Har dere sett "Sigrid blir mamma"?

[Stellebord]

Jeg liker forøvrig Tusvik og Tønne, men gidder nesten aldri se Torsdag kveld.

[Misteri]

Torsdagskveld ser jeg ikke på. Ikke min type humor gitt. Selv om jeg kjenner en av dem godt fra ungdomsåra. Blir bare flau!

[LilleT]

Jeg liker serien veldig godt.

[Dronningen]

Jeg synes hun er slitsom, og har ikke sett programmet. Hørte bare kommentar på radio rundt hennes angst for barn med Downs syndrom, i tillegg til at hun har brukt begrepet som nedsettende betegnelse om andre.

"Befriende ærlig" er vel så ofte dum, respektløs og av og til litt småslem i min bok. Jeg har aldri møtt en "befriende ærlig" person, og hatt sans for vedkommende.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

"Befriende ærlig" er vel så ofte dum, respektløs og av og til litt småslem i min bok. Jeg har aldri møtt en "befriende ærlig" person, og hatt sans for vedkommende.

Det er jo kjempefint at du uttaler deg sånn om et program du ikke har sett. Når samtlige andre somhar sett programmet synes det er veldig ålreit. Nettopp fordi hun sier mange av de tankene en god del av oss har som gravide - og derfor er nettopp er befriende ærlig.

[Bokormen]

Det er forskjell på å være ærlig (uten filter) på egne vegne eller på andres synes jeg. Selv om disse to noen ganger overlapper.

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det er jo kjempefint at du uttaler deg sånn om et program du ikke har sett. Når samtlige andre somhar sett programmet synes det er veldig ålreit. Nettopp fordi hun sier mange av de tankene en god del av oss har som gravide - og derfor er nettopp er befriende ærlig.

Det er da ikke programmet hun betegner slik, men såkalte "befriende ærlige" mennesker generelt?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av celebelen, her.

Det er da ikke programmet hun betegner slik, men såkalte "befriende ærlige" mennesker generelt?

Jeg har kalt serien "befriende ærlig" tidligere i denne tråden. Så jeg tenkte at det var det hun henspeilet til.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg har kalt serien "befriende ærlig" tidligere i denne tråden. Så jeg tenkte at det var det hun henspeilet til.

Nei jeg tenkte på beskrivelsen 'befriende ærlig' som egenskap ved mennesker. Det opplever jeg ikke nødvendigvis som positivt.
Jeg la merke til begrepet i tråden ja, men ikke hvorvidt det ble snakket om program eller hovedpersonen konkret - eller at det var du som skrev det.

Uansett så fikk det meg til å tenke på uttalelsene hennes på radioen, der hun opptrådte nettopp slik: veldig ærlig om Downs syndrom, og det var vondt å høre på altså.
Og er det noe jeg virkelig forsøker å lære ungene mine, så er det forskjell på hva man tenker/føler/synes om en del ting, og hva man snakker høyt om ute.

[kokosbolle]

Jeg har ikke sett, kommer heller ikke til å se. Bli mamma-programmer generelt er ikke helt min kopp te.

[Lenam]

Jeg liker serien jeg. Jeg synes det er flott at noen snakker høyt om hvor kaotiskt hodet kan virke når man skal ha barn. Mye av det hun sier kjenner jeg igjen fra da jeg selv fikk førstemann. Han var et hendig "uhell", jeg var ikke mentalt forberedt på å skulle gi opp friheten min. Jeg tenkte og at sykehuset må da ikke bare sende oss hjem med dette barnet, de vet jo ikke om jeg kan ta vare på ham osv. I begynnelsen angret jeg ofte og tenkte "Hva faen er det vi har gjort?!?!", hvordan skal lille meg klare å ivareta alle hans behov, passe på at han blir et godt menneske, hva om noe skjer med han? Katastrofetanker, kaos, kjærlighet og en overveldende følelse av hjelpesløshet som jeg ikke var forberedt på i det hele tatt. Og rundt omkring så jeg alle happysnappy nybaktemødre som tilsynelatende svevde på rosa skyer og taklet det nye livet så strålede. Mine tanker føltes da fryktelig tabu.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Lenam, her.

Jeg liker serien jeg. Jeg synes det er flott at noen snakker høyt om hvor kaotiskt hodet kan virke når man skal ha barn. Mye av det hun sier kjenner jeg igjen fra da jeg selv fikk førstemann. Han var et hendig "uhell", jeg var ikke mentalt forberedt på å skulle gi opp friheten min. Jeg tenkte og at sykehuset må da ikke bare sende oss hjem med dette barnet, de vet jo ikke om jeg kan ta vare på ham osv. I begynnelsen angret jeg ofte og tenkte "Hva faen er det vi har gjort?!?!", hvordan skal lille meg klare å ivareta alle hans behov, passe på at han blir et godt menneske, hva om noe skjer med han? Katastrofetanker, kaos, kjærlighet og en overveldende følelse av hjelpesløshet som jeg ikke var forberedt på i det hele tatt. Og rundt omkring så jeg alle happysnappy nybaktemødre som tilsynelatende svevde på rosa skyer og taklet det nye livet så strålede. Mine tanker føltes da fryktelig tabu.

Samme her.

[Filifjonka]

Jeg kjenner meg ikke igjen i det der i det hele tatt. Det må da være søtti tusen mødre som har tatt for seg den vinklingen med kaos og overraskelse over svangerskap og babyliv nå, den begynner jo å bli en klisje. Er det virkelig fortsatt noen som tror at virkeligheten er så rosa og idyllisk med et nyfødt barn?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg kjenner meg ikke igjen i det der i det hele tatt. Det må da være søtti tusen mødre som har tatt for seg den vinklingen med kaos og overraskelse over svangerskap og babyliv nå, den begynner jo å bli en klisje. Er det virkelig fortsatt noen som tror at virkeligheten er så rosa og idyllisk med et nyfødt barn?

Programmet er overhodet ikke sånn. Hun hadde ingen rosa forventninger om å bli mor. Tvert imot.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg kjenner meg ikke igjen i det der i det hele tatt. Det må da være søtti tusen mødre som har tatt for seg den vinklingen med kaos og overraskelse over svangerskap og babyliv nå, den begynner jo å bli en klisje. Er det virkelig fortsatt noen som tror at virkeligheten er så rosa og idyllisk med et nyfødt barn?

At du ikke kjenner deg igjen er jo ikke relevant, det er jo sikkert haugevis av damer som ikke kjenner seg igjen. For de som faktiskt kjenner seg igjen er kanskje serien befriende? Det er kanskje derfor noen liker serien og noen ikke liker den?

Happypøntemuffinsbloggemammaene florerer da mer en noen gang før. Det er vel kanskje akkurat derfor jeg synes at det er herlig med vinklinger fra den andre siden. Selv om det er blitt en klisje.

[Filifjonka]

Nei, jeg snakket ikke om henne nå. Men det er jo en kjent sjanger sånn ellers.

[Cuyahoga]

Jeg har ikke sett programmet, og får ikke mer lyst av å lese tråden. Jeg blir stort sett bare svett av folk som tar det (jeg oppfatter som) det private ut i det offentlige.

[Drømmedama]

Programmet er vel helt ok, lett, ærlig, søtt og småmorsomt og egentlig ganske kjedelig, synes jeg. Har liksom sett det før og hørt det før. Det er kanskje mange som kjenner seg igjen i det hun beskriver og da er det fint for dem, men det treffer meg ikke helt. Hun er rappkjeftet og åpen, deler raust og fremstår som lett naiv og ikke så inmari reflektert eller interessant, men det hele er jo sånn ironisk-koselig og Oslo og morsomme venninner og litt fakta, og for all del.

[Filifjonka]

Jøss. At jeg ikke kjenner meg igjen er relevant for om jeg gidder å se serien. Og en akkurat like relevant mening som din, ja.

Om jeg ikke har sett serien, så har jeg lest akkurat nok om den + sett et par klipp. Sammen med det jeg tidligere har sett fra Bonde Tusvik så holder det i massevis.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jøss. At jeg ikke kjenner meg igjen er relevant for om jeg gidder å se serien. Og en akkurat like relevant mening som din, ja.

Jeg leste ditt innlegg som et svar på mitt innlegg. Som var en presisering i hvorfor jeg likte serien og hvorfor jeg tror mange andre liker serien. At du da under sier at du ikke kjenner deg igjen og mente at dette ikke burde være noe revolusjonerende, da søttitusen mødre har skildret dette før er jo ikke relevant for dem som faktiskt kjenner seg igjen.

Øhh det ble en knotete setning. Jeg mener selvsagt ikke at din mening er mindre relevant en min mening i den store sammenheng.