Spin off - Status på studier og yrker

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Men nå spør de ikke etter hvor mange timer man er på skolen men hvor mange timer man bruker til studiene. Et tverrsnitt vil da gi ganske gode indikasjoner på om et studie krever flere arbeidstimer enn et annet. Og 25-26 time i uka er veldig lavt uansett hvordan man snur og vender på det. Det er meningen det skal være et fulltidsstudie og det synes jeg ikke det er om man klarer det på mindre enn 30 timer i uka.

Men poenget er jo at det er vanskeleg å definere. Kanskje spesielt for studentar som endå ikkje har opplevd praksis. Teknologisk arbeidsflyt gjer at oppgåver og aktivitetar glir over i kvarandre. Eg kan t.d. gjere ganske omfattande forskingsmessig analysearbeid på mølla eller på fjelltur (så sant eg går åleine), som eg noterer ned når eg kjem heim. Tankearbeid som eller kunne ha tatt like mange timar på kontoret, men som med min arbeidsflyt kjem i tillegg til det arbeidet eg gjer på kontoret. Men kan eg kalle det jobbtimar når eg ikkje var på jobb då det skjedde? Vil studentane kalle tilsvarande studietid? Kjernen i læring er refleksjon. Men det er det ikkje alle som reknar som studiearbeid om det skjer andre stader enn på biblioteket.

Eg har ikkje inngåande kjennskap til arkitekturstudiet, men kanskje er dei meir avhengige av spesialrom enn lærarstudentane, og dermed er meir avhengige av å opphalde seg på campus? Eller kanskje er det slik at dei faktisk jobbar meir. Det kan godt hende det stemmer. Eg meiner ikkje å hevde at det ikkje er skilnad på kor mykje ulike studentar arbeider, altså, men eg meiner samstundes at vi må stikke fingeren i jorda og innsjå at det også handlar om ulike typer arbeid som må løysast på ulike måtar.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Men poenget er jo at det er vanskeleg å definere. Kanskje spesielt for studentar som endå ikkje har opplevd praksis. Teknologisk arbeidsflyt gjer at oppgåver og aktivitetar glir over i kvarandre. Eg kan t.d. gjere ganske omfattande forskingsmessig analysearbeid på mølla eller på fjelltur (så sant eg går åleine), som eg noterer ned når eg kjem heim. Tankearbeid som eller kunne ha tatt like mange timar på kontoret, men som med min arbeidsflyt kjem i tillegg til det arbeidet eg gjer på kontoret. Men kan eg kalle det jobbtimar når eg ikkje var på jobb då det skjedde? Vil studentane kalle tilsvarande studietid? Kjernen i læring er refleksjon. Men det er det ikkje alle som reknar som studiearbeid om det skjer andre stader enn på biblioteket.

Eg har ikkje inngåande kjennskap til arkitekturstudiet, men kanskje er dei meir avhengige av spesialrom enn lærarstudentane, og dermed er meir avhengige av å opphalde seg på campus? Eller kanskje er det slik at dei faktisk jobbar meir. Det kan godt hende det stemmer. Eg meiner ikkje å hevde at det ikkje er skilnad på kor mykje ulike studentar arbeider, altså, men eg meiner samstundes at vi må stikke fingeren i jorda og innsjå at det også handlar om ulike typer arbeid som må løysast på ulike måtar.

Dette gjelder stort sett alle studier, det er ikke slik at man skrur av en bryter og man ikke tenker på studiet mer i det man går ut døra. Jeg vil også tro en arktitetstudent kan hente vel så mye inspirasjon på en fjelltur som en lærerstudent reflekterer over faget gjør på samme turen. Har man interesse for sitt eget fag så tenker man rett og slett mye på det.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Dette gjelder stort sett alle studier, det er ikke slik at man skrur av en bryter og man ikke tenker på studiet mer i det man går ut døra. Jeg vil også tro en arktitetstudent kan hente vel så mye inspirasjon på en fjelltur som en lærerstudent reflekterer over faget gjør på samme turen. Har man interesse for sitt eget fag så tenker man rett og slett mye på det.

Eksakt. Det er omtrent ingenting som tilsier at de studiene med lavt snittimetall er de som krever mest "ut av lesesalen refleksjon", så det blir ikke signifikant for denne dabatten.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Men poenget er jo at det er vanskeleg å definere. Kanskje spesielt for studentar som endå ikkje har opplevd praksis. Teknologisk arbeidsflyt gjer at oppgåver og aktivitetar glir over i kvarandre. Eg kan t.d. gjere ganske omfattande forskingsmessig analysearbeid på mølla eller på fjelltur (så sant eg går åleine), som eg noterer ned når eg kjem heim. Tankearbeid som eller kunne ha tatt like mange timar på kontoret, men som med min arbeidsflyt kjem i tillegg til det arbeidet eg gjer på kontoret. Men kan eg kalle det jobbtimar når eg ikkje var på jobb då det skjedde? Vil studentane kalle tilsvarande studietid? Kjernen i læring er refleksjon. Men det er det ikkje alle som reknar som studiearbeid om det skjer andre stader enn på biblioteket.

Jeg tror du tar ganske feil om du tror at dette er unikt for de studiene som har målt lavest timer brukt på studiene. Det er mange av fagene på de andre linjene som også krever refleksjon og analysearbeid som ikke nødvendigvis gjøres på skolen.

Det er viktig å se på denne tendensen og finne ut hva man kan gjøre med at studier oppfattes som enkle og med lav status. Dersom man blir mindre redd for å stryke elever og rett og slett øke kravene til hva man skal lære og prestere så vil det nesten automatisk føre til at det brukes mer tid på studiene.

Ene lærerstudenten intervjuet påpekte at hun måtte jo jobbe ved siden av studiene, og dermed fikk hun mindre tid til å studere. Men dette gjelder jo alle studenter (dessverre), ikke bare lærerstudenter. Da burde jo arkitektstudentene også brukt mindre enn tilsvarende full arbeidsuke på å studere, noe de ikke gjør.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Dette gjelder stort sett alle studier, det er ikke slik at man skrur av en bryter og man ikke tenker på studiet mer i det man går ut døra. Jeg vil også tro en arktitetstudent kan hente vel så mye inspirasjon på en fjelltur som en lærerstudent reflekterer over faget gjør på samme turen. Har man interesse for sitt eget fag så tenker man rett og slett mye på det.

Du les meg med vrangbillene på om du tolkar det eg skreiv som at arkitektstudentane (eller kven som helst andre)ikkje gjer det. Dette var jo bere eit døme som var relevant for meg, som viser kor usikker ein kan bli på om ein skal definere det som jobbtid eller ikkje. Poenget mitt var berre at ulike fagfelt har ulike arbeidsprosessar og metodikkar, og at det ikkje alltid er like lett å vite kva ein skal inkludere i det ein kallar "jobb" eller "studiearbeid".

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Jeg tror du tar ganske feil om du tror at dette er unikt for de studiene som har målt lavest timer brukt på studiene. Det er mange av fagene på de andre linjene som også krever refleksjon og analysearbeid som ikke nødvendigvis gjøres på skolen.

Sjå svar over.

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Det er viktig å se på denne tendensen og finne ut hva man kan gjøre med at studier oppfattes som enkle og med lav status. Dersom man blir mindre redd for å stryke elever og rett og slett øke kravene til hva man skal lære og prestere så vil det nesten automatisk føre til at det brukes mer tid på studiene.

Heilt einig. Og der kjem jo problemstillinga med finansiering av studia inn også. Det er ikkje sånn at ein får like mykje betalt pr. student på alle utdanningar, heller. Det er t.d. lettare å sikre progresjon og arbeid med fag i emne/studie med mange ressursar til undervisning, rettleiing, oppfølging og vurderingsarbeid.

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Ene lærerstudenten intervjuet påpekte at hun måtte jo jobbe ved siden av studiene, og dermed fikk hun mindre tid til å studere. Men dette gjelder jo alle studenter (dessverre), ikke bare lærerstudenter. Da burde jo arkitektstudentene også brukt mindre enn tilsvarende full arbeidsuke på å studere, noe de ikke gjør.

Eg trur vi skal vere varsame med å generalisere eit anekdotisk sitat frå ein artikkel. Eg trur det er langt meir kompliserte sosiale strukturar som avgjer kor vidt ein jobbar ved sidan av studia enn kva ein studerer.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg synes det er ekstremt uheldig at kravet om å få ned strykprosenten på studier mange steder fører til at man legger lista altfor lavt i vurderingssituasjonen. Jeg mener virkelig at en reell fare for å stryke er et temmelig sterkt incentiv. De som bare vil flyte manetaktig rundt kan og bør finne på noe annet enn høyere utdanning.

Opprinnelig lagt inn av Obelix, her.

Problemet er at de ikke stryker.

Her er man inne på noe viktig, tror jeg. UogH-sektoren har i dag alt å tjene på å få flest mulig studenter gjennom studiene. Det er det som gir penger i kassa. Studenter som gir opp underveis eller stryker på eksamen, er tapte penger. Derfor legger institusjonene til rette på veldig mange måter og firer til en viss grad på kravene. Jeg har sett det som student selv. "Rakk du ikke levere innen fristen? Jammen da lager vi en ny frist."

Når det er sagt, tror jeg også det skjer veldig mye på profesjonsstudiene nå for å skape bedre undervisning som skal gi større læring (og motivasjon) for studentene. Det er ikke så veldig mye anderledes for enn 20-åring enn en 10- eller 15-åring. Er det lagt godt til rette for et bra læringsmiljø og -utbytte, øker motivasjonen og læringen.

Og hvis vi som foreldre lærer barna/ungdommene at de ikke bare går på skole og etter hvert studerer for å kreve, men for å bidra/yte, så kan det hjelpe også.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Her er man inne på noe viktig, tror jeg. UogH-sektoren har i dag alt å tjene på å få flest mulig studenter gjennom studiene. Det er det som gir penger i kassa. Studenter som gir opp underveis eller stryker på eksamen, er tapte penger. Derfor legger institusjonene til rette på veldig mange måter og firer til en viss grad på kravene. Jeg har sett det som student selv. "Rakk du ikke levere innen fristen? Jammen da lager vi en ny frist."

Det er eg heilt einig i. Og denne mekanismen finn ein også i vgs.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg har ikkje inngåande kjennskap til arkitekturstudiet, men kanskje er dei meir avhengige av spesialrom enn lærarstudentane, og dermed er meir avhengige av å opphalde seg på campus? Eller kanskje er det slik at dei faktisk jobbar meir. Det kan godt hende det stemmer. Eg meiner ikkje å hevde at det ikkje er skilnad på kor mykje ulike studentar arbeider, altså, men eg meiner samstundes at vi må stikke fingeren i jorda og innsjå at det også handlar om ulike typer arbeid som må løysast på ulike måtar.

Hva man definerer som arbeid er nok også et viktig poeng. Jeg som lærerstudent har f.eks. veldig mange skjønnlitterære bøker på pensumlista mi, og det er få av oss som tenker på tiden vi bruker på å lese dem som tid vi bruker på skolearbeid/studiet.

[Polyanna]

Ja, nå er de jo samlokalisert og alt. (For SÅ ung er du vel ikke??)

[Polyanna]

Hva da med dem som ikke egner seg for så mye... (Men det er en annen debatt, kanskje)

[Cauchy]

Jeg tror litt av grunnen til at arkitekter bruker så mye tid på studiene er at de lager ting til diverse fag, de bygger modeller og produserer tegninger. Det er lettere å bruke tid på slike ting enn å sitte i mange timer og ta til seg ny kunnskap.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Isrose, her.

Jeg tror litt av grunnen til at arkitekter bruker så mye tid på studiene er at de lager ting til diverse fag, de bygger modeller og produserer tegninger. Det er lettere å bruke tid på slike ting enn å sitte i mange timer og ta til seg ny kunnskap.

Jeg legger ved figuren som viser alle fagene som er med i undersøkelsen. Det er ikke bare arkitektene som bruker mye tid, men de er på topp. Noe av grunnen til det tror jeg du er inne på. Samtidig som mange nok brenner veldig for studiet sitt.

[vixen]

Husker jeg ble litt fasinert da jeg var med en venninne og lånte lesesalplass på det juridiske fakultetet av og til. Der var kantina tom klokka ti på elleve og på slaget elleve var den full for å så være helt tom igjen klokka tolv. Sånn var det ikke ved fakultetene jeg gikk på (SV og HF).

[Polyanna]

Jeg studerte kjemi, og det er helt klart at mye av grunnen til at jeg brukte ekstremt mye tid på skolen var all labben. Stå på lab og skrive rapporter. Mye læring i det, altså, men det føltest tidvis temmelig bortkastet.

[Cauchy]

Det hadde jeg nesten glemt (fortrengt ), semestrene med lab var helt klart mer tidkrevende enn de andre.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg studerte kjemi, og det er helt klart at mye av grunnen til at jeg brukte ekstremt mye tid på skolen var all labben. Stå på lab og skrive rapporter. Mye læring i det, altså, men det føltest tidvis temmelig bortkastet.

Opprinnelig lagt inn av Isrose, her.

Det hadde jeg nesten glemt (fortrengt ), semestrene med lab var helt klart mer tidkrevende enn de andre.

Det mest frustrerende etterhvert er forsøk som går i vasken. DET er tidkrevende det.

Bill.merk. Dr.grad med mye lab.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Det mest frustrerende etterhvert er forsøk som går i vasken. DET er tidkrevende det.

Bill.merk. Dr.grad med mye lab.

Prøv å skrive en språkhistorisk doktorgrad hvor man stadig må legge til data fra seinere perioder fordi de $&%#$% språkbrukerne bare fortsatte å bruke det gamle mønsteret og ikke det nye. De siste dataene analyserte jeg to uker før innlevering. (Enhver kjenner best tidsslukene på eget fag. Jeg har tilbrakt unevnelig mange timer med obskur tekst og diger ordbok.)

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

(Enhver kjenner best tidsslukene på eget fag. Jeg har tilbrakt unevnelig mange timer med obskur tekst og diger ordbok.)

Nettopp. Og når ein stadig hører "eg har ikkje fått begynt med arbeidet endå, for eg måtte lære meg utstyret og dei tre programma først", så stiller eg spørsmål ved kva studentar reknar som fagleg arbeid. Det var i grunnen heile poenget mitt.

[Joika]

Jeg studerte ingeniørfag og brukte mye mer tid enn det som står. Men det var mange som også brukte mye mindre tid, så det er sikkert representabelt. Frafallet på studiet var stort.

Grunnen til at jeg brukte mye tid henger nok sammen med at 1. Jeg har lærevansker 2. Jeg hadde store ambisjoner 3. Fagene omhandlet stortsett ting som man ikke kan relatere til hverdagen. Her handlet det om mer abstrakte ting, og det var rett og slett ganske vanskelig.

[Teofelia]

Det er jo ikke så rart at det er forskjell på hvor mye innsats man må legge ned i et studium for å få det til å gå opp. Det er stor forskjell på ressursene i de ulike studentgruppene. Medisinstudiene er de studiene i landet det er vanskelig å komme inn på. Bare de virkelige eliteelevene kommer inn der, og veldig mange har måttet jobbe målbevisst i flere år for å opparbeide seg gode nok karakterer. Det er klart at dette er en studentgruppe man kan stille mye høyere krav til enn de aller fleste andre. Tilsvarende er tilfelle for en rekke siv.ing.-studier, siv.øk.-studier, profesjonsstudier i psykologi, veterinærstudiet m.fl. Deriblant også arkitektstudiene.

Alle disse er studier som har vært vanskelig å komme inn på i en årrekke og som man derfor har tilpasset studentnivået. Det at de fleste av disse studiene også går åpent ut og sier at "dette er et krevende studium", forsterker tendensen til å rekruttere de beste/de som ikke lar seg skremme av høy arbeidsbyrde.

Det er ikke gjennomførbart å kreve den samme arbeidsinnsatsen av alle andre studier, der kvaliteten på studentene varierer i langt større grad. (Kvalitet her målt etter karakterer fra videregående og/eller arbeidskapasitet.) Det er rett og slett ikke ressurser nok i den gjennomsnittlige studentmassen til å holde samme høye nivå på alle studium som man har på medisin (eller arkitekt), for da ville ikke studentene klare å gjennomføre dem. Og vi trenger faktisk middelmådige studenter også. De er nemlig også en ressurs vi har bruk for.