EAT-konferansen

[him]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Som hotellkjede gjør Nordic Choice Hotels ganske mye når det gjelder miljø, og mye av det er takket være Stordalens fokus på og vilje til å satse på det. De har kuttet kraftig i strømbruk, vannbruk og kasting av mat de siste årene. I tillegg var de den første hotellkjeden som sluttet helt å bruke palmeolje, og de har som uttalt mål å redusere kjøttforbruk. Alle disse tingene er noe de blir målt på og som de rapporterer på.

Jeg vet det. (Men jeg trodde dette var noe som hadde skjedd for mange år siden - og uavhengig av EAT? Jeg vet at dette skjedde etter de giftet seg og jeg vet at han har sagt i intervjuer at dette er på grunn av hun har påvirket han, og det er jo kjempeflott! Men jeg trodde som sagt at dette hadde skjedd forut EAT.)

[Pelle]

Fin om dere som legger inn linker kunne sagt et par ord om hva linkene omhandler.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Fin om dere som legger inn linker kunne sagt et par ord om hva linkene omhandler.

Vet ikke om det er innafor, men her er teksten.

Sitat:

Gunhild Stordalen er lett å hate. Hun har giftet seg søkkrik, hun er pen, og hun bruker, bevisst eller ubevisst, tårer og følelser og egen sykdom og alle andre våpen hun finner i sitt kjønnsstereotypi-register for å få gjennomslag.
Og hun er lege, og hun har doktorgrad, og i sine offisielle pressemeldinger er hun alltid «Doktor Gunhild A. Stordalen». Så kommer doktor Stordalen der med sine prangende Eat-fester og sitt irriterende øko-/klima-/dyrevern-sammensurium og klarer tydeligvis å sette det hele på dagsorden på en måte de fleste andre bare kan drømme om.
Gunhild Stordalen har tydeligvis tenkt å redde verden. Hvordan våger hun?
Og ikke nok med Gunhild Stordalen, DER ER METTE-MARIT, OGSÅ! Hva er dette, et Se og Hør-oppslag?
Vel, det ER et Se og Hør-oppslag. Se og Hør slo opp Stordalens mat- og helseagenda nokså stort. Store saker i en rekke andre medier har det også vært. Du skal i bunn og grunn være temmelig lite interessert i mat eller kjendiser for å ha klart å unngå å få Gunhild Stordalen trykket ned i halsen de siste dagene.
Dekningen har vært forutsigbar. Først er alt fryd og gammen. Så begynner noen å tenke «er det ikke i overkant mye fryd her, og er jeg ikke egentlig litt skeptisk til gammen?» Journalister ringer gode gamle grinebitere og profesjonelle kverulantkilder som alltid stiller pålitelig opp for å sable ned fenomener som ser ut til å bli litt for populære.
Dekningen får et pingpong-preg. Det er bra, det er ræva, det er bra. Til slutt kommer kommentatorene – journalistenes pretensiøse søskenbarn – omsider på banen. I denne situasjonen sier eller skriver vi helst noe langs linjene «hør nå her, er ikke dette egentlig bra selv om det finnes kritikkverdige sider av det?»
Vi gjør gjerne det når vi innser at vi har gått glipp av en kritisk «her er det altfor mye gammen»-fase. Egentlig er det å bidra til den fasen som står øverst i stillingsbeskrivelsen vår. Men når kritikken allerede har blitt en større sak enn selve saken, må vi bite i det sure eplet og kritisere kritikken.
Men medienavlebeskuelse til side. Hør nå her: Er ikke egentlig Gunhild Stordalens engasjement for sunnere mat, grønnere verdier, bærekraftig matproduksjon og et klimaløft bra? Selv om det finnes kritikkverdige sider?
For å vinne

«Du må utvide 
alliansen. 
Da kan det 
umulig skade med et kjempeoppslag i Se og Hør.»


Selvsagt er engasjementet i sum bra. Verden står overfor genuine problemer knyttet til klima og matproduksjon. Vi har mye å tjene på å spise sunnere og å oppfordre folk rundt oss til å spise sunnere. Da er det positivt med samfunnsaktører som velger å bruke sin sosiale og økonomiske kapital på å vri oppmerksomhet og kalde, harde penger i retning av disse utfordringene. Gunhild Stordalen kunne gjort det lett for seg selv ved å vie livet utelukkende til luksusforbruk. I stedet prøver hun å bruke penger og kjendisstatus til noe bra. Det er en god ting.
Så får det bare være at budskapet ikke er perfekt ennå. Det kan landbruket bidra til.
Ja, noen bønder får apoplektisk anfall bare ved tanken på å skulle ta noe som helst av den økologiske bevegelsens budskap på alvor. Enda flere vil kanskje også stille seg skeptisk til at noen med Stordalens bakgrunn skulle ha noe å lære dem.
Men den overordnede øko-pakken, den aktivister som Gunhild Stordalen ber verden og verdens rikinger om å investere i, handler om et sterkere landbruk. Et landbruk som er bærekraftig. Mer forsiktig med kostnadskrevende og potensielt skadelige sprøytemidler. Og tuftet på en langt tettere dialog mellom bonde og forbruker enn hva som er normen for de mest industrialiserte delene av dagens internasjonale landbruk.
Norsk landbruk er allerede nærmere Stordalens ideallandbruk enn hennes skrekklandbruk. Er det forskjeller? Ville det svidd å bygge om Norge til Stordalens drømmelandbruksland? Selvsagt. Men mange av Stordalens idealer ville det ikke skade norsk landbruk å strekke seg etter. Og der hun tar feil, bør det være mulig å overbevise henne om en kurskorrigering.
Selv den mest kyniske økoskeptiker burde uansett registrere at Stordalen snakker om et landbruk som stat og forbrukere må være villige til å bruke mer penger på. Det burde være et godt utgangspunkt for en videre dialog om veien videre. Ikke et utgangspunkt for utskjelling.
Derfor gjør den bonden en tabbe som avfeier Stordalen og hennes meningsfeller permanent. Det er betraktelig smartere å trykke henne til sitt bryst, som Norsk Landbrukssamvirke gjør når de går inn i et samarbeid med Eat-stiftelsen om matinnovasjon.
Skal du vinne kampen om landbruket, holder det ikke å nå lesere av Nationen og Bondebladet. Det holder ikke engang om du klarer å få med deg Klassekampen, Dagsavisen eller til og med Bergens Tidende. Du må utvide alliansen. Du må smelle til i beste sendetid. Du må rykke i hjerterøttene til folk som ikke tenker på disse tingene til vanlig. Da kan det umulig skade med et kjempeoppslag i Se og Hør.
Det har Gunhild Stordalen forstått. Det gjør henne til en særdeles viktig alliert.

[Eia]

Vel. EAT bidrar i hvert fall til økt fokus på bærekraft - på godt og vondt. Debatt rundt hvordan prosjektet gjennomføres og hva det konkret skal bidra til er bra. Det økte fokuset er fantastisk! For oss som jobber med bærekraft på grasrotnivå er det helt rått hva de får til mediemessig. Heia, sier jeg! Og heia debatten! Kanskje det er et av delmålene til EAT-konferansene?

Ellers synes jeg - som så ofte før - at Are Kalvø har mange gode poenger i sin kommentar i Aftenposten.

[Guava]

At de har Nestlé som sponsor gjør at det skurrer veldig hos meg.

[Eia]

Ikke hos meg - ikke hvis det på sikt får Nestlé til å skifte fokus. Jeg har alltid ment at det er veldig nyttig og ofte effektivt å påvirke både fra utsiden og innsiden.

(Gjett hva jeg mener om EU-medlemskap )

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Eia, her.

Ikke hos meg - ikke hvis det på sikt får Nestlé til å skifte fokus. Jeg har alltid ment at det er veldig nyttig og ofte effektivt å påvirke både fra utsiden og innsiden.

At Nestlé får være sponsor er med å kaste miljøglans over en aktør som er kjent for å være alt annet enn miljøvennlig. Påvirke og samarbeide med Nestlé? Ja, gjerne! La de være med å fronte konferansen? Nei, det er skivebom.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

At Nestlé får være sponsor er med å kaste miljøglans over en aktør som er kjent for å være alt annet enn miljøvennlig. Påvirke og samarbeide med Nestlé? Ja, gjerne! La de være med å fronte konferansen? Nei, det er skivebom.

[Eia]

Jo da, enig der. Jeg må innrømme at jeg ikke har sjekket sponsorlisten så godt.

Rart at det ikke er sterkere fokus på det, egentlig. For det er en veldig god mediesak å gå litt dypere i. Hvor er den gode og gravende journalismen?

[Tallulah]

Her syns jeg Rolness endelig har greid å skrive en leseverdig kommentar, som jeg er enig i. Helt uten å dra inn kjønn og utseende!

Sitat:

DA SPILLER DET mindre rolle at EAT har generert null presse internasjonalt, og framstår som en kuriositet i den akademiske verden. Med EAT har Gunhild Stordalen skapt seg en misjon, et levebrød og en smått genial foretningsmodell som aldri kan mislykkes. Godheten sikrer legitimitet til evig tid, og hva som er godt, kan hele tiden omdefineres. Om EATs forslag til tiltak og løsninger ikke virker, viser det bare behovet for ny kunnskap, nye diskusjoner, nye allianser, nye strategier, nye EAT-konferanser i nye Choice-hoteller! For en godhetsentrepenør er alle tider gode, så lenge helsa holder. Gunhild Stordalen kan bli for matfeltet det Jan Egeland er for nødhjelpen. Snart kommer Ylvis-videoen.

Som en av mine favorittmatbloggere sier:

Sitat:

Og siden sist er jeg blitt mer enig med Kjetil Rolness i hans syn på hvem som smykker seg med å være arvtagere til Blekkulf og miljødetektivene fra 90-tallet. Er det egentlig riktig at jeg som aldri har hatt bil, ikke flyr inn folk til gigantiske fester i utlandet, bor på 60 kvadratmeter og forbruker minimalt pga. moderat med penger, skal ha dårlig miljøsamvittighet fordi jeg ikke kildesoreter godt nok?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Her syns jeg Rolness endelig har greid å skrive en leseverdig kommentar, som jeg er enig i. Helt uten å dra inn kjønn og utseende!

Enig. Jeg synes også dette var en og kommentar.

[Agent Scully]

Jeg har en mening om EAT. To faktisk.
1) jeg tror veldig mange som støtter opp om EAT egentlig aller helst vil ha en invitasjon til 16. mai-festen deres.
2) Dette EAT med store bokstaver. Jeg faller stadig tilbake på en fornemmelse av at noen er i ferd med skrike EAT!! Enten noen sinte foreldre eller en gangsta som er i gang med en drøyere tirade: EAT SH*T, MOTHERF*CKER.

Men det er nå meg ...

[Minerva]

Jeg likte denne kommentaren fra Andreas Viestad, og det er nok fordi jeg har veldig lite sansen for Rolness: ( det betyr ikke at jeg ikke deler litt av det kritiske synet på EAT som du tenker, noen.)

http://m.db.no/2015/06/16/kultur/men...alen/39683000/

"Samtidig med at Gunhild Stordalen holdt sitt gripende innlegg i Stockholm, hvor hun strålende vakker, men også skjør og tydelig preget, fortalte om sin egen sykdom, stoppet vi også opp, med tårer i øynene, når vi leste diktet Lian i klasse 5B på Vestli skole hadde skrevet til oss:
« Alle ting som gror er så fine.
Vi trenger dem.
Noen brukes som mat og noen brukes som pynt.
Noen er ville og noen er plantet.
Høye trær, lave busker og fargerike blomster.
Rundt dem massevis av fugler og sommerfugler som danser.
Uten planter hadde det ikke vært liv på jorda. »

Ikke noe nytt her, egentlig, og hvis man skal se kynisk på det, kan man sikkert... Nei, det er nettopp det man ikke nødvendigvis skal. Engasjement for miljø, folkehelse og bærekraft er kjempeviktig, rett og slett.

Det er utrolig stor forskjell på det vi holder på med på Geitmyra, og det som Gunhild Stordalen driver med på EAT. Begge deler har sine klare svakheter. Vi er så små — ett og ett barn, én og én skoleklasse — at man kan lure på hvor mye det monner i det store bildet.

EAT er så opptatt av det store bildet — av grafer og presseevents og skikkelig fine PowerPointer — at det, slik du skriver, kan minne om «en krysning av Davos-toppmøtet og Nobelkonserten uten musikk».

Hva er den beste måten å engasjere seg på? Det vet jeg ikke. Men det jeg vet, er at jeg føler mer slektskap til Gunhild enn til deg.

Hvis jeg skal velge mellom godhetsentrepenører eller grasrotentrepenører, så har jeg mest tro på grasrota. Men hvis jeg skal velge mellom godhetsentrepenører og godhetsmotstandere, da er det ingen tvil om hva jeg foretrekker. "

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Minerva, her.

Jeg likte denne kommentaren fra Andreas Viestad, og det er nok fordi jeg har veldig lite sansen for Rolness: ( det betyr ikke at jeg ikke deler litt av det kritiske synet på EAT som du tenker, noen.)

Jeg synes det blir veldig feil å stemples som "godhetsmotstander" fordi man kritiserer EAT. Det er rett og slett ikke all aktivisme er av det gode. Noe er kun imagebygging.

Petter Stordalen har uttalt til VG at hans "blod renner i gatene" fordi olje- og forbruksfesten i Stavanger har stoppet opp. Burde ikke han heller være glad for dette i globalt miljøperspektiv? Nei forresten, dette gikk jo ut over han og hans lommebok. Da er det ikke så lett å være miljøengasjert lenger. Og jeg føler større sympati med de familiene som rammes av oppsigelser og usikkerhet, enn med Stordalen.

[Tallulah]

Jeg likte også den, og syns den har et poeng. Rolness gjør jo på et vis det samme som EAT, prater og prater, men bidrar ikke til noen løsning selv.

[noen]

Har dere sett Facebookinnlegget til Jo Alexander Gjerpe som har forsøkt å lage klimaregnskap for Stordalenparet? Jeg synes dette understreker poenget mitt godt. Dette er et par med et vanvittig høyt privatforbruk. Da blir troverdigheten lik null.

Sitat:

Hvert år drar Stordalen og co til Mauritius i juleferien. Det har de gjort de siste 16-17 årene. 30 stykker på 1 klasse.
Gjort CO2 om til kjøtt tilsvarer hver enkelt juleferie 1253 griser. ( Slaktevekt i Norge er 75 kg). Da er det selvsagt greit å be andre kutte ned på juleribba og legge inn litt broccoli isteden.
Gunhild Stordalen drar ofte på luksus yachten Maltese Falcon og kjører privatjeten ned.
Forbruket for 3 ukers tur tilsvarer 200 barnefamiliers bruk av diesel med en bil i ett år.

Men selvfølgelig, det er viktig at vi andre spiser mindre kjøtt og lever mer miljøvennlig.

[Eia]

Jeg har snudd i saken, og er enig med Rolness i mye av hans kritikk.

Samtidig står jeg ved at denne konferansen har skapt debatt og holdt temaet levende en god stund OG forhåpentlig økt bevisstheten litt gjennom det.

[Tallulah]

Konferansen bærer jo preg av green-washing. Store organisasjoner med dårlig miljøsamvittighet kan delta her, og dermed unndras kritikk. De bidrar jo!

[emm]

Det er vel ingen som er uenig i konklusjonen som kommer fra EAT-konferansen, det er vel bare det at budskapet kommer fra Stordalen. Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, liksom.. Dagbladetartikkel

Sitat:

En tre ukers tur med Stordalens luksusyacht tilsvarer 200 barnefamiliers bruk av dieselbil i ett år

-I en post på Facebook, hevder han (Ingeniør som har regnet på dette) at Stordalens juleferier til Mauritius alene etterlater et karbonavtrykk tilsvarende 1253 griser.

[noen]

Dette synes jeg var et veldig dårlig svar fra Gunhild Stordalen på kritikken som har kommet, og lavmålet var følgende:

Sitat:

Selv har jeg ikke tro på at en bærekraftig fremtid er fri for fester eller ferier.

Det finnes jo faktisk en mellomting mellom den livsstilen hun har og et liv fri for fester eller ferier. Og jeg har både fester, ferier, glede, moro, stas og jubalong i livet mitt jeg, selv om jeg har kuttet flyreiser til ca. null og prøve å forbruke lite.