Kvinner og deltid og LO

[Pøblis]

LO-lederen tar bladet fra munnen og sier at hun synes at kvinner burde slutte å bruke barna som unnskyldning og komme seg ut i fulltidsarbeid.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.11052724
http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...e-7214455.html


Vi har jo diskutert dette før her inne. Jeg er veldig imot tradisjonell kjønnsdeliing av forsørgerbyrden i unge familier - fordi det den deltidsarbeidende avhengig av den fulltidsarbeidende - og fordi en slik fordeling av oppgavene i familien gjør at mannen ofte jobber mer enn fulltid hvis mor jobber deltid - og vi derfor viderefører tradisjonelle kjønnsroller i forhold til barneomsorg. Jepp - fint å prioritere barn, men ikke fint om far blir en perifer skikkelse i familien. Heller ikke fint hvis man blir skilt og mor ikke er istand til å forsørge seg og barna. Dette - og det faktum at et liv som deltidsarbeidende gjør at man blir en fattig pensjonist, er grunnen til at jeg synes at kvinner og familier bør gå både en og to og tre runder med seg selv før de bestemmer seg for at mor skal jobbe meinder og bruke mer tid på familien og at far skal satse på jobb og forsørgelse.

(Og hvorfor har ingen startet denne tråden før, egentlig? )

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

(Og hvorfor har ingen startet denne tråden før, egentlig? )

Jeg ventet på den i hele går.

Jeg hørte intervjuet med LO-lederen og hun var litt mer moderat enn mediene fremstiller det som, men budskapet er entydig. Kvinner flest bør jobbe heltid av hensyn til samfunnet og seg selv. Jeg er enig med henne av mange forskjellige årsaker, men kanskje aller mest fordi vi har et samfunn som så til de grader er tilrettelagt for at man skal kunne bidra med arbeidskraft og penger til felleskassen samtidig som man har små barn. Vi er så himla priviligerte.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Dette - og det faktum at et liv som deltidsarbeidende gjør at man blir en fattig pensjonist, er grunnen til at jeg synes at kvinner og familier bør gå både en og to og tre runder med seg selv før de bestemmer seg for at mor skal jobbe meinder og bruke mer tid på familien og at far skal satse på jobb og forsørgelse.

Jepp.

[Bille]

Jeg er ett hundre prosent enig med deg, pøblis. Skikkelig livat debatt dette.

[Bokormen]

Jeg tror jeg mistet en FB-venn i går på grunn av denne saken.

Hun skrev snurt at da mannen har mange reisedøgn i året og jobber masse må jo noen ta seg av treåringen. Samtidig som hun klaget over at det var så vanskelig å få fast bitteliten stilling.

Hva er det med at så mange mener at mer tid med mamma kan utligne minimalt med pappatid? Jeg har hørt flere som hevner at "naboen min kommer nok til å angre på at hun tok bare 8 mnd permisjon ja , samtidig som de hevder at pappaperm ikke er avgjørende for noe som helst. (Sofie og pappa har et fantastisk forhold de, selv om de ser hverandre bare en time før leggetid. )

[Nessie]

Og så var det noen tall ett sted, om hvor stor andel av disse deltidsarbeiderene som er kvinne - og videre, hvor mange disse som jobber deltid, som i realiteten ønsker å jobbe mer. At mange jobber ufrivillig deltid. Og dette er jo typisk i kvinnedominerte yrker.

Jeg liker at hun kommer med en brannfakkel jeg, og provoserer litt. Mange ser rødt, men det gir diskusjoner, og får viktige tema på dagsorden.
Det er jo ikke det at det ikke er viktig å tilbringe tid med barna. Poenget er at denne tiden i hovedsak blir ivaretatt av kvinner, ved at de går ned i stilling (og mange blir der?). Men dette har jo sammenheng med mye, blant annet at menn fortsatt tjener mer enn kvinner.

[Candy Darling]

Fillern at dere er så enige, da! Jeg leste bare overskriften (:tabloid: ), og siden jeg ikke er noen spesielt stor LO-fan, tenkte jeg "Yess! Kom igjen, fyr opp!"

[Flubby]

Enig. Og dessuten synes jeg det er urettferdig at arbeidsføre folk som velger frivillig å jobbe deltid for å ha mere fritid, høster velferdsgoder av samfunnet på lik linje med oss som jobber full tid.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Dette - og det faktum at et liv som deltidsarbeidende gjør at man blir en fattig pensjonist, er grunnen til at jeg synes at kvinner og familier bør gå både en og to og tre runder med seg selv før de bestemmer seg for at mor skal jobbe meinder og bruke mer tid på familien og at far skal satse på jobb og forsørgelse.

(Og hvorfor har ingen startet denne tråden før, egentlig? )

Enig i den siste der ja! Unntaket får være om man er så godt skodd at man kan spare privat til en egen grei pensjon, og det er faktisk de færreste av oss. Blir man alene, har jobbet deltid, og står ribbet tilbake, da blir det også brått et samfunnsproblem (utløser sosialytelser osv), så klart vi må tåle å høre så klar tale. Synes mange er vel hårsåret når harde fakta legges på bordet, da får de i alle fall ikke forvente hjelp om de kommer i denne fella en gang.

[Blå]

Jeg kan godt være den som er uenig.

Jeg innrømmer at jeg er lei av hakkingen på deltidsarbeidende. Ja, jeg ser likestillingsargumentet og ja, jeg ser innbetaling til velferdsgoder. Og nettopp på grunn av disse tingene så er jeg svært negativ til å gå mange år hjemme uten egen inntekt.

Men, vi lever i et vanvittig forbrukersamfunn. Den private velstanden bare øker og øker, vi tjener godt, mange av oss og vi kjøper alt for mye. Det er ikke godt for miljøet og det er ikke godt for vårt forhold til hva man "bør ha". Jeg har store problemer med å se at det er så skrekkelig galt å prioritere tid fremfor penger og forbruk. Det var jo dette den grønne 70tallsdrømmen var. At vi skulle komme frem til et samfunn der man skulle prioritere "det gode liv" og tid sammen. Jeg har blitt fullstendig matt av en del debatter her inne hvor det blir sett som veldig mye bedre å jobbe fulltid og betale en vaskehjelp fremfor å si at man egentlig synes at det er helt greit å vaske sitt eget hus og bruke de pengene på å ta seg tid til å gjøre det. Til og med være så syndig at man kanskje av og til er hjemme en dag helt alene og vasker hus, drikker kaffe og roer tempoet.

Jeg har redusert med 5%. Det er ikke mye, men det gir meg 13 ekstra feriedager i året. Det vil si at jeg har seks uker sommerferie og likevel har noen ekstra feriedager til planleggingsdager eller bare en "jeg har lyst til å være hjemme og ha det fint helt alene" dag. Jeg er klar over at LO lederen er mer opptatt av de som jobber 50% enn av meg som jobber 95%, men logikken er litt den samme likevel. Mener jeg. Det er ikke skrekkelig mange flere år jeg har barn som har lyst til å være på ferie med meg. Jeg har ikke lyst til at de skal tilbringe halve ferien på ulike fritidstiltak. Jeg har lyst på lange late uker sammen med dem. Uten at jeg må bruke mange ettermiddager på jobb for å opparbeide meg avspaseringen.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

Enig. Og dessuten synes jeg det er urettferdig at arbeidsføre folk som velger frivillig å jobbe deltid for å ha mere fritid, høster velferdsgoder av samfunnet på lik linje med oss som jobber full tid.

Dette er jeg også helt enig i, faktisk.
Jeg synes for eksempel at kontantstøltte er en uting.

[Toffskij]

Jeg synes forbruksargumentet er godt, Blå, men det fjerner jo ikke kjønnsubalansen. Som er skremmende stor. Det er strukturelle årsaker til at det er kvinner som velger deltid.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Jeg kan godt være den som er uenig.

Jeg innrømmer at jeg er lei av hakkingen på deltidsarbeidende. Ja, jeg ser likestillingsargumentet og ja, jeg ser innbetaling til velferdsgoder. Og nettopp på grunn av disse tingene så er jeg svært negativ til å gå mange år hjemme uten egen inntekt.

Men, vi lever i et vanvittig forbrukersamfunn. Den private velstanden bare øker og øker, vi tjener godt, mange av oss og vi kjøper alt for mye. Det er ikke godt for miljøet og det er ikke godt for vårt forhold til hva man "bør ha". Jeg har store problemer med å se at det er så skrekkelig galt å prioritere tid fremfor penger og forbruk. Det var jo dette den grønne 70tallsdrømmen var. At vi skulle komme frem til et samfunn der man skulle prioritere "det gode liv" og tid sammen. Jeg har blitt fullstendig matt av en del debatter her inne hvor det blir sett som veldig mye bedre å jobbe fulltid og betale en vaskehjelp fremfor å si at man egentlig synes at det er helt greit å vaske sitt eget hus og bruke de pengene på å ta seg tid til å gjøre det. Til og med være så syndig at man kanskje av og til er hjemme en dag helt alene og vasker hus, drikker kaffe og roer tempoet.

Jeg har redusert med 5%. Det er ikke mye, men det gir meg 13 ekstra feriedager i året. Det vil si at jeg har seks uker sommerferie og likevel har noen ekstra feriedager til planleggingsdager eller bare en "jeg har lyst til å være hjemme og ha det fint helt alene" dag. Jeg er klar over at LO lederen er mer opptatt av de som jobber 50% enn av meg som jobber 95%, men logikken er litt den samme likevel. Mener jeg. Det er ikke skrekkelig mange flere år jeg har barn som har lyst til å være på ferie med meg. Jeg har ikke lyst til at de skal tilbringe halve ferien på ulike fritidstiltak. Jeg har lyst på lange late uker sammen med dem. Uten at jeg må bruke mange ettermiddager på jobb for å opparbeide meg avspaseringen.

Jeg tenker at det ikke er det samme om man jobber 95% eller 50% i det hele tatt.
Også tenker jeg at det er en real sak og ta et oppgjør med forbruk og tid og sånn. Men jeg synes ikke det er greit hvis dette oppgjøret nesten alltid ender med at det er kvinnene som jobber mindre.

[Blå]

Som sagt. Jeg ser kjønnsargumentet. Og jeg skulle ønske at fordelingen var annerledes. Samtidig så tar det tid å endre inngrodd sosialisering.

Og, det må være lov å ha to tanker i hodet på en gang

Hadde jeg hatt råd, skulle jeg glatt redusert enda mer. Og jeg skulle gjerne sett at mannen reduserte tilsvarende. Men han er lærer og har allerede så mye fri (bare for å kaste den brannfakkelen også) at han ikke helt ser vitsen.

[Bokormen]

Men hvorfor er det nesten ingen menn som jobber deltid? I forhold hvor mannen tjener mest er det kona som velger deltid, men i forhold der kona tjener mest er det fortsatt oftest hun som velger deltid?

[Neket]

Jeg ser at det er uheldig at det er kvinner som jobber mindre. Men det er nå engang sånn at menn ofte tjener mer enn kvinner. Om det er fordi de har valgt ulike yrker, eller fordi de får høyere lønn for likt arbeid spiller ikke så stor rolle når man skal se hva man har råd til.

Jeg har en helt OK lønn. Mannen min tjener omtrent dobbelt så mye som meg. Hvis en av oss skal gå ned til 80% stilling er det klart at det blir meg - vi taper for mye på at han gjør det samme. Vi må kjempe for å øke lønninger i "kvinneyrker", evt senke menns lønninger. Hvis ikke har man ikke nødvendigvis et reellt valg over hvem som reduserer stillingen sin.

For ordens skyld: Jeg jobber 100%. Minst.

[Esme]

Jeg synes det er synd at det er nesten alltid kvinnene som gjør de grepene som trengs for å få familien til å gå rundt tidsmessig og mennene som gjør de grepene som trengs for å få inn penger.

Det resulterer i at kvinner som gruppe lever i en mye mer usikker økonomisk fremtid og at menn som gruppe har for lite tid med barna sine.

Det blir sagt mange ganger i slike diskusjoner at man ligger ikke på dødsleiet og angrer på at man brukte tid på familie. Men det er ikke mitt inntrykk faktisk. Det er mange eldre kvinner som føler at de ikke ble til noe, at de kunne brukt evnene sine mer. De som angrer på for lite tid på familien er menn stort sett.

Så jeg tenker at det beste for de fleste er at man forsøker at både menn og kvinner får i pose og sekk. Begge er i arbeidslivet på en slik måte at man får brukt seg litt, og begge får nok familiekontakt til at de har god kontakt med barna sine.

[Simone]

Nja.....Eg er ikkje heilt einig i at absolutt alle skal jobbe 100%.
Eg meiner at det viktigaste er at alle som kan jobbe skal jobbe nok til å forsørge seg sjølv, uten hjelp frå staten. Om nokon, uavhengig av kjønn, velger å jobbe litt mindre og ha meir fritid syns eg det er heilt greit sålenge dei har nok pengar til å forsørge seg. Vi lever berre ein gang!
Det må vere lov til å prioritere å nyte livet og heller ha litt lavare levestandard utan at ein skal bli sett ned på av dei som jobbar 100%.

Men dersom eit slikt valg innebærer at mannen må jobbe tilsvarande meir for at økonomien skal gå rundt eller for å kunne opprettholde levestandarden blir det noko anna.

Ein tapar sjølvsagt pensjonspoeng og alt det der, men den dagen ein blir pensjonist er ein også som regel gjeldfri samt at ungane har blitt voksne og forsørger seg sjølv.
Pensjonstap kan også kompenserast ved at mannen bruker litt av si inntekt til pensjonssparing for kvinna.

Men når det er sagt meiner eg at ingen kvinner bør gjere seg sjølv avhengig av ein mann økonomisk. Ein har ingen garantiar for at forholdet vil vare til pensjonsalderen.

Eg må innrømme at eg gjerne kunne tenkt meg at både eg og mannen gjekk ned i 80% stilling nokre år for å få litt meir fritid og pusterom. Men samtidig er eg ikkje villig til å droppe utenlandsferiar eller gå ned i levestandard, så då blir det ikkje noko av. Dessuten er jobben min slik at reduksjon av stilling eigentlig berre ville ført til 80% lønn og 100% jobb.
Men om vi no hadde valgt å gjere det syns eg ikkje at LO eller andre skal legge seg opp i det sålenge vi klarar det uten å måtte motta pengar frå NAV.

Eg vil faktisk driste meg til å seie at deltid kanskje kan spare staten for pengar i mange tilfeller ved at ein unngår at kvinner blir sjukemeldt eller uføretrygda.
I sjukemeldingsdebattar her på forumet har det blitt sagt mange gangar at folk som ofte blir langtidssjukemeldt kanskje bør innsjå at dei ikkje bør jobbe 100% og heller gå ned i stilling i staden for å belaste NAV og arbeidsgiver med stadige sjukemeldingar.

[Blå]

Ja, som sagt. Jeg ser at det er problematisk at det alltid er kvinnen som reduserer og er selv et eksempel på at det ikke nødvendigvis har med inntekt å gjøre. Jeg tjener mer enn mannen og det er meg som reduserer. Men for oss har det, som sagt, også noe med at han har jo den sommerferien, om vi skal få den sammen, så er det meg som må redusere.

Og så synes jeg at Simone sier det bra. Man skal kunne forsørge seg selv. Og om man kan det på en redusert inntekt, så synes jeg at det må være fritt frem.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg er veldig imot tradisjonell kjønnsdeliing av forsørgerbyrden i unge familier - fordi det den deltidsarbeidende avhengig av den fulltidsarbeidende -

Deb som jobber fulltid +++ er avhengig av den andre også, det finnes mange menn som har fått seg tidenes sjokk når de er blitt fedre med 50% samvær og ikke kan jobbe 150% mer.

Sånn ellers er jeg enig med resten. Jeg vurderte å lage en tråd om dette i går, men kom frem til at det ikke blir noen diskusjon her inne uansett.