Gå i begravelse?

[Señora]

Jeg ville gått i begravelsen, uten tvil.

Ei jobbvenninne sa det var veldig godt å se at det kom både kollegaer og venninner i begravelsen til faren.

[mina]

Takk for at dere delte erfaringer og meninger!

Jeg er ikke i tvil om at jeg kommer til å gå i begravelsen.

[Divine]

Ja, jeg er som sagt klar over normen, og jeg ville ikke ha ønsket lukket gravferd om noen av mine nærmeste døde. Det er fordi jeg føler at det er jeg som er litt sær, og jeg ville ikke ha ødelagt for mange som ser på det annerledes. Men, som du sier, Guava, så er det viktig å ha tenkt gjennom det. Det var ikke før i diskusjoner her inne at jeg skjønte at mitt syn på begravelser avviker fra de fleste andres.

[-ea-]

Jeg er vant, som Guava sier, at en begravelse er "offentlig" dersom den er annonsert "på vanlig måte" gjennom en dødsannonse i avisa. Hvem som helst kan gå i den da.
Noen ganger blir det også opplyst (i kirka dersom seremonien er der) at det er minnestund/kaffe etterpå, og det betyr at alle er velkommen der hvis de vil. Noen ganger er det minnestund etterpå for de som har fått vite om den fra pårørende enten direkte eller via andre, da er det gjerne sånn at man ikke ønsker at kreti og pleti og alle skal delta i denne. Noen ganger er det sånn at bare den nærmeste familien samler seg til minnestund etterpå og ikke sier noe om det før/under seremonien, eller sier at det er noe men kun for nærmeste familie.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg er vant, som Guava sier, at en begravelse er "offentlig" dersom den er annonsert "på vanlig måte" gjennom en dødsannonse i avisa. Hvem som helst kan gå i den da.
Noen ganger blir det også opplyst (i kirka dersom seremonien er der) at det er minnestund/kaffe etterpå, og det betyr at alle er velkommen der hvis de vil. Noen ganger er det minnestund etterpå for de som har fått vite om den fra pårørende enten direkte eller via andre, da er det gjerne sånn at man ikke ønsker at kreti og pleti og alle skal delta i denne. Noen ganger er det sånn at bare den nærmeste familien samler seg til minnestund etterpå og ikke sier noe om det før/under seremonien, eller sier at det er noe men kun for nærmeste familie.

Det er vanlig her også.
Det er også vanlig at de nærmeste har en mer privat samling kvelden før og da gjerne med syning.

[Input]

Jeg er veldig privat av meg, men jeg opplever ikke en begravelse som privat. Jeg har mistet begge foreldrene mine, den ene mens jeg fortsatt var barn selv og den andre da jeg så vidt var voksen.

Men jeg tror at om barnet mitt døde på en slik måte at det ble "offentlig sak" av det, f.eks. i en bilulykke, og hele bygda hadde møtt opp i begravelsen uten at de kjente noen av oss, da hadde jeg nok opplevd det som litt ubehagelig.

[Pebbles]

Denne ble plutselig relevant for meg. Venninne jeg har kjent i mange år har mistet faren sin. Jeg har aldri møtt han, venninnen er en jeg kjenner godt og er glad i, samtid som vi ikke er i hverandres nærmeste vennekrets og vi sees noen ganger i året.

Etter å ha lest denne tråden på nytt, er jeg redd for å ikke stille opp i sorgen om jeg ikke går i begravelsen og redd for å være en belastning for henne om jeg kommer og hun egentlig kun ønsker å ha de aller nærmeste der.

[Nenne]

Hvis det har passet, i.e. ikke for lang reiseveg og sånn, har jeg gått i begravelse til familie av venner slik du beskriver der.

[Pebbles]

Jeg skjønner av denne tråden at de fleste går i slike begravelser (det føles naturlig for meg også), men når jeg leser at noen opplever det som en belastning at flere enn bare de nærmeste kommer, blir jeg bekymret for at det forholder seg slik for min venninne også. Hun er veldig privat. Jeg har aldri tenkt over det slik før - jeg har bare gått ut i fra at folk setter pris på at både nære og mer perifere kjente viser omtanke ved å delta i begravelsen. Jeg hører med et par andre felles venner.

[Pebbles]

Jeg drar sammen med en annen felles venninne. Det er det som føles riktig - også håper jeg det føles bra for venninnen vår også.

[rine]

Jeg kan bare melde meg inn i klubben til Esme og Divine, ser jeg. Nå har jeg heldigvis ikke mistet noen i helt nær familie ennå, men jeg er også privat av meg og ville foretrukket at de som var der for min skyld, ikke fordi de kjente min døde slektning, ikke stilte. Jeg skjønner greia med å møte for å vise sin støtte, men for meg er dagen akkurat like tung og vanskelig uansett, og tiden det tar å komme ovenpå igjen akkurat den samme. Derfor foretrekker jeg å ha færrest mulig å forholde meg til på en slik dag.

[ingling]

Pebbles, hvis du er i tvi om venninnen din synes det er ok, kan du sende en melding og spørre. Jeg orket ikke å snakke i telefon og sånt da pappa døde, men jeg svarte på meldinger. Så slipper du usikkerhet og hun kan si fra hvis hun helst ikke vil ha så mange der?

Jeg syntes også det var slitsomt å forholde meg til masse folk i bisettelsen, men ikke til de som var nære for meg. Tvert i mot var jeg egentlig ganske lei meg for at jeg ikke hadde flere venner der, men så bor mange av mine venner på Østlandet og det var midt i ferien, så det er forståelig. Jeg var nylig i bisettelsen til en nær venninnes far, og opplevde det som godt å kunne støtte henne og familien og også bistå litt med praktiske ting.

[Føniks]

Jeg mistet nylig broren min, og var uendelig glad for at mine venninner var der for meg. De hadde alle møtt ham, men kjente ham ikke veldig godt. Jeg spurte de forøvrig slik at de skulle vite at jeg ønsket de der. Er du i tvil spør venn/venninne.

[Pebbles]

Å spørre synes jeg er veldig vanskelig - jeg vil tro at de fleste ville være ganske fremmed for å si "jeg ønsker ikke at du kommer", og da setter man folk i en vanskelig posisjon. Ved å spørre er jeg også redd for å gi signaler om at jeg ikke uforbeholdent ønsker å stille, noe som ikke ville stemme, og som er potensielt sårende.

Jeg har tenkt over dette grundig i dag, rent prinsippielt også, og jeg tenker at når man annonserer begravelsen og ikke skriver spesifikt at det er kun for de nærmeste, så forholder det seg slik at man ønsker at folk skal velge å vise deltakelse ved å komme.

En bekjent mistet mannen sin for noen år siden. Hun er en veldig privat person og da var relativt unge, så dette var spesielt tungt. Hun valgte å ha lukket begravelse med kun inviterte gjester. Han var en veldig utadvendt kar med stort nettverk, og hadde hun ikke valgt å gjøre det på denne måten, ville nok veldig mange møtt opp i kirken.

Skulle jeg selv komme i en situasjon der jeg ville ønsket å ha kun de nærmeste under en slik seremoni, ville jeg ikke satt inn en annonse uten å spesifisere dette. Mitt inntrykk er at mange setter stor pris på at kirken fylles og at folk på den måten deltar i sorgen om de kjente avdøde eller viser omtanke om de er glad i en av de pårørende.

[ingling]

Jeg tror du har rett i de vurderingene, Pebbles. Høres riktig ut å dra, og fint at dere er flere sammen.

[Pebbles]

Kirken var fylt til randen og venninnen min ble veldig glad for at vi kom. Og jeg er veldig, veldig glad for at jeg dro. Takk for nyttige innspill.