Skal du bo der du bor nå til du "bæres ut"?

[Blondie]

Overhodet ikke. Vi er i 'stort hus med stor hage'-fasen nå, men ser for oss at lysten på dette går over i takt med at barna flytter ut. Lettstelt leilighet med utsikt står på planen om 15-20 år.

[Trixie]

Nei, det tviler jeg på.
Vi bor veldig fint, kort tur til byen, turløyper rett utenfor, nærbutikk, og et bra strøk å bo i.
Men jeg tviler vel egentlig, jeg er en rastløs sjel. Og kan veldig godt tenke meg å jobbe utenfor landet en periode for eksempel. Men i den fasen vi er nå, så bor vi helt supert.

[Drømmedama]

Nei, jeg tror ikke det. Bor fint og stort og idyllisk, men ønsker noe enklere, nyere, mindre og uten stor hage. Problemet er bare at vi bor i en liten sørlandsby og har fire barn. To av dem flytter nok ut i løpet av et par år og de kommer ikk (ihvertfall ikke alle) til å bosette seg her i nærheten. Det betyr at vi vil ha behov for plass til fremtidig besøk av barn(og barnebarn). Og det betyr igjen at vi må ha noe ganske stort uansett. Og dermed blir vi nok boende her til vi finner på noe lurt.

[Hyacinth]

Overhodet ikke. Bor i liten enebolig med perfekt beliggenhet nå, men planløsningen er virkelig elendig. Vi bor dessuten veldig tett. Jeg har ingen drøm om å måtte jo i enebolig, slik mange av mine venninner har. En av dem sier at hun vil kunne gå rundt huset sitt. Jeg kan like gjerne bo i leilighet.

Vi har bodd her i fem år, men er konstant på jakt. Problemet er bare at husene i området her (vi vil bo her i området mens ungene går på skole) koster husene rundt 8 millioner og trenger oppussing.

Så vi får se hva som skjer.

[Hyacinth]

Mange jeg kjenner sier at de føler seg forpliktet til å bo i barndomshjemmet til ungene når ungene har flyttet. De vil bo slik at ungene kan komme hjem på besøk. Det er en fremmed tanke for meg.

[Isolde]

Vi kjøpte nytt hus i høst. Trives godt og har all den plassen vi trenger. Men jeg kommer ikke ull å bo her i 50 år.

Huset er stort og over to etasjer. Man må opp og ned flere ganger hver dag. Få byttes ut med noe som er lettere å holde og lettere å forflytte seg i etter hvert.

[isola]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Mange jeg kjenner sier at de føler seg forpliktet til å bo i barndomshjemmet til ungene når ungene har flyttet. De vil bo slik at ungene kan komme hjem på besøk. Det er en fremmed tanke for meg.

Jeg føler ingen forpliktelse til å beholde barndomshjemmet deres, men jeg vil gjerne ha plass til at de skal kunne komme på besøk. Jeg er kanskje farget av at familien min bor spredt og at det ikke er så lett å samles.. Men jeg vet jo ikke hvor barna våre kommer til å bosette seg, det er ikke sikkert det blir et tema overhodet.

[Esme]

Det er litt på siden dette, men studiee har vist at de som flytter tidlig inn i boliger som er tilrettelagt for eldre, de faller fortere i funksjon. Det er faktisk bra for en, til en viss grad i det minste, å bo i et hus hvor man må gå i trapper, jobbe i hagen etc.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Mange jeg kjenner sier at de føler seg forpliktet til å bo i barndomshjemmet til ungene når ungene har flyttet. De vil bo slik at ungene kan komme hjem på besøk. Det er en fremmed tanke for meg.

Jeg føler ikke at jeg har noen forpliktelse, akkurat, men jeg ønsker meg veldig et liv om 20-30-40 år som innebærer besøk av barn og barnebarn, med plass til at de kan kose seg og utfolde seg. En av grunnen til å sette tre barn til verden må jo være at man øker oddsen for en skokk med barnebarn å bake boller med og ha på overnatting. Og da vil jeg jo sørge for å ha plass til dem, tenker jeg.


Ellers er jeg enig med Esme i at det er sunt å bo i et passe stort hus der man må gå litt i trapper, ikke kan ta heis fra garasjen, og kanskje pusle litt i en passe stor hage. Foreldrene mine bor sånn og jeg har snudd helt om på spørsmålet om det å flytte til en enkel leilighet. De har et godt vedlikeholdt og passe stort hus, med to bad og plass til oss når vi kommer, mulighet til å sette vaskemaskinen i badet på hovedetasjen med alt de trenger ellers, og der de kan komme seg opp med en trappeheis om behovene skulle bli sånn. Hagen er i overkant stor, men inntil videre bidrar den bare med nødvendig mosjon.

[Katta]

Nei, på ingen måte. Jeg bor her jeg bor av svært pragmatiske grunner, jeg trengte et hus med mange nok soverom som ikke måtte pusses veldig opp og som lå nærme nok jobb. Og som vi kunne betale. Derfor bor vi her. Vi trives godt og blir noen år, men når de to store er ute av redet kommer jeg til å forflytte meg.

[him]

Vi skal definitivt bo i skolekretsen frem til ungene er ferdig med ungdomsskolen. Jeg har en mistanke om at de blir å havne på studiespesialisering begge to (litt tidlig å konkludere, da de er 13 og 10, men det virker slik per nå) og da kanskje frem til videregående.

Etter det er jeg mer åpen. Vi har i og for seg en grei bolig, som kan fungere bra også når vi blir eldre, men personlig er jeg lite "knyttet" til huset. Jeg trives godt her og vi har det bra, men jeg har lite følelser knyttet til det.

[Frk_Fryd]

Jeg tror nok ikke det. Både jeg og mannen savner å bo mer sentralt, og etter at vi har fått barn som nok hadde vunnet på å bo et sted med større miljø både faglig og sosialt, så trenger det ikke å bli så mange årene til heller. Hvor og når er vel heller spørsmålet.

[Tjorven]

Vi bor i sentral leilighet i byen nå. Det akter vi å fortsette med, men om det er den samme leiligheten?

Verken jeg eller mannen min har noen gang hatt denne "hus med hage"-drømmen som jeg ser at så mange andre har.

[Candy Darling]

Nei, det tror jeg ikke. Jeg vil bo i tøffelavstand til kafé og båten til øyene.

Også synes jeg agenten skal flytte til Oslo, så kan vi bli vulgærfulle sammen og synge brannsanger på beste Frogner i 70-årene.

[Snippa]

Jeg er der Carrera er.
Jeg kan ikke tenke meg å bo i leilighet, og elsker stor plass. Mannen er klar for leilighet så snart ungene er ute/færre...

[rine]

Nei, det tror jeg ikke. Huset har ikke livsløpsstandard, og jeg/vi vil gjerne bo litt nærmere fjell og fjord og litt nærmere byen når vi blir "voksne." Jeg gjetter at vi blir boende her til yngste flytter ut, altså maks ti år til. Leilighet er greit, men da må den ha en stor terasse, slik at jeg kan ha en del grønt der. Helst ville jeg hatt et mindre hus med en liten hage.

[kokosbolle]

Nei, defintivt ikke. Vi har tre etasjer og masse trapper både ute og inne. Likevel bodde de forrige eierne her til de var 92.

Vi ønsker oss en bolig med livsløpsstandard og maks to etasjer. Men vi trenger fire soverom i tillegg og det er ikke enkelt å finne akkurat det vi ønsker oss i denne skolekretsen.

Jeg vet ikke hva vi vil gjøre på sikt, men jeg håper vi fortsatt bor i barndomshjemmet til ungene når de studerer og blir foreldre. Det gjorde ikke mine foreldre og det er noe jeg savner litt faktisk. Moren min har knallflott enebolig nå da, men det er ikke der jeg er vokst opp.

[Hondacrv]

Eg er veldig veldig glad i huset me bur i, men ser for meg at når me blir eldre treng me hjelp til hagen, og kanskje andre ting. Eg trur nok me etter kvart kjem til å kjøpe oss ei leilighet, der me slepp noko særleg vedlikehold. Men det er sånn ca femten tjue år fram i tid. Bygda me bur i, har eg ikkje lyst å flytte frå.

[Marla Singer]

Mens jeg stortrives i kaninburet mitt! Men jeg kommer helt sikkert til å flytte flere ganger. Jeg er ikke så bundet til bestemte steder, og føler meg stort sett hjemme der jeg befinner meg.

[allium]

Det er sikkert riktig at man får mye gratis mosjon med hus og hage, men for meg som er alene blir det for mye ansvar. Jeg er lei av å rense takrenner. Har fått mye god hjelp av sønner de siste årene, men de flytter jo på seg. Den nye leiligheten ligger i skogkanten og har innvendig trapp og store terrasser.