Har du noen gang sendt en bekymringsmelding?

[Kirsebær]

Etter litt lesing og diskusjoner i rl må jeg kalibrere mot FP.

1: Har du noen gang sendt bekymringsmelding til barnevernet?
2: Er det forskjell på hva du mener bør meldes og hva du faktisk melder?


Selv har jeg aldri meldt en bekymring. Jeg har ringt og bedt om råd, men aldri meldt en bekymring.

Og jeg vet at jeg har rådet andre til å sende en bekymringsmelding, der jeg selv ikke har gjort det.
Jeg syns altså det er vanskeligere å ta en telefon å melde en bekymring enn jeg vil at det skal være, og jeg praktiserer ikke det jeg sier og råder andre til.



Hvordan er det med deg?

[Bluen]

Aldri sendt, og aldri hatt noen grunn til å vurdere det.

[Anne C]

Gjennom jobben min, men ikke som privatperson.

[Guava]

Ja og Ja

[Adele]

Jeg har sendt gjennom jobben min, men ikke som privatperson.

[polarjenta]

1: Har du noen gang sendt bekymringsmelding til barnevernet?
Jeg har aldri sendt bekymringsmelding privat, men har gjort det på jobb.Men selv på jobb har jeg et par ganger ikke sendt og som jeg i ettertid har angret på at jeg ikke gjorde det. De gangene ble det stoppet av ledelsen, men jeg burde stått på mitt. I dag ville det ikke å skjedd at jeg lot meg stoppe.

2: Er det forskjell på hva du mener bør meldes og hva du faktisk melder?

Tja, nå tror jeg at jeg ville meldt uansett dersom jeg virkelig var bekymret, men akkurat det har endret seg, jeg har en sak privat der jeg tenkte at jeg burde melde,men ikke gjorde det. Det er noen år siden, og nå ville jeg som sagt meldt.

[rine]

Ja, men ikke som privatperson.

[Minerva]

Jeg er blitt ganske så erfaren med å melde på jobb etterhvert. :lærer:

Ennå ikke som privatperson.

[Chanett]

Jeg er lærer, så ja. Men ikke som privatperson. Enda.

[zinatara]

Nei det har jeg ikke. Men jeg burde ha gjort det en gang når jeg var 16-17 år. Da visste jeg at de ungene jeg noen ganger passet ikke fikk det de trengte og hadde en ung mor som tok dårlige valg og helst ville feste og være ungdom. Jeg tror rett og slett ikke at jeg tenkte over at jeg kunne ringe barnevernet en gang. Så flyttet de til en nabokommune og jeg hadde ikke mer kontakt med dem.

Heldigvis var det andre som tok ansvar og det endte opp med at far fikk foreldreansvaret.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Aldri sendt, og aldri hatt noen grunn til å vurdere det.

Samme her.

[Carpe Diem]

Det har jeg gjort flere ganger i jobbsammenheng. Melder det som bør mld iht lovverket. Er jeg i tvil, så har jeg meldt uansett og tenkt at bv får nøste i det. De gangene har det vist seg at uroen var berettiget.

[Joika]

Nei, ikke til barnevernet.

[vixen]

Gjennom jobb ja, men ikke som privatperson.

[Divine]

Ja, som privatperson. Det var fryktelig vanskelig. Jeg skrev om det i bloggen min her på FP, og fikk mye hjelp til å sortere tankene.

Jeg tror jeg har høyere terskel for å melde enn mange andre, så jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på spørsmål to.

[Katta]

På jobb ja. Privat nei. Jeg melder det jeg mener bør meldes, men det er garantert saker jeg/vi ikke oppfatter.

[Hondacrv]

Ja, via rådgiver på jobb. Ikkje privat.

[Luftslottet]

Ikke til barnevernet, men har meldt bekymring til barnehagen.

Har en sak hvor jeg soleklart ville gjort det om ikke den ene forelderen hadde fått foreldreretten.

[Milfrid]

Ja, privat.

Jeg har høy terskel for hva som meldes. Veldig høy, og høyere enn jeg er komfortabel med.

Jeg har også meldt bekymring til helsesøster en gang jeg var sterkt i tvil, men følte jeg måtte gjøre noe.

[gullet]

Jeg har meldt bekymring i jobb. Den ene gangen det ikke ble tatt videre etter vurdering av overordnede, ble det en tragisk og traumatisk utgang som kunne blitt enda verre.
Det har bare gjort meg sikrere på at det å melde noe inn er viktig, uansett!

Jeg har også meldt inn privat. En gang anonymt, men det var greit fordi det allerede var et apparat rundt. En gang under fullt navn og da ble jeg kalt inn til samtale med barnevernet.