Noen som har flyttet fra enebolig til rekkehus?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

Jeg flyttet fra eldre , schwær enebolig til et ca 10 år gammelt, selveid rekkehus. Det kalles kjedet enebolig siden det er carport mellom husene da, men vedlikeholdet er fremdeles mindre. Det ligger forresten i området rundt der HI bor. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det før. Det er vesentlig mindre vedlikehold, men viktigst for meg, det er motiverende når naboen med det "like" huset gjør en jobb, og det er lettere å komme over dørstokkmila sammen feks på sånne ting som å leie lift sammmen når det må males. Og det sparer penger.

Men jeg tror nabolaget har alt å si. Naboene mine er stort sett ekstremt hyggelige og flittige mennesker. Tonene er enkel, som i at på en dag man ikke har lyst til å prate kan man såvidt slenge et kort nikk over postkassa, mens andre dager har man plutselig en improvisert pizzafest med tre av naboene fordi man bumper borti en av dem på vei inn med hver sin pizza.

Og så understreker jeg det Pessiana skrev.

Jeg har også flyttet fra diger enebolig med tilhørende diger tomt til rekkehus (selveier). Jeg stortrives og skal aldri inn i enebolig igjen. Mitt rekkehus er gammelt og det er selvfølgelig behov for vedlikehold. Men det er vesentlig mindre som må gjøres enn i det gamle to vegger mot en hel haug på eneboligen. Pluss mindre hage.

Naboene mine er supre og ungene stortrives. Ikke er det mer lytt enn at jeg lever fint med det heller (enslig voksen mann på en side, eldre ektepar som bor mer på hytta enn hjemme på den andre). Velfungerende velforening har vi også.

[Hyacinth]

Balanse, vil du prikke meg om området ditt? Hvis du vil? Trenger tips!

[Input]

Jeg elsker å bo i blokk, så jeg hadde gjerne "oppgradert" til rekkehus for å få noe litt større. Jeg hører innimellom mumling om stakkars barnet mitt som må vokse opp i blokk, men... Jeg irriterer meg aldri over naboer, liker å ha andres barn i nærheten (de er jo lekekamerater til mitt barn) og synes tanken på en stor hage er det absolutte mareritt.

Jeg innrømmer dog at jeg er blitt totalt omvendt etter at jeg flyttet fra en tomannsbolig der jeg følte naboen var for tett på meg. Han var innmari nysgjerrig.

[Pelle]

Vi har aldri drømt om enebolig, og ønsket oss enten rekkehus eller tomannsbolig da vi flyttet. Har forsøkt 300 kvm hus, og vil heller bo her vi bor nå. Hører ikke nabo, kun når de løper i trappen. Så hvis planløsningen er god og bygget ikke er for gammelt er det bare å flytte i vei, synes jeg.

[Elise]

Jeg vet at vi betaler for vedlikeholdet, men det føles virkelig helt annerledes enn å bestille snekker og betale der og da, i forhold til at pengene går ut av konto hver mnd og noen kommer og fikser i ny og ne.

Vi er laget slik at vi ikke fungerer uten et spark i ræva. Å male halve huset var ikke så mye mer jobb enn å male vår del av rekkehuset, men med rekkehuset har vi en frist og noen som "ser oss", så da er det bare å gjøre det da, i stedet for å utsette.

Sitter i styret selv nå, og det er lite å gjøre der fordi borettslaget er velholdt og har tatt en god del oppgraderinger de senere åra så nå er alt i orden, selv om rekkehusene er gamle. Det er både drenert, bygd ut, byttet tak, byttet dører/vinduer, laget ny trapp, osv.

Jeg synes det er betryggende med mange naboer tett på. Jeg var mye husredd i eneboligen. Det er klart det er et par naboer jeg irriterer meg over, men det er faktisk ikke de jeg deler vegg og gårdsplass med.

[Elise]

Vi bor forresten ikke i ende, men har fortsatt mulighet til å gå rundt og bak i hagen når det er nødvendig. Vi har lov til å gå gjennom hagen til naboen, og slik er det med alle leilighetene i borettslaget vårt - det skal være mulig å tømme hageavfall uten å dra det gjennom leiligheten, liksom.

[Snipp]

Vi bor i tomannsbolig i et relativt tett felt. Veldig hyggelige naboer. Problemet er at ALLE har oppussingsdilla! Synes jeg kan høre ei elektrisk sag gå både sent og tidlig. Og når den ene er ferdig, er den neste i gang.

[trøtt]

Jeg flyttet fra rekkehus til enebolig og tilbake til rekkehus igjen. Jeg foretrekker rekkehus. Mindre å styre med selv og mer fritid til oss.

[Guttemammis]

Vi flytter fra rekkehus til enebolig.
Mye pga at vi ønsker vårt eget og litt skjermet område.
Husene ligger forholdsvis tett, men likevel føles det veldig luftig og fritt, og uten innsyn fra noen av vinduene.
Husene ligger på et tun med lekeplass og benker i nærheten, samt fotball og basketballbane i direkte nærhet.
Gleder meg til å ha opp soveromsvinduer og terrassedører uten å få naboens røyklukt rett inn,
eller sitte å høre på naboens diskusjoner når vi skal kose oss i hagen.

[Guava]

Altså det med hvor mye arbeid det er med oppussing og hage har ikke med hvorvidt husene er koblet sammen eller ei. Foreldrene mine eier rekkehus som de leier ut og de har hatt vesentlig mer arbeid med dette enn med eneboligen de bor i. Hage handler også mye om hva man gjør det til. Stor hage kan bety mer arbeid enn liten hage, men man kan sitte med eneboliger med små hager og rekkehus med store hager. Dessuten spørs det hva man legger opp til.

I min hjemby kunne jeg bodd i rekkehus, men da kun enkelte steder. Der ville nok prisen vært for høy. Man får gode eneboliger med grei beliggenhet til langt lavere pris enn de rekkehusene som kunne vært aktuelle. Rekkehus forøvrig i den byen ville jeg ikke valgt framfor enebolig. De bærer ofte preg av gjennomtrekk og så har kommunen en del boliger i de strøkene og for å være ærlig ville jeg ikke valgt å kjøpe rekkehus hvor kommunen hadde kjøpt i samme rekke/område. Å bo i sånn kjedet enebolig i et homogent strøk slik man gjør i en del storbyer hvor prisnivået er høyt kan sammenlignes med de dyre rekkehusene i min hjemby.

[Che]

Om vedlikehold er problemet, er jo egentlig blokk det beste. I rekkehus skal jo ting også males. Vi har og enebolig i borettslag. Har deres hus stått her har malere tatt jobben og regninga blitt sendt til dere om dere ikke har malt innen en gitt dato. Jeg kunne tenkt meg å bo i bygård/noe veldig bynært. Mannen drømmer om småbruk. Da er dette noe i mellom

[Guttemammis]

Men hva er alt vedlikehold på hus som ikke er på rekkehus?
Utenom at hus har fire vegger og rekkehuset har to eller tre (som vi har).
Tenker at maling/beising av hus er en stor jobb, men det er jo ikke noe man gjør hvert år (ganske sjelden?).
Og tak er jo noe man har i ganske mange år.
Rundt huset der vi flytter er det plattingen, grus og gressplen, og litt område med bark.
Gressklipping blir det nok ikke noe mere av der enn her i rekkehuset.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Guttemammis, her.

Men hva er alt vedlikehold på hus som ikke er på rekkehus?
Utenom at hus har fire vegger og rekkehuset har to eller tre (som vi har).
Tenker at maling/beising av hus er en stor jobb, men det er jo ikke noe man gjør hvert år (ganske sjelden?).
Og tak er jo noe man har i ganske mange år.
Rundt huset der vi flytter er det plattingen, grus og gressplen, og litt område med bark.
Gressklipping blir det nok ikke noe mere av der enn her i rekkehuset.

Jo, det ermye mindre. Vi har drenert, byttet bordkledning, byttet tak, alle vinduer og ytterdør uten å løfte en finger. Husleia økte med 150 kr mnd, men dog er dette et relativt gammelt og veldrevet borettslag.

[Niobe]

At boligprisene flater ut er helt greit, for de har vært kunstig høye lenge her. Selv om det vil gå tregere i boligmarkedet en stund, så tror jeg også det omsider kan åpne markedet for førstegangskjøpere i området igjen. De har vært sjanseløse lenge.

Men, som sagt, det er mulig jeg er naiv. Jeg vet om folk som solgte og skulle kjøpe billig når krakket kom som følge av finanskrisen, og det krakket kom heller aldri. Og jeg tror også det er en myte at mange her lever over evne og pynter på fasaden. Folk har høy inntekt og god råd, og mange i 40-årene rakk å etablere seg i bolig før prisene gikk til himmels. De sitter veldig greit i det nå. (Vi er et lite hakk for unge, men sitter greit likevel.)

[Snipp]

Et krakk betyr uansett ikke at prisene går helt i kjelleren. Over tid vil prisene alltid stige.

Her er hva som skjedde med prisene i USA når det sank:

[Polyanna]

Ja, over tid er fast eiendom et ganske sikkert kort, og så lenge man beveger seg inn og ut i samme marked pleier ikke det om det går opp eller ned å bety så mye. Det er uro og skjelvinger som er mest skummelt når det går litt tid mellom kjøp og salg, fordi det kan bli noen kortsiktige ganske store smell. Litt pga den psykologiske effekten som ble nevnt her.

[Balanse]

Jepp.

[Balanse]

Sendte deg en PM, men så nå at du hadde en radius på en kilometer ift å flytte, så tviler sterkt på at min hood er aktuell. Husker ikke akkurat hvor du bor, om jeg har visst det noen gang, men det er vel i nabokommunen?

[trøtt]

I mitt borettslag blir maling satt bort. Den siste tiden har alle vinduer og dører blitt byttet, taket er byttet, huset er malt og råtne veggbord er byttet uten at vi har løftet en finger. Veranda/terrasse og plen/hekk/gjerde må vi selv vedlikeholde. Snømåking er satt bort, men vi må ta rett utenfor egen inngang.

Husleien har selvsagt økt pga omfattende renovering av borettslaget, men nå er det forhåpentligvis en stund til slike store ting må tas.

Skulle vi gjort alle disse tingene i et hus så hadde vi brukt utallige timer eller tatt opp et lån for å få andre til å fikse det (borettslaget tar også opp lån til slike ting), noe som hadde ført til en del ekstra stress.

[Elise]

Jeg hadde ALDRI brukt 14 dager av mitt liv til å male et hus, hvis jeg heller kunne økt husleien på 150 kr og så hadde "noen" fikset det. Og som tidligere huseier, som ikke fikset det å eie et helt altfor stort hus, så er det faktisk ganske provoserende når folk bare ler og kimser det bort og sier at det handler om prioriteringer. Prioritering er en ting, gjennomføringen er noe annet.