Å være den som ikke drikker alkohol i drikkende gruppe

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Hvorfor er det så mye mer i teressant om man liker alkohol eller ikke, i forhold til om man liker fisk eller ikke feks?

Det er nok noe med at folk flest ikke har noe pasjonert forhold til fisken sin, mens alkohol for veldig mange (enten man liker det eller ikke) har en ganske stor betydning i livet, i alle fall i visse sammenhenger. Fisken gjør så vidt jeg veit ikke noe med hvordan folk oppfører seg eller føler seg, mens alkohol har en helt annen rolle som stemningsskaper - for mange. Jeg synes ikke det er rart at folk kan "undre seg" (som jo har blitt litt av et belastet uttrykk) over hvorfor andre gir avkall på denne gleden som f.eks. vin innebærer for en del av oss.

(Og nå skal jeg gi meg før jeg havner i enda en opphetet alkoholdiskusjon på nett. )

[Mjau]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Det er nok noe med at folk flest ikke har noe pasjonert forhold til fisken sin, mens alkohol for veldig mange (enten man liker det eller ikke) har en ganske stor betydning i livet, i alle fall i visse sammenhenger. Fisken gjør så vidt jeg veit ikke noe med hvordan folk oppfører seg eller føler seg, mens alkohol har en helt annen rolle som stemningsskaper - for mange. Jeg synes ikke det er rart at folk kan "undre seg" (som jo har blitt litt av et belastet uttrykk) over hvorfor andre gir avkall på denne gleden som f.eks. vin innebærer for en del av oss.

(Og nå skal jeg gi meg før jeg havner i enda en opphetet alkoholdiskusjon på nett. )

Har du ikke hørt begrepet spis torsk så blir du dorsk?
Neida. Jeg refererte nok mest til smaksløkene når jeg skrev akkurat det med fisk. For selv liker jeg ikke smaken av vin særlig godt, og drikker det ekstremt sjeldent og da i sparsommelige mengder.

Sigaretter fungerer også visstnok som stemningsskaper da. Uten at man syns det er snodig å ikke røyke i festlig lag lengre...

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Hvorfor er det så mye mer i teressant om man liker alkohol eller ikke, i forhold til om man liker fisk eller ikke feks?

Å, men DET er heller ikke uproblematisk altså!

Fisk er jo så GODT!!! At man ikke drikker kan sikkert ha en grunn eller tre (eller, jeg arbeider sammen med folk hvor det sånnsett mer eller mindre er normalen å ikke drikke, så det er ikke problematisert i det hele tatt, ingen vet om jeg drikker eller ei, vi drikker ikke på felles samlinger uansett) Men, det å ikke like fisk/sjømat... DET er ikke uproblematisk det, altså.

(og alkohol er jo ikke sunt. fisk er sunt. Så det er rett og slett relativt tilgivelig å ikke like det, godt som det er på smak og for helsa)

[Toffskij]

Jeg har ikke sertifikat engang. Problem solved!

[Candy Darling]

Jeg undrer meg like mye over folk som ikke spiser sjokolade og sushi som over at de ikke drikker champis. :hedonist:

Også undrer jeg meg over folk som ikke leser, eller ikke liker musikk eller film eller å reise til nye steder. Det er jo ikke verre enn at jeg synes det er litt rart at noen ikke liker det jeg elsker. Det ER jo pussig at vi er sånn som gruppe, er det ikke? Men sikkert veldig bra, evolusjonsmessig.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg undrer meg like mye over folk som ikke spiser sjokolade og sushi som over at de ikke drikker champis. :hedonist:

Også undrer jeg meg over folk som ikke leser, eller ikke liker musikk eller film eller å reise til nye steder. Det er jo ikke verre enn at jeg synes det er litt rart at noen ikke liker det jeg elsker.

Jepp. (Når det gjelder folk som ikke spiser sjokolade og godteri, kan jeg godt innrømme at undringen nesten skjærer over i ergrelse. )

[Guava]

Jeg trenger ikke rus av noen slag av sosiale årsaker. De gangene jeg drikker blir det sjeldent mer enn et par glass og det utgjør ingen forskjell med tanke på hvordan jeg opplever selskapet. Det som utgjør en forskjell for meg er hvor stor betydning rusen har i selskapet ellers.
Høy stemning, fine folk, bra musikk og hvor fokus ikke er på selve drikkingen er gøy uansett om det er alkohol involvert eller ikke.
I sammenhenger hvor alkoholen tar mye plass, det drikkes mye og folk blir vrøvlete og evt veldig sentimentale (type bedriftsjulebord med store mengder alkohol) har det ikke noe å si om jeg har drukket mine to glass eller ei. Det er ikke så fryktelig morsomt uansett.

De siste festlighetene jeg har vært på har jeg vel drukket et par glass, men jeg husker ikke hvem andre som drakk alkohol og hvem som ikke drakk. Stemningen var veldig god og jeg hadde det supert, men alkoholen hadde lite plass og folkene jeg var sammen med var folk som ikke endrer atferd så veldig med tanke på det begrensede alkoholinntaket.

Å være på fest med folk som i edru tilstand er veldig introverte, men som løsner fullstendig bare de begynner å drikke noe med alkohol i synes jeg kan være utfordrende.

I sammenhenger hvor rusen er viktig trives jeg ikke uansett egen promille, men slike sammenhenger unngår jeg hvis jeg ikke føler det sosiale presset for sterkt.
Jeg var en gang litt alien på en fest hvor en person sa at det var så godt at vertskapet hadde planlagt "lettspydd mat" på menyen.
:rabla:

[Katta]

Enig, folk som endrer seg veldig når de har drukket litt er vanskelige å forholde seg til synes jeg. Uavhengig av hva jeg selv har drukket.

[Blå]

Enig med Katta og Guava. Jeg har veldig få venner som jeg opplever at endrer seg veldig når de drikker. Men jeg har hatt noen kollegaer som jeg oppfatter drikker for mye og endrer oppførsel. Og det påvirker veldig det forholdet jeg har til dem når de er edru også.

Jeg oppfatter vel, ut fra det lille datagrunnlaget jeg har, at det er spesielt litt voksne menn som kan endre oppførsel veldig. Og det er sjelden til det bedre.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Å være på fest med folk som i edru tilstand er veldig introverte, men som løsner fullstendig bare de begynner å drikke noe med alkohol i synes jeg kan være utfordrende.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Enig, folk som endrer seg veldig når de har drukket litt er vanskelige å forholde seg til synes jeg. Uavhengig av hva jeg selv har drukket.

Var det litt indirekte myntet på min beskrivelse av meg, eller tenker dere på spesielle personer dere vet om? Siden jeg beskrev meg som en som endrer meg før dette, så kunne det tolkes som om det generelt var noe negativt.

Jeg vil si det kommer an på hva man endrer seg fra, og hva det gjør med personen. For noen kan det bidra til at man våger å stå i sosiale settinger uten å føle det som et voldsomt press.
Det kan føre til at folk sier: "Så hyggelig å få snakket med deg. Jeg har jo sett deg (jeg har jobbet her i 13 år, og i mange år spiste jeg lunch på kontoret mitt), men aldri visst noe om deg".

[Bluen]

Jeg kan ikke si jeg kjenner noen som jeg synes endrer seg når de drikker, jeg. De blir vel heller mer av seg selv, på godt og vondt. (Og så er det selvsagt mulig at jeg ikke ser dette fordi jeg selv drikker. )

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg kan ikke si jeg kjenner noen som jeg synes endrer seg når de drikker, jeg. De blir vel heller mer av seg selv, på godt og vondt. (Og så er det selvsagt mulig at jeg ikke ser dette fordi jeg selv drikker. )

Dette kan jeg signere. Og om noen skulle drikke litt mer enn de burde av og til, er jeg ikke fordømmende.

[Niobe]

De fleste blir vel bare litt forsterkede utgaver av seg selv, ja. Jeg vet kun om noen få som blir ubehagelige når de drikker, men de er forsåvidt ikke de mest behagelige når de er edru heller. Jeg kjenner ingen som snur helt om, liksom.

[Guava]

Jeg tenkte ikke på deg Dronningen.
Jeg liker generelt ikke at folk endrer seg veldig når de drikker og det gjelder faktisk både om endringen egentlig er "positiv". Jeg hadde en gang en nabo som knapt våget å snakke med noen og var ekstremt sjenert og introvert. Jeg traff ham på byen og da var han veldig sosial og hyggelig. Det var jo i og for seg hyggelig å høre ham snakke, men med tanke på at han var like innesluttet i edru tilstand etterpå og igjen like pratsom i beruset tilstand syntes jeg ikke det var så positivt i sum.
Jeg har også for mange år siden vært på et bedriftsjulebord hvor enkelte eldre folk ble veldig sentimentale, såpass sentimentale at jeg tenkte at dette var noe de egentlig ville angre på. Sånt er ubehagelig.
Så jeg foretrekker å være sammen med mennesker som ikke trenger rus for å løsne. Nå finnes det grader av dette selvsagt og er det snakk om små nyanser har det ikke mye å si, men jeg synes sjeldent rusen gjør folk morsommere å være sammen med.

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg tenkte ikke på deg Dronningen.
Jeg liker generelt ikke at folk endrer seg veldig når de drikker og det gjelder faktisk både om endringen egentlig er "positiv". Jeg hadde en gang en nabo som knapt våget å snakke med noen og var ekstremt sjenert og introvert. Jeg traff ham på byen og da var han veldig sosial og hyggelig. Det var jo i og for seg hyggelig å høre ham snakke, men med tanke på at han var like innesluttet i edru tilstand etterpå og igjen like pratsom i beruset tilstand syntes jeg ikke det var så positivt i sum.
Jeg har også for mange år siden vært på et bedriftsjulebord hvor enkelte eldre folk ble veldig sentimentale, såpass sentimentale at jeg tenkte at dette var noe de egentlig ville angre på. Sånt er ubehagelig.
Så jeg foretrekker å være sammen med mennesker som ikke trenger rus for å løsne. Nå finnes det grader av dette selvsagt og er det snakk om små nyanser har det ikke mye å si, men jeg synes sjeldent rusen gjør folk morsommere å være sammen med.

Mine venner og bekjentskaper reagerer forskjellig på alkohol. Jeg sorterer ikke ut de som reagerer på en måte jeg ikke foretrekker. Og jeg synest det er kjempebra at folk blir mer avslappet og pratsomme når de drikker litt.

Men at du ikke synest det er greit for meg, selvsagt.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Mine venner og bekjentskaper reagerer forskjellig på alkohol. Jeg sorterer ikke ut de som reagerer på en måte jeg ikke foretrekker. Og jeg synest det er kjempebra at folk blir mer avslappet og pratsomme når de drikker litt.

Men at du ikke synest det er greit for meg, selvsagt.

Det var da veldig til tolkning.
Jeg sorterer heller ikke venner altså.
Jeg synes bare ikke det er så sjarmerende med store endringer grunnet rus. Nå har jeg også skrevet at det er grader av dette.

Jeg synes stort sett folk er fine uten alkohol og at folk sjeldent blir noe finere å være sammen med om de har drukket, men det betyr ikke at de settes i bås.
Dvs. overstadige folk orker jeg ikke.

[gullet]

Det gjør meg ingenting å ikke drikke alkohol, hverken på fest eller en rolig middag.
Jeg kan godt være sistemann som går fra fest, edru. For meg er det stemningen som avgjør, ikke promillen.

[Polyanna]

På fester der de fleste drikker og blir fra litt til ganske beruset så syns jeg det er gørr å nippet til cola hele kvelden.

I et middagsselskap eller lignende der det kanskje også drikkes jevnt utover og noen sikkert blir brisen også, så gjør det meg mye mindre, for settingen å sitte rundt et hyggelig matbord er uansett så fin at brisenhetsfølelsen er underordnet. Men jeg savner jo vinen, da, gjerne, som jeg ville savnet dessert. Eller litt mer. For det er godt.

Men sånne fester der konseptet er at man skal Valle på ubehagelige sko og snakke høyere og høyere (for å overdøve musikken) med mengder av mennesker, der trengs det promille.

[Polyanna]

Middager med vin skjer for øvrig ca 50 ganger for hver "fest", by the way. :gammal:

[Frøydis]

Jeg har det like gøy om jeg drikker eller ikke. Det som kan være utfordrende er år andre blir overstadig, det er ikke like gøy.