Har du noen gang sendt en bekymringsmelding?

[Filifjonka]

Ja, to ganger, som privatperson. Begge gangene med veldig god grunn.

[noen]

Ja, to ganger. Begge ganger la jeg fram saken for BV (mest mulig fakta, minst mulig "magefølelse") og ba dem vurdere om det var grunn for en bekymringsmelding. Det mente de i begge sakene, så da gjorde jeg det. Nå har jeg noe kjennskap til BV her jeg bor og har tillit til dem, så det gjorde terskelen noe lavere.

[Floksa]

Har meldt til Mattilsynet. Men aldri barnevernet. Håper jeg forstår om det skulle være behov og faktisk agerer. Men jeg har innover antenner på slikt og ville neppe plukket opp at noe var galt med mindre det var veldig tydelig.

[Blånn]

Ikke privat, men i jobbsammenheng. Mange ganger. Jeg har også ringt barnevernsvakta da en elev kom med synlige slagmerker. De rykket ut på dagen. Da kontaktet jeg i tillegg politikontakten vår og det ble skrevet en anmeldelse.

Jeg har ikke hatt grunn til å melde privat.

[star]

Nei, har aldri sendt en bekymringsmelding. Vurderte sterkt å ringe vakta for å rådføre meg en gang, men det ble med tanken. Ble sendt inn en melding via andre instanser etterpå, av noen andre.

[emm]

Ja, to ganger som 19-åring og vikar på SFO, altså i jobbsammenheng. Den ene saken var virkelig en påkjenning, med påfølgende rettsak osv. Det var en voldsepisode utført av far mot sin sønn ved henting. Vi var (heldigvis) to vitner. Jeg ville gjort det igjen, selv om det var et kjør uten like etterpå. Den andre saken vet jeg ikke noe mer om, forelder flyttet til en annen kant av landet kort tid etter at BV kom på banen.

[shute]

I jobbsammenheng gjør jeg det svært ofte.

Privat har jeg også sendt en del meldinger. Det handler sikkert om at jeg har lavere terskel for å se enn de fleste, siden jeg jobber innenfor barnevernssystemet. Jeg vet også noe om hva som gir grunnlag for å opprette undersøkelser - og ikke minst hva det finnes tiltak for og hva som best ordnes av andre instanser.

Noen av de private meldingene har jeg sendt anonymt, da jeg ikke hadde noe informasjon å tilføye utover det jeg informerte om og belastningen ville blitt urimelig stor i relasjon til foreldrene. Andre har jeg sendt under fullt navn. Ved én anledning har jeg meldt bekymring for et barn jeg ikke kjente på grunnlag av forelders aktivitet på internett (ikke her, altså). Jeg vet at det barnet ikke lenger bor hos forelderen.

Jeg er veldig forkjemper for at folk skal kjenne til muligheten for å ringe barneverntjenesten og drøfte saker anonymt. Både privatpersoner og ansatte i f.eks skoler og barnehager kan gjøre dette, og det vil antagelig gjøre vurderingsprosessen enklere.

[Mei]

Veldig mange ganger i jobbsammenheng, og en gang privat da jeg var femten. Moren til en venn var alkoholiker og jeg var (mest) bekymret for den seks år gamle lillebroren.

[frukt]

Aldri gjort. Ikke hatt grunn til.

[Magica]

Ja, en eneste gang for en del år siden. Det var en liten unge som var hjemme alene til langt på natt på jevnlig basis.

Og det er eneste gangen jeg virkelig har tenkt at "DETTE går ikke an". Jeg angrer heller ikke, og ville gjort det igjen. Jeg har heldigvis ingen "tvilstilfeller" jeg kommer på som jeg burde ha meldt.

Mora som ble meldt var rasende da, og løp rundt og kjefta og smelte i nabolaget. Siden hun hadde blitt meldt til barnevernet. Var ganske ubehagelig. De flytta.

[Fjols]

Har sendt som privatperson, 2 ganger.
Var ikke tvil i mitt hjerte om at jeg skulle gjøre det heller.

[Wix]

Ja, i jobbsammenheng.

[Lorien]

Ja, det har jeg.

[Teofelia]

Aldri gjort. Burde gjort én gang, for mange år siden, men lot det være fordi jeg fikk beskjed om at barnevernet allerede var koblet på. I ettertid har jeg skjønt at jeg burde tatt en telefon likevel, i tilfelle.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Burde gjort én gang, for mange år siden, men lot det være fordi jeg fikk beskjed om at barnevernet allerede var koblet på. I ettertid har jeg skjønt at jeg burde tatt en telefon likevel, i tilfelle.

Apropos det der: Jeg opplever ganske ofte at folk tenker at "barnevernet er jo inne" og lar være å melde. Meld likevel.

Om barnevernet er i kontakt med en familie, betyr det overhodet ikke at man får vite alt mulig. Det kan eksempelvis være at en familie har besøkshjem til barna fordi de er "krevende," når problematikken egentlig er seksuelle overgrep.

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Apropos det der: Jeg opplever ganske ofte at folk tenker at "barnevernet er jo inne" og lar være å melde. Meld likevel.

Om barnevernet er i kontakt med en familie, betyr det overhodet ikke at man får vite alt mulig. Det kan eksempelvis være at en familie har besøkshjem til barna fordi de er "krevende," når problematikken egentlig er seksuelle overgrep.

Det er sant! Vi satt med en ganske alvorlig sak på jobb og valgte å ringe til BV for å høre hvordan saken sto. De hadde tenkt å trekke seg ut av saken, men takket være oss og telefonen fra skolen fortsatte de.

[Blånn]

Når vi drøfter saker på jobb så kan vi etter hvert navngi omtrent alle saksbehandlerne på vårt BV-kontor. Vi vet hvem som etter vår mening gjør en god jobb og hvem vi ikke er like fornøyde med.

:jobber et en bydel med mange BV-saker:

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Apropos det der: Jeg opplever ganske ofte at folk tenker at "barnevernet er jo inne" og lar være å melde. Meld likevel.

Om barnevernet er i kontakt med en familie, betyr det overhodet ikke at man får vite alt mulig. Det kan eksempelvis være at en familie har besøkshjem til barna fordi de er "krevende," når problematikken egentlig er seksuelle overgrep.

Ja, det er det jeg har lært i ettertid og som har fått meg til å innse at jeg burde ha ringt uansett. Dette var før jeg fikk egne barn, og kunnskapen min om slikt var nær ikke-eksisterende, dessverre.

[millact]

Aldri gjort, men jeg burde ha gjort for noen år siden. Jeg hadde kun en magefølelse basert på et par ting jeg så. Barnet det gjaldt flyttet til fosterhjem under et halvt år etter.

[Bayone]

Ja, privat to ganger. Ene var en nabogutt på 4 år som sa han likte best når bare storesøsteren var hjemme for hun slo ikke like hardt som mamma og pappa. Dette bekrefter egentlig en sterk misstanke om at noe ikke var som det skulle. De flyttet like etterpå.

Den andre var en som var besøkshjem for to gutter som ble tatt av politiet i utlandet etter å ha fotografert små gutter på stranda og hadde innrømmet i avhør at det var en grunn til at han tok bilder av små gutter. Tydelig at instansene ikke snakket sammen der.

Har heldigvis ikke vært noen tvilstilfeller det jeg har vurdert å melde men ikke har gjort det.