Haster: Noen med peiling på tenner her?

[Stellebord]

Også er det jo stor forskjell på å overvinne angst som voksen og som barn. Da er det jo nettopp viktig å trå litt varsomt for at denne tannlegeskrekken ikke skal få sette seg i kroppen.

[Ru]

Bergen Nord tannlegesenter i Åsane er veldig god på tannlegeskrekk og tilbyr også narkose (til voksne). Anbefales!

Jeg mistet akkurat en bitteliten bit av en fylling i tannen og fikk akutt angst. Jeg har såpass skrekk at jeg la alle sparepengene på bordet og fikk fikset alt mens jeg sov. Jeg har ikke blitt kvitt tannlegeskrekken av den grunn, men jeg klarer det bittelitt bedre. Bittelitt. Ikke veldig. Jeg kommer aldri til å bli kvitt den angsten, tror jeg, men jeg klarer å håndtere det litt bedre.

[Trulte]

Hvordan gikk det?

[Guttemammis]

Helt med på din tankegang Lille meg.
Med et barn som har en del vegringer/fobier, så vet jeg at er det faktisk ikke så lett
å bare hoppe i det, det ødelegger SÅ mye.
Kanskje ikke like enkelt å forstå hvis man ikke har vært borti det selv?

[Koma]

Tipper hun kan få Dormicum før behandling.
Lillebror har lege/sprøyte-skrekk, og da han slo ut to tenner i barnehagen så bare røttene sto igjen var jeg redd for at han skulle få tannlegeskrekk for livet når de måtte trekke stumpene. Han fikk god effekt av Dormicum og hadde det helt greit (les var "god og full") under inngrepet, og husker det ikke.

[Harriet Vane]

Joda, det er bare å ta seg sammen og gjøre det, faktisk. Og det må unger lære seg. Men det betyr ikke at det er kjærlighetsløst, omsorgsløst eller skjer med pisk eller tvang.

Jeg var og er dessverre utstyrt med en mor som selv har en masse angster. Hennes løsning på alt her i livet er å la være å gjøre alt man er redd for, unngå alt som er skummelt og i det hele tatt la være å utfordre seg selv. Jeg var derfor helt uten verktøykasse i møtet med ting som er nifst, ting jeg var redd for og ting jeg virkelig virkelig hadde lammende angst for.

Når jeg sa: "Men jeg vil ikke til tannlegen!" så sa hun: Nei, da vil du vel ikke det, stakkar. Hun trodde det var omsorg, men det var jo bare elendig mestringsstrategi og dårlige råd. Det som virkelig er omsorg er å lære ungene å takle ting. Uansett hva det er. Ta erfaringer de har fra mestring og overføre det til andre områder.

Jeg klarte å begynne hos tannlege igjen etter å ha mange erfaringer med å takle skumle ting, som å spille solo for veldig mange, muntlig eksamen, holde taler osv. Mye mindre skummelt for meg enn å åpne munnen for en pirkedings og et speil, men skummelt likevel. Og at jeg har fått det til betyr ikke at det ikke kostet meg vanvittig mye.

Det har etterhvert gått opp for meg at det er helt håpløst å diskutere oppdragelse på FP. Vi er så forskjellige og oppdrar så ulike barn. Mine skal aldri få lov til å slippe å gjøre ting de er redd for, men jeg ser helt klart at en og annen gang kan de trenge mer hjelp til å greie det. Jeg oppdrar løver, ikke kaniner. Andre må nå gjøre akkurat det de har lyst til.

[millact]

Jeg ser absolutt hva du mener, HV.

[Propella]

Jeg kan love deg at mitt barn med tannlegeskrekk og generell skrekk for alt som har med munnen å gjøre ikke slipper å gå til tannlegen fordi at han har lammende angst for det. Tvert i mot så har måtte gå en gå del oftere enn andre barn. Det er måten du skriver på som provoserer meg. Man snakker selvsagt med barnet om at dette er noe man bare må gjøre. Jeg skjønner at du aldri har sittet på et tannlegekontor med et barn som er så fra seg av redsel at han driver med selvskading og driver med høylytt selvstimulureing i form av å sparke i gulvet, slå i veggene og utagerer. Selv om han har fått beroligende medisin. For å så oppleve av andre tannleger/ansatte på tannlegekontoret kommer ut på venteværelset og ber gutten ta seg sammen og være stille hvis ikke kan han bare gå. Når jeg jobber beinhardt for at han i det hele tatt skal bli på venteværelset og komme seg inn til tannlegen. Det handler ikke om å ta seg sammen når man har så preget/lammet av angst. For å si det sånn. Det var siste gangen vi var der. Nå går han til spesialist. De første gangene klarte han ikke å komme seg på tannlegekontoret. Det var museskritt. Det tar tid. Det krever enormt mye av barnet, foreldrene og tannlegen. Det er ikke bare å ta seg sammen. Det handler om så mye mer enn å bare ta seg sammen. Det er å forenkle problemet.

[Neket]

Det er vel ingen som har sagt at et barn med tannlegeskrekk skal slippe å gå til tannlegen? Men det går an å prøve å finne løsninger som gjør besøket mest mulig komforabelt for barnet for å unngå å forsterke skrekken.

Min eldste hadde ett hull når hun var ganske liten, rundt seks år tror jeg. Hun låste seg fullstendig når hun så sprøyta, og det var ikke snakk om at tannlegen fikk ta fingrene inn i munnen hennes. I stedet for å presse på sa tannlegen "jeg tror det er best at vi tar en ny time neste uke, jeg har en medisin som gjør dette mye enklere for deg, men den trenger tid til å virke, så vi lager ny time" Uken etter fikk hun sånn sløv-medisin, og besøket gikk strålende. Hun har ikke vært redd siden, og heller ikke trengt den medisinen flere ganger. Nå har hun trukket en del tenner (regulering), og det har ikke vært noe problem. Win-win for alle parter. Hun er ikke redd, hullet ble fikset, og ingen bet tannlegen i fingeren.

[amo]

Løsningen til Neket synes jeg hører ut som det beste forslaget i tråden her.

[Guttemammis]

Håper det gikk bra med jenta di, SR.

[SpetakkelRandi]

Ville bare kort oppdatere.

Har vært hos tannlegen.. Alt er bra. Hysterisk mor.. :flaut:

Hun har rett og slett bare fått nye tenner uten at de gamle har falt ut og derfor ligger det noen gamle tenner som ligger på en måte som et skall over de nye. Derfor har skallet blitt litt misfarget og delt seg litt og falt av. Det er ikke så lett når man er redd og ikke tørr å rugge på løse tenner. Men vi prøver så godt vi kan.

Til dere som er så "tøffe" og vet alltid best og som alltid sier at man må skjerpe seg og at "det er jo bare å...", husker ikke hvem det var i farten og orker ikke bla tilbake: det er faktisk ikke bare å.... Når man har et barn med spesielle behov som er redd og hypersensitiv, er det ikke bare å bite tennene sammen og vende seg til sprøyter f.eks... Det ville ødelagt henne for livet.
Så slike råd overser jeg glatt og blir sint av å lese. Dere vet ikke hva dere snakker om.

Vel som ikke hun har hatt nok må hun også ha tannregulering nå...�� jaja. Vi får ta det som det kommer. Håper hun får en god kjeveortoped med fin tilnærming. Hadde vært krise og møtt på tannleger som hadde vært som enkelte i denne tråden.

Takk for fine råd dere andre

[Sneglo]

Uff jeg har tannlegeskrekk, så vet godt hvordan det fungerer gitt.
Totalt panikk måtte jeg krype til tannlegen for 1års tid siden var det vel, da hadde jeg ikke vært der på 10år.

Måtte rotfylle, jeg satt å grein i tannlegestolen.
Forran den kjekke tannlegen i tillegg.

Men det gikk fint og jeg begynte å stole på HAN, ingen andre men HAN. Så sluttet han jeg fikk ny som sikkert har masse voldsdommer mot seg. Så nå må jeg på jakt etter ny tannlege.

Tannlegeskrekk er faktisk ikke bare til å ignorere, selv ikke som voksen.

Får håpe det ordner seg, og at hun finner en tannlege hun kan stole på. Sånn at hun kan få sjekket tennene jevnlig etterhvert som årene går.