Ville du jobbet mindre hvis du kunne?

[Flubby]

Nei, man taper for mye pensjon på å gå ned i stilling. Dessuten har jeg en fin jobb med stor personlig frihet, passe ansvar og kollegaer som er gull. Men det hadde vært deilig med en ekstra ferieuke da.

[Anne C]

Nei, jeg er ikke villig til å gi fra meg pensjonspoeng.

[Pelen]

Om jeg drømte helt fritt så skulle jeg kunne tenke meg å gå ned i stilling og få det som noen ekstra ferieuker. Jeg trenger ikke en dag ekstra i uken eller kortere dager. Mannen min jobber for seg selv og kan styre timene ganske mye selv så det skulle være greit å kunne ha lenger sommerferie (eller når Herremannen er stor nok mer ferie på vinteren). Men dette kommer vel neppe å skje.

[Niobe]

Nå jobber ikke jeg i det hele tatt, men jeg vet at selv om jeg hadde blitt frisk, så hadde jeg ikke jobbet 100%. Fordi:

- Jeg trives uendelig godt med rolige dager og lavt tempo.
- Jeg liker å ha tid og anledning til ting som ikke lønnes i penger.
- Å være ufør har lært meg at vi klarer oss med mindre inntekt enn vi hadde trodd.
- YOLO.

[ingling]

Ja, i det siste har jeg kjent på at jeg kunne tenke meg det. Jeg elsker jobben min, så det er kun fordi logistikken med to små barn og krevende jobber og reisevei er litt slitsom innimellom. Jeg er så effektiv at jeg nok skulle fått unna oppgavene mine uansett, og er ikke bundet av vakter, så sånn sett er det mulig. Økonomisk er det litt mer komplisert, men det hadde gått det også. Foreløpig benytter jeg meg av fleksible ordninger og tar en del jobbing hjemme på kveldstid, så får vi se. Jeg kunne tenke meg en dag i uken eller annenhver uke fri, eventuelt kortere dager. Kanskje 85% stilling. Jeg ville nok brukt tiden på å lagd opp middager og brødvarer til meg selv, vi lager mye fra bunnen pga allergier, og det tar mye tid. Det er mest økonomi og litt at jeg ikke vil gå i fella med å ta for mye av husarbeidet som stopper meg.

[Daisy]

Jeg har begynt å tenke at pensjonen er så liten uansett, at jeg ikke stresser med den. Jeg skal heller spare når huset er nedbetalt, enn å klamre til meg pensjon som bare ikke utgjør noe særlig. (privat sektor ikke offentlig)

[ingling]

Jeg jobber forresten i staten, så redusert stilling pga små barn vile ikke gi tap i pensjon for meg. Jeg vil heller ikke gå glipp av poengene.

[Bomull]

Ja, et sted mellom 60-80 % hadde vært optimalt. Jeg har en mann som jobber rundt 150 %, så jeg er mye alene med hus og barn. Det er i og for seg ikke noe problem, men jeg skulle gjerne hatt litt mer tid til å holde orden, være a jour i hus og heim, og kunne følge opp barna så mye som vi ønsker, blant annet i fht. aktiviteter ol.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Bomull, her.

Ja, et sted mellom 60-80 % hadde vært optimalt. Jeg har en mann som jobber rundt 150 %, så jeg er mye alene med hus og barn. Det er i og for seg ikke noe problem, men jeg skulle gjerne hatt litt mer tid til å holde orden, være a jour i hus og heim, og kunne følge opp barna så mye som vi ønsker, blant annet i fht. aktiviteter ol.

Nettopp.

[Avatar]

Om jeg ikke trengte tenke på pensjon; definitivt ja!
Siden jeg må tenke på pensjon; nei.

Vi hadde hatt råd til det, kunne uten problemer gått ned til 50% stilling.

Jeg er sliten om dagen. Sliten av å legge så mye i jobben og lurer stadig på hva jeg egentlig får igjen for det. Jeg er altfor ansvarsfull og føler jeg ofte legger for mye energi i jobben. Så akkurat nå kunne jeg virkelig tenke meg å jobbe redusert. Få bedre tid til meg selv, gå lange turer i skogen med hundene på dagtid og få roligere ettermiddager/kvelder.

[Sola]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Om jeg ikke trengte tenke på pensjon; definitivt ja!
Siden jeg må tenke på pensjon; nei.

Vi hadde hatt råd til det, kunne uten problemer gått ned til 50% stilling.

Jeg er sliten om dagen. Sliten av å legge så mye i jobben og lurer stadig på hva jeg egentlig får igjen for det. Jeg er altfor ansvarsfull og føler jeg ofte legger for mye energi i jobben. Så akkurat nå kunne jeg virkelig tenke meg å jobbe redusert. Få bedre tid til meg selv, gå lange turer i skogen med hundene på dagtid og få roligere ettermiddager/kvelder.

Jeg tenker også det samme, at pensjonen er viktig. Og hvor deilig det hadde vært med litt ekstra fritid. Og jeg har ikke råd til det uansett så det er jo bare å glemme. Tenk så deilig å hatt to inntekter!

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Sola, her.

Jeg tenker også det samme, at pensjonen er viktig. Og hvor deilig det hadde vært med litt ekstra fritid. Og jeg har ikke råd til det uansett så det er jo bare å glemme. Tenk så deilig å hatt to inntekter!

To inntekter ER deilig (har levd mange år som alenemor og har dermed vært på begge sider) !

[Vianne Rocher]

Ja. Og jeg tenker at jeg skal gjøre det også. Jeg studerer deltid og mellom det og en mann som er mye på jobb, så trenger jeg å frigjøre tid på dagtid til å gjøre unna skolearbeid, trening, middagslaging, familielogistikk o.l., slik at kveldene står ledige til fritidsaktiviteter og skolearbeid med størstemann. I utgangspunktet tenker jeg 60%.
Jeg vet at mange får til alt dette på kveldstid, men jeg har ikke overskudd til å gjøre skolearbeid etter jobb og når mannen min er mye på jobb på kveld/natt, blir det dårlig med trening også. I tillegg til at jeg da må manøvrere middagslaging, lekser, fritidsaktiviteter og legging av to barn på egen hånd. Totalen blir for travel for min del.
Alternativet hadde kanskje vært au-pair (som jeg vet flere av mannens kollega har), men au-pairen hadde dessverre ikke kunne tatt eksamen for meg, dessuten er det helt uaktuelt. Det er rett og slett noe jeg gjør nå for å få en enklere hverdag. Senere, når jeg er ferdigutdannet og ungene er større, tenker jeg at jeg skal jobbe 100%.


Kommer til å spare til pensjon privat, da jeg allerede har en del å ta igjen.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Ja. Og jeg tenker at jeg skal gjøre det også. Jeg studerer deltid og mellom det og en mann som er mye på jobb, så trenger jeg å frigjøre tid på dagtid til å gjøre unna skolearbeid, trening, middagslaging, familielogistikk o.l., slik at kveldene står ledige til fritidsaktiviteter og skolearbeid med størstemann. I utgangspunktet tenker jeg 60%.

Jeg synes dere står helt fritt til å bestemme selv altså. Virkelig.


Men dette er jo likevel supertypisk, jeg har nøyaktig samme jobb som mannen din, og det hadde ikke ramlet mannen min inn å gå ned i stilling for å gjøre mer hus og familiearbeid.
Vi har to barn og stort hus og er ellers i samme situasjon. Mannen din jobber nå dessuten ikke mer enn at han fint rekker å gjøre halvparten av husarbeidet.

Edit: så det med deltidsstudering, så om det tilsammen blir 100% jobb så blir det jo bare tull det jeg skrev her.

[Charlie]

Til syvende og sist KAN jeg gå ned i stilling, hvis jeg ønsker å ta konsekvensene av det. Konsekvenser i forhold til økonomisk trygghet for meg og barna, mulighet og frihet til å velge en god del ting fordi vi har økonomisk mulighet til det (vi har råd til ok ferier i utlandet, uten at det betyr at vi har råd til Thailand i juleferien." Ok, vi hadde hatt råd til det også, men da måtte vi nedprioritert veldig mye annet...), og tryggheten ved pensjonsopptjening, både dersom jeg skulle bli ufør mens jeg fremdeles er forsørger for små barn (å være minstepensjonist med to tenåringsbarn er ingen walk in the park, har jeg latt meg fortelle)og slik at jeg ikke behøver å bekymre meg for regningene etter fylte 67, eller må påregne å ligge barna mine til last - men kan kjøpe meg litt hjelp, også.

Når jeg ikke rent faktisk gjør de endringene i livet som tross alt hører med når man skal jobbe mindre, betyr jo det at jeg prioriterer full jobb og de godene som følger med.

Jeg jobbet litt redusert en periode med små barn (90 %, bare for å få litt frihet til å komme litt senere og gå litt tidligere enkelte dager). Det var fint på det tidspunktet.

Hvis du spør om jeg ville gått på jobb hvis jeg hadde fått utbetalt like mye uansett, er svaret nei. Jeg hadde ikke gått på jobben. Jeg jobber for å tjene penger. Jeg hadde sikkert gjort samfunnsnyttige oppgaver da også, men mulig mer barne- og ungdomsarbeid, hjelpe til gjennom Frivilligsentralen osv.

[Mrs. S]

JA, hvis jeg hadde økonomi til det ville jeg jobbet redusert. Ikke sluttet helt. 60-80 %.

Jeg har et yrke hvor jeg er en liten brikke i maskineriet og føler meg slik. Vi har ikke mye å si hver gang det blir endringer i arbeidstiden. Hvis vi protesterer, får vi høre at "Vi må si opp folk hvis dere ikke kan jobbe når vi trenger dere. Så får vi dekke opp med deltidsansatte i toppene". Fagforeningen backer ut hver gang det blir snakk om oppsigelser, og så må jeg bare godta det. Redusert arbeidstid ville motvirke belastningen av skiftarbeid.

Jobben min er lavt lønnet, består av repeterende fysiske oppgaver, jeg føler meg lite verdsatt Eller rettere sagt, jeg er ikke nødvendig for at arbeidsplassen skal fungere. Jeg har også en krevende hjemmesituasjon med et barn med en diagnose og sliter selv i perioder. Å jobbe mindre er det første jeg ville valgt for å endre livet mitt hvis jeg kunne.

[Bloppy]

Jeg må jo tenke på pensjonen, så nei.

Ideelt sett skulle jeg gjerne jobbet ca 50%. Jeg har fysiske og psykiske utfordringer som gjør at det er beintøft å stå i full jobb og samtidig drifte familien AS. Men jeg gjør det jo. Det hender jeg går på en smell eller to og må ha timeout i form av sykemelding. Men jeg lærer jo ikke, så det er fort tilbake i samme spor.

Og sånn går nu dagan. Men jobbe må man jo. Så da får jeg heller bite tenna sammen og håpe jeg overlever noen år til i full jobb.

[Candy Darling]

Nå har jeg tygget litt på det, og nei. Ikke fordi jeg ikke liker fri, for det gjør jeg. Men slik jeg er bygd opp, hadde det i tilfelle blitt tid som brukes på meg selv, og jeg trenger ikke egentlig mer egotid på fast basis. Det tror jeg ikke jeg hadde blitt noe hyggelig av.

Å være mer hjemme for å gjøre husarbeid eller bake trolldeigfigurer med barna er helt uaktuelt. Mine barn er også særdeles utadvendte og selvstendige barn som er stadig mindre hjemme, så jeg tror jeg hadde blitt sittende mye alene med trolldeigen.

Et siste punkt for min del er at jeg synes at jeg som frisk, arbeidsfør kvinne med lang utdannelse sponset av staten har en viss forpliktelse til å være med på å holde hjulene i gang. Vi trenger alle i arbeid som kan for å betjene forpliktelsene overfor de som ikke kan.

Ingenting av dette er spark til dem som velger annerledes enn meg, eller ikke kan.

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Et siste punkt for min del er at jeg synes at jeg som frisk, arbeidsfør kvinne med lang utdannelse sponset av staten har en viss forpliktelse til å være med på å holde hjulene i gang. Vi trenger alle i arbeid som kan for å betjene forpliktelsene overfor de som ikke kan.

Ingenting av dette er spark til dem som velger annerledes enn meg, eller ikke kan.

Ja.

[Milfrid]

Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?

Nix. Jeg har jobbet mindre (og ikke i det hele tatt), og jeg likte det ikke. Jeg følte at hjernen råtnet på rot, og begynte å studere på fulltid i stedet. Gøy, men lite innbringende.

- Hvor mye ville du jobbet?

Jeg vil jobbe 100%. I en jobb jeg trives i kan jeg godt jobbe 120% også, når ungene etter hvert er ute av redet. Jeg liker å jobbe. Men jeg skulle gjerne hatt mer ferie.

- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?

Vel, jeg kan fortelle at det å trene, spise lunsj med venner og shoppe bare er gøy i en begrenset periode når unger uansett er på skole og i barnehage. I alle fall for meg som ikke har husmorgenet. Så hadde noen tvunget meg til å være hjemme, ville jeg studert.

- Hva måtte prioriteres bort?

Alt for mye. Jeg forsørger meg selv og liker å ha god råd.

- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?

Lysten til å jobbe mindre.