede signaturbygget, med 8 etasjer, åpent atrium i midten, sofagrupper, kaffemaskiner og lesestoff, selvhjelpsstasjoner, kølappsystem for ethvert spørmål, 15 PCer klare til å søke jobb på, møterom med designmøbler, kontorer osv, viste i klartekst hvilken enorm plass velferdssystemet etterhvert har tatt her i Norge.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Det jeg blir oppgitt av, er antydningen om at kvinner er a) late slasker som ikke gidder å jobbe mer (med noe som er Viktig, altså ikke barneoppdragelse og annen privat omsorg) eller b) at de må gi opp sitt klamme, kontrollerende grep og slippe far til på hjemmebane fra noen som VET at ufrivillig deltid er et utbredt kvinneproblem og at vi er langt fra likelønn. Samfunnsstrukturene er i høy grad med på å sementere kjønnsrollene, og det blir for enkelt å be individer om å ta brorparten av utfordringen eller eventuelt dn dårlige samvittigheten.

Det er klart det er lettere for familier der mor og far tjener tilnærmet like mye at begge reduserer eller andre "riktige" valg. Men for mange av oss er ikke det økonomisk gangbart at den som tjener mest, (også) reduserer, og det syns jeg det blir litt urimelig å kreve av folk uten videre.

(Jeg mener også at vår familie og mange andre barnefamilier kan forsvare en liten stillingsreduksjon i perioder når man ser på det store bildet også, men det er en annen diskusjon.)

Hjertens enig.

[Dronningen]

Så klart ser jeg fordelene av å bidra til fellesskapet. Det handler overhode ikke om det. Som jeg skrev tidligere så jobber jeg tilfeldigvis 100% dagtid, jobber nært hjemmet, og det fungerer med at mannen jobber 100%. Det er enkelt å bidra. Men jeg forstår at ikke alle har det slik, og tror ikke 'samfunnets behov' er noe folk vanligvis tar med i betraktning når de gjør en slik vurdering. Noen idealister kanskje, men ikke mannen i gata. Derfor overrasker det meg at de drar det kortet, og ikke i større grad konsekvensene for individet. Folk tenker seg og sitt, og da bør man fokusere på det - og heller få økte skattepenger med på kjøpet om færre velger å jobbe deltid.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Hvis menn og kvinner delte mer likt på alle de kjedelige jobbene man må gjøre hjemme, så ville vel ikke kvinner trengt å redusere for å få tid til å trene/tid med ungene/tid til seg selv eller hva de nå trenger tid til.

Så lenge min mann faktisk tar sin del av hjemmefronten, så får jeg tid til mer enn å jobbe og gjøre husarbeid.

Jepp, enig. Jeg er oppriktig overrasket over hvor skeiv arbeidsfordelingen er i hjemmene til mange av mine medsøstre. Gifter de seg med late slabbedasker, eller er det de som ikke klarer å si fra når de ser at de tar for stor del av byrden hjemme?
Likevel: Vi må ikke glemme at mange av de typiske kvinneyrkene ikke har en mye mindre fleksibel arbeidsituasjon enn f.eks jeg har. I dag kunne jeg gå hjem kl. 14.00, men jeg tok rettebunken med meg hjem og retter litt når solen går ned en gang. Jeg kan i ganske stor grad bestemme over egen arbeidsdag slik at det ikke er så ofte jeg er totalt utslitt. I tillegg har jeg en arbeidstid som er perfekt for barn og familie. Mange av de jeg kjenner (og jeg mistenker at det gjelder en del i denne tråden også) som okker seg mest over deltidsarbeidende kvinner har da både sommertid, hjemmekontor og hva_har_du når de måtte ønske det. Jeg skjønner at sykepleiere som starter i jobb før barnehagen er åpen, med førti minutters kjøretid til jobb og som jobber på de rareste tider av døgnet, kan føle behovet for å redusere stillingen litt når barna er små. Hvis man i tillegg har en mann som tjener mer (og det har gjerne en sykepleier) er regnestykket rimelig enkelt.
Men selvsagt ser jeg problemet på samfunnsnivå når det alltid er kvinnen som velger bort arbeidslivet. Jeg kjenner jo f.eks mange kvinnelige lærere som jobber deltid, kanskje også med en mann som er lærer, og det har jeg litt større problemer med å skjønne.
Jeg er også litt enig med den som skrev at penger ikke alltid er det viktigste, og at det kan være flott for en småbarnsfamilie å trappe ned litt en periode, det hadde bare vært så fint om det var mannen som gjorde det innimellom.

[Anne C]

Jeg har nevnt det en gang før et sted, men jeg ble veldig overrasket når jeg fant ut at så og si alle småbarnsmammaene på jobben min har redusert stilling. Jeg er lærer, og har aldri følt det behovet. Arbeidstiden er VELDIG guntsig med tanke på å kombinere det med barn. Men jeg har en mann med veldig fleksibel arbeidstid, vi jobber knappe 20 minutter unna der vi bor, og mannen min gjør like mye hjemme som jeg gjør hjemme. Hvis ikke mer.