Kosthold og sosiale settinger

[Java]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Nemlig, det er mitt poeng også. Merker man at man blir dårlig av gluten, få det sjekket ut før man begynner å spise glutenfritt. Og får man det påvist, er det jo en enkel sak å forklare kostholdet med at man har cøliaki.

Selvfølgelig skal man ikke si at man har cøliaki hvis man ikke har det. Men det er faktisk ødeleggende nok for de med cøliaki at mange nå spiser "glutenfritt" av diverse mer eller mindre gode grunner. Nettopp fordi mange av dem ikke spiser så strikt glutenfritt som de med cøliaki må, og menigmann forstår ikke forskjellen.

Jeg tolket deg feil, ser vi er helt enige.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Jeg tolket deg feil, ser vi er helt enige.

Mulig jeg formulerte meg litt klønete.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Men her er vi litt ved poenget likevel - for jeg gjør vel nærmest det motsatte. All den tid jeg vet hvor alvorlig cøliaki er, så tar jeg ikke egen helseproblematikk i forhold til kosthold på alvor og jeg vil helst ikke snakke høyt om det, i frykt for å være en sånn selvsentrert en som gjør mye ut av lite.

Denne tråden er kanskje en måte å prøve å rydde litt i dette også. Det er nødvendig for meg å samle litt mot på egne vegne i forhold til å gjøre viktige endringer i eget kosthold for å ta vare på egen helse og livskvalitet med litt rak rygg, selv om jeg ikke har en alvorlig allergi eller autoimmun sykdom.

Har du testet deg for cøliaki? (Ikke at jeg har noe med det, men for å påpeke at det er viktig å få avkreftet).

Ellers tenker jeg at du må ikke gjøre dine helseplager mindre alvorlige enn de er. Vel er allergier og autoimmune sykdommer veldig alvorlige hvis de ikke tas på alvor, men hvis kostholdet gjør deg så syk at det påvirker din helse og livskvalitet, er jo det mer enn alvorlig nok til at du skal ta det på alvor. Jeg syns ikke sosiale settinger og andres skuffelse over at du takker nei til maten deres er god nok grunn til å ikke ivareta egen helse. Ja, det kan være leit og kjipt å ikke kunne spise alt, men jeg tror det er enklere å være konsekvent hvis man aksepterer at slik er det og slik skal det være. Og er man helt konsekvent selv er det kanskje lettere å få aksept for det hos andre også.

[ingling]

Jeg gjør også nærmest et poeng av å presisere at jeg ikke har cøliaki, for å ikke lyge på meg noe (og for ordens skyld, jeg har testet meg). Det generer som regel flere spørsmål, og en del mistro, men jeg begynner å venne meg til at sånn får det bare være. "Kroppen min har det best uten..." fungerer i veldig mange tilfeller, og så får heller noen tro at jeg er en motefølgende tulling. Som om jeg ville unnvært vanlig brød for å være trendy. Men det er slitsomt i lengden å få mye fokus på kosthold, synes jeg. Uansett hvor mye en sikkert ikke burde bry seg.

[Cumulus]

Mitt problem er at enkelte ikke klarer å få inn i hodet at jeg ikke tåler sukker og hvetemel, og som konstant vifter godis opp i ansiktet mitt med: " heeelt sikker?" hva feiler det folk??? Som om det ikke er vanskelig nok å la være...

[Dixie Diner]

Veganer i 5,5 år her, så jeg vet ganske godt hva det vil si å ha litt utfordringer i matveien. Men nå er det heldigvis blitt såpass veganvennlig overalt (det selges melkefrie alternativer til is, krem, melk, yoghurt, ost, samt kjøtterstatninger osv i nesten alle butikker) at det sjelden er et problem i det hele tatt, egentlig.
Skal jeg i selskaper, vet jo vertene som regel at jeg er veganer og tilrettelegger, eller jeg tar med et kjøttfritt alternativ selv og de står for resten, eller lignende. Sjelden noe styr.
Det finnes jo schnitzler, pølser, burgere, kjøttboller, "kylling- og biffbiter" osv så da er det bare å ta med en slik pakke tilsvarende det de andre skal ha og vips.

Ellers enig med Tallulah og de fleste her at om jeg selv skal ha middagsgjester og de har allergier eller intoleranser eller et livssyn som innebærer at de ikke spiser endel mat, vil jeg gjerne vite om det så jeg kan tilrettelegge for dem. Jeg kjenner jo etterhvert en god del veggiser som regelrett blir ignorert på den måten når de blir invitert bort, eller til og med av sin egen nære familie, som nekter å lage veggismat til dem slik at de blir sittende med et salatblad eller kokte poteter med salt mens de andre spiser fullverdig middag. En sånn vert kunne jeg aldri i mitt liv vært, jeg vil at alle skal trives rundt middagsbordet samme hva.