Hvorfor kaster feministenes døtre og datterdøtre klærne på internett?

[Sitron]

Tja. Definér det du mener er det motsatte til stygt.

[Møøse]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Tja. Definér det du mener er det motsatte til stygt.

Objektivt sett knapt mulig, siden det (vakkert, pent, nydelig, sexy whatever) er nøyaktig like relasjonelt som "stygt".
Det er på siden av diskusjonen uansett. Men jeg synes fortsatt det er forferdelig leit at man ikke skal kunne få lov til å ha den kroppen man har og samtidig være fornøyd med den sånn som den er. Glad i akkurat de armene, akkurat den rompa, de puppene, den haka, de øyelokkene, de leppene man har. Uten at man skal tenke fy søren nå MÅ jeg se å få gjort noe med ditt eller datt, uten at det er fordi man selv faktisk merker det aktuelle "problemet".
Jeg snakker nå selvsagt ikke om f.eks. de som velger brystreduksjon f.eks. fordi ryggen ikke tåler belastningen av bysten, jeg snakker om de som ikke objektivt sett burde være misfornøyde med noe som helst, men som livets opplevelser – samfunnshevden – likevel har ødelagt for.

[Sitron]

Kan man ikke ha en stygg kropp og likevel være fornøyd altså?

[Møøse]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Kan man ikke ha en stygg kropp og likevel være fornøyd altså?

Jo, det hadde vært fint. Det var det jeg skulle ønske man kunne. Bare ikke "stygg" da. Helst skulle ikke en kropp vært noe noen ville brukt adjektivet "stygg" på i det hele tatt. Jeg lever igjen i en utopisk verden.

[DM]

Bina; Jeg skjønner hva du sier nå tror jeg. Og jeg er til dels enig med deg også, men jeg er uenig i at det er et likhetstegn mellom det å stelle seg og sminke seg litt, og det å dynge seg ned med tung sminke og kle seg alt for utfordrende.

Men det kan hende jeg ikke ser det fordi jeg ikke er en av dem som bruker så mye sminke, og ikke liker jeg å henge puppene på tørk i en utringning heller, og jeg liker stort sett ikke seksualiserende ting. Jeg tar avstand fra det, og synes ikke det er fint eller bra, hverken på høylys dag eller på soverommet. Jeg liker estetisk fine ting som får meg til å føle gode ting. Jeg har ingen gode følelser for ekle ting. Så naturlig som mulig er gode stikkord fra meg.

(Opp-pumpede pupper og mage som blir holdt inne og rumpe som stikker ut på en måte som får korsryggen min til å verke bare ved å se på er bare ikke pent. Ei heller å være sminket og stylet så en ser ut som en porselensdukke, med et stivt smil som skal være "sexy" men bare er tilgjort. Det som derimot tiltaler meg, og som jeg skulle ønske kunne være et større ideal, er ren og frisk hud, hår som er nyvasket og ikke stylet, en avslappet kropp (som ikke er utsultet) og et naturlig smil. )

Når jeg ser reklamer for klær med bilder som ser ut som de egentlig hører hjemme i en helt annen type blader, så kjøper jeg ikke. For jeg gidder ikke se på bildene en gang.

[bina]

Hva som er "for mye" er selvsagt individuelt. Vi har vel alle en slags ide om når man går fra å være sminket til å være prostituert. Når det gjelder unge jenter i diverse show så syns jeg ikke jevnt over de er så veldig sminket. På mange måter tror jeg at dagens tenåringsjenter er flinkere til å sminke seg forsiktig enn vi var da jeg var tenåring... Kanskje de har begynt tidligere?

Det som jeg syns er gjennomgående i dag er at jentene skal se "naturlige", og for å oppnå dette "naturlige" utseende så må de la seg operere i hytt og pine. Og sammen med "naturlig" skal de være lettkledde. Så lettkledde som mulig. Bikini og høye hæler hører jo helt "naturlig" sammen.

Det jeg prøver å si om sminke og hår og andre ting er at det også bidrar til kroppsfiksering, og vi som anser oss som moderate på alle måter kanskje ubevisst påvirker den yngre garde. For å ta eksemplet til Mim igjen - det å føle at man ser 10 år yngre ut enn sine jevnaldrende - hva gjør det med de som faktisk ER 10 år yngre? De vil jo ikke se ut som de er like gamle som "gamle kjerringer", vil de vel? Så da må de også prøve å se 10 år yngre ut.. og kolliderer med de som er 10 år yngre.

Jeg syns derfor ikke at det verste er at 18 år gamle jenter vasker klær i bikini. Jeg syns det verste er at 50-åringer i dag skal vise seg fram og se ut som om de fortsatt er 20. Det skaper et enormt press. Samme med alle bilder av nybakte mødre: "Slank igjen 5 uker etter fødselen - se så flott hun er!" - med bilder av en kjendis på stranda et sted, sylslank og helt flat mage. 34 år gammel og fortsatt spenstig og elastisk hud. Det skaper press. Både for de som er i samme situasjon, og for de som er yngre.

18-åringer har alltid vært de flotteste - men nå prøver man å beholde ungdommen til man dør. Og vi bidrar. Det er det jeg mener.

[DM]

Jeg tror ikke egentlig vi er så uenige bina. Men jeg synes det er ille at det finnes et så stort marked for glam-modeller, og at media faktisk bryr seg med dette, og skriver så masse om det, og trykker bilder osv. Samme hvor gamle eller unge man er. Jeg synes nakenhet er unødvendig i unødvendige settinger uansett hvilken aldersgruppe en tilhører. Og jeg synes der er riktig så ille at så mange opererer kroppene sine. Både med tanke på psyken deres, og til alle dem som kommer etter, og med tanke på de helsemessige aspektene.

[Jessica]

Dette syns jeg er en viktig og interessant debatt. Jeg har ikke fått lest hele tråden, men jeg kan i allefall si at Madam Mim og Desembermamma har en flott tankegang som jeg blir glad for å lese.

Jeg måtte dessverre "ofre" et bryst for å få leve. Det er snart 4 år siden. Dette lager en del problemer for meg når det gjelder klær. I alle butikker bugner det av overdeler og kjoler med dype utringninger. Helt håpløst for meg. Jeg kan nesten ikke ha noen utrigning for da stikker brystprotesen min opp. Jeg føler at det på en måte antyder at bryst er status når det legges så stor vekt på det i motebildet. Må innrømme at det blir litt sårt for meg.

Men det er så. Det jeg syns er trist er all denne plastikk-kirurgien. Flotte damer som legger seg under kniven for å få rettet på brystene sine, rompa, nesen, rynker osv. Jeg syns det er trist, samtidig som jeg har forståelsen av at noen må redusere bryst osv. for helsas skyld. Jeg har litt vanskelig for å tro at man får det sååå mye bedre med seg selv om man øker bryststørrelsen med to cuper.

Jeg er redd for at jeg skal bli sett på som litt "sjabby" siden jeg ikke har lagt meg under kniven for å få rekonstruert til et nytt bryst. Jeg har fått antydninger på at jeg burde gjøre det... Jeg føler at det er et valg jeg må ta selv. Når jeg tar det valget må det være noe jeg virkelig ønsker. Det er et stort inngrep og man bør være motivert.

Men dette blir jo litt spesielt da, for meg. Jeg har vært i svømmehallen her og dusjet med mitt ene bryst. Jeg gjorde det i trass for å vise for meg selv at det ikke betydde noe, men jeg sto mest mulig mot veggen når jeg dusjet og skjulte mitt manglende bryst så godt jeg kunne. Vet knapt om noen la merke til mitt manglende bryst. Jeg tenkte også at kanskje unge jenter kunne se at man kan faktisk leve med den kroppen man har Nå har jeg jobbet såpass mye som vikarlærer at jeg tør ikke å gjøre dette lenger. Er redd for at elevene skal bli mer opptatt av at jeg har ett bryst enn det jeg prøver å lære dem

Vi må alle være gode rollemodeller. Jeg ser mammaer som klager på at de er fete her og der. Snakker masse om den og den som har lagt på seg osv. Den form for prat er med på å indirekte gi antydninger om hvilke idealer vi har. Barna tar det til seg. Jeg kjenner ei mor som var fæl til å kommentere at nå var hun fet og nå var jammen venninna blitt tjukk osv. Datteren hennes begynte å slanke seg da hun var 16 år, og det uten at hun var tjukk. Det gikk ikke så bra. Datteren utviklet anoreksi. Hun er nå snart 40 år og sliter enda, men nå har hun det under kontroll. Så vi må passe oss vel for hvordan vi snakker om egen og andres kropp.

Kanskje vi heller skal framheve andres personlighet. Det er det som er viktig.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Dette syns jeg er en viktig og interessant debatt. Jeg har ikke fått lest hele tråden, men jeg kan i allefall si at Madam Mim og Desembermamma har en flott tankegang som jeg blir glad for å lese.

Jeg måtte dessverre "ofre" et bryst for å få leve. Det er snart 4 år siden. Dette lager en del problemer for meg når det gjelder klær. I alle butikker bugner det av overdeler og kjoler med dype utringninger. Helt håpløst for meg. Jeg kan nesten ikke ha noen utrigning for da stikker brystprotesen min opp. Jeg føler at det på en måte antyder at bryst er status når det legges så stor vekt på det i motebildet. Må innrømme at det blir litt sårt for meg.

Men det er så. Det jeg syns er trist er all denne plastikk-kirurgien. Flotte damer som legger seg under kniven for å få rettet på brystene sine, rompa, nesen, rynker osv. Jeg syns det er trist, samtidig som jeg har forståelsen av at noen må redusere bryst osv. for helsas skyld. Jeg har litt vanskelig for å tro at man får det sååå mye bedre med seg selv om man øker bryststørrelsen med to cuper.

Jeg er redd for at jeg skal bli sett på som litt "sjabby" siden jeg ikke har lagt meg under kniven for å få rekonstruert til et nytt bryst. Jeg har fått antydninger på at jeg burde gjøre det... Jeg føler at det er et valg jeg må ta selv. Når jeg tar det valget må det være noe jeg virkelig ønsker. Det er et stort inngrep og man bør være motivert.

Men dette blir jo litt spesielt da, for meg. Jeg har vært i svømmehallen her og dusjet med mitt ene bryst. Jeg gjorde det i trass for å vise for meg selv at det ikke betydde noe, men jeg sto mest mulig mot veggen når jeg dusjet og skjulte mitt manglende bryst så godt jeg kunne. Vet knapt om noen la merke til mitt manglende bryst. Jeg tenkte også at kanskje unge jenter kunne se at man kan faktisk leve med den kroppen man har Nå har jeg jobbet såpass mye som vikarlærer at jeg tør ikke å gjøre dette lenger. Er redd for at elevene skal bli mer opptatt av at jeg har ett bryst enn det jeg prøver å lære dem

Vi må alle være gode rollemodeller. Jeg ser mammaer som klager på at de er fete her og der. Snakker masse om den og den som har lagt på seg osv. Den form for prat er med på å indirekte gi antydninger om hvilke idealer vi har. Barna tar det til seg. Jeg kjenner ei mor som var fæl til å kommentere at nå var hun fet og nå var jammen venninna blitt tjukk osv. Datteren hennes begynte å slanke seg da hun var 16 år, og det uten at hun var tjukk. Det gikk ikke så bra. Datteren utviklet anoreksi. Hun er nå snart 40 år og sliter enda, men nå har hun det under kontroll. Så vi må passe oss vel for hvordan vi snakker om egen og andres kropp.

Kanskje vi heller skal framheve andres personlighet. Det er det som er viktig.

Fantastisk innlegg, Jessica!! Jeg applauderer kvinner som deg!

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Fantastisk innlegg, Jessica!! Jeg applauderer kvinner som deg!

I storm lærer man seg å bøye seg mot

[Elin]

Her snakkes det også litt om grunnene til at mange jenter velger å bli s.k. "glamourmodeller". Synes forøvrig at glamour-modell-ordet er såååå utrolig feil. Akkurat som om slike typer jobber er forbundet med glamour... NOT!

http://www.side2.no/kjendis/article1084939.ece

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Synes forøvrig at glamour-modell-ordet er såååå utrolig feil. Akkurat som om slike typer jobber er forbundet med glamour... NOT!

Ja, kan de ikke bare kalle en spade for en spade liksom. Idiotisk forsøk på å gjøre businessen mer stueren.