Er det bare jeg som blir kvalm av Dagbladets "Gutten i plastposen"?

[Polyanna]

Jeg syns den er utrolig uttværende. Når de er i Manila og det er SÅ vanskelig å spore ham opp og faktisk et rent mirakel, når de egentlig bare ikke rakk ham på jobb, måtte vente til mandag, men da hadde de dessverre flybillett.

Jeg skal tilstå at jeg har reagert mest på hvor elendig skrevet den er, og ikke tenkt over det etiske før jeg kom til slutten av den i forrige Magasinet, og da ble jeg litt sjokkert av hvor lite gjennomtenkt det virker mtp etikken.

[Niobe]

Nei, de fikk begrenset innsyn i noe av politiets materiale, via morens advokat. Så vidt jeg forstod av artikkelen så var det snakk om morens fulle navn og fødselsdato.

[Niobe]

Jeg tror de hadde gjort det samme om det var en norsk gutt i plastposen.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tror de hadde gjort det samme om det var en norsk gutt i plastposen.

Det tror jeg også.

"Slik går det med ham nå-reportasjer er ikke uvanlig, ei heller tilfeller hvor man tenker at folk burde vært beskyttet mot seg selv.

Jeg kjenner flere konkrete eksempler her til lands som virker mer tvilsomme enn denne historien.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tror de hadde gjort det samme om det var en norsk gutt i plastposen.

Jeg tror ikke det. Med trykk på tror.

[Agent Scully]

Men altså: "Hei, du, mann på 24 som tror du lever et lykkelig liv. Vet du at mora di prøvde å drepe deg da du var baby? Eller, det vet vi jo ikke, det kan bare være at hun fikk panikk og glemte å sjekke at du levde før hun heiv deg ut. Uansett: Hva føler du nå?".

Hva slags folk er det som får seg til å lever den slags informasjon til et individ utelukkende for å gjøre et scoop? Det FINNES jo ingen samfunnsmessig nyhetsinteresse av å informere mannen, som etter all sannsynlighet var BOKSTAVLIG lykkelig uvitende om dette? FOR WHAT GAIN!?!!

_Vanligvis_ når man bestemmer seg for å informere mennesker om ubehagelige sannheter er det fordi man i hvert fall har en antakelse om at personen kan bruke informasjonen til å gjøre noen viktige valg. Type forlate en utro ektefelle eller noe.

Gleder meg til fortsettelsen av denne serien:
- Dagbladet drar hjem til Elsa og forteller henne at hun faktisk har gått opp 3 kg i julen, enda hun bare trodde det var 1 kg!
- Dagbladet har fått eksklusiv tilgang til sykehusavfall, nå har vi gentestet vev og i noen av dem har vi funnet spor av arvelig kreft. Følg med når vi ringer til intetanende mennesker og forteller dem at det er 80% sannsynlig at de vil få kreft!
- Er der noen lausunger i nabolaget ditt? Dagbladet tar saken og tannbørster i egne hender, utfører DNA-prøver og konfronterer uekte barn og utro mødre!

[Strå]

Scully, det var spot on. Samtidig som jeg ikke aner noe om Dagbladetserien, men jeg husker saken fra den gangen.

[-ea-]

Yes, Scully!

[Guava]

Er virkelig konklusjonen deres at mora prøvde å drepe ham?
Da skjønner jeg den kraftige reaksjonen deres bedre.

[Agent Scully]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Er virkelig konklusjonen deres at mora prøvde å drepe ham?
Da skjønner jeg den kraftige reaksjonen deres bedre.

Neida.
Men det er jo noe guttungen/mannen blir nødt til å spørre seg selv om. Gitt de uklare omstendighetene. Du sitter garantert ikke igjen med følelsen av å være verdens mest ønskede gutt når du får servert denne historien om din bursdag.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Agent Scully, her.

Neida.
Men det er jo noe guttungen/mannen blir nødt til å spørre seg selv om. Gitt de uklare omstendighetene. Du sitter garantert ikke igjen med følelsen av å være verdens mest ønskede gutt når du får servert denne historien om din bursdag.

Ikke?
Du tror virkelig hun ville drepe ham?

[Harriet Vane]

Det var spennende i ca et halv kapittel og å ble det puteflaut. Uttværende, dårlig språk og etisk hårreisende. Jeg er selv blitt overbrakt kunnskap om meg og mitt opphav fra noen utenfor familien og det var ikke en spesielt behagelig opplevelse.

Jeg synes de burde ha droppet hele historien, ettersom den ikke ble så spennende som den burde. det hadde jo vært mye mer spennende om hun hadde rømt til en venninne i Norge fordi hun oppdaget at hun var gravid, kanskje til og med med feil mann. Vel fremme føder hun i smug og dumper barnet. Venninnen er med på komplottet.

Det ble observert en mann på kirkegården. Kunne det vært en rasende mannlig slektning som kvittet seg med barnet? Hun viste stedet hun hadde lagt plastposen, det var et annet sted enn der plastposen ble funnet. Var det egentlig hun som hadde lagt posen på kirkegården? Var den blitt flyttet på? Hvorfor det? Eller hadde hun aldri lagt noen plastpose fra seg?

Hun ligger i sengen i Ullevålsalleen 5 B og griner. Det er blodige håndklær på badet. Venninnen pusler rundt. Politiet stikker innom og sier de har funnet babyen hennes og hun blir kjempeglad. Hun får tilbake babyen. "Vi fant denne på kjerkegården. Er'n din?".

Hvorfor fødte hun uten hjelp? Det er 300 meter å gå ned bakken til føden på Ullevål. Fødselen har foregått praktisk talt inne på sykehusområdet. Det er helsepersonell i hver eneste leilighet i Ullevålsalleen og nedre Ullevål.Og da barnet var født, enten det nå var skinndødt som hun påstod eller ikke, hvorfor sprang hun ikke da ned på sykehuset? Det er snakk om et steinkast til nærmeste inngangsdør på sykehuset. Hun kunne banket på nabodøren, der ville det vært en sykepleier, ung lege eller lignende som kunne hjulpet. Hva med venninnen? Ingen spørsmål stilt? Hvis hun ikke var der, så kommer hun hjem til blod og fostervann, ingen baby og sier: "Jasså, fødte du mens jeg var borte? Å, du la babyen i en pose på kirkegården? Ja, samma for meg." Eller var hun der, og "Å, du tror den er død? Vi spør ingen om hjelp. Ja, stappe den i en plastpose og legge den på kirkegården høres lurt ut."

Hvorfor forfølger ikke Dagbladet disse spørsmålene? Eller hvorfor ble ikke barnevern, sosialtjeneste eller lignende koblet inn. Burde hun virkelig fått tilbake omsorgen bare fordi hun var en bitteliten, tilsynelatende trist dame? Gråt hun av sorg da politiet kom, eller av skam og anger? Hvis det var sorg, var det fordi hun trodde babyen var død, eller fordi noen hadde tatt den fra henne? Politikvinnen hadde en dårlig følelse, sikkert basert på en god porsjon reell erfaring med omsorgssvikt og crazy. Hvorfor lyttet ikke de andre mer til henne, hvorfor kjørte de på med psykoseparagrafen og ikke paragrafen om å hensette andre i hjelpeløs tilstand?

Jeg er heller ikke mer romantisk av meg enn at jeg tror dette barnet ble forsøkt drept. At folk ikke kan tro at mødre vil barna sine noe vondt vet vi jo. At det kan få tragiske utfall vet vi også. Politiet var virkelig utrolig naive. "Hun ble så glad da vi sa at babyen levde". Jada. Neida.

Det er for mye som skurrer her, og det er merkelig at ikke Dagbladet ser det samme. Og hvis de mener det er fakta som underbygger den dødskjedelige historien sin, så burde de aldri ha fått den på trykk.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Hvorfor forfølger ikke Dagbladet disse spørsmålene? Eller hvorfor ble ikke barnevern, sosialtjeneste eller lignende koblet inn. Burde hun virkelig fått tilbake omsorgen bare fordi hun var en bitteliten, tilsynelatende trist dame? Gråt hun av sorg da politiet kom, eller av skam og anger? Hvis det var sorg, var det fordi hun trodde babyen var død, eller fordi noen hadde tatt den fra henne? Politikvinnen hadde en dårlig følelse, sikkert basert på en god porsjon reell erfaring med omsorgssvikt og crazy. Hvorfor lyttet ikke de andre mer til henne, hvorfor kjørte de på med psykoseparagrafen og ikke paragrafen om å hensette andre i hjelpeløs tilstand?

Jeg er heller ikke mer romantisk av meg enn at jeg tror dette barnet ble forsøkt drept. At folk ikke kan tro at mødre vil barna sine noe vondt vet vi jo. At det kan få tragiske utfall vet vi også. Politiet var virkelig utrolig naive. "Hun ble så glad da vi sa at babyen levde". Jada. Neida.

Det er for mye som skurrer her, og det er merkelig at ikke Dagbladet ser det samme. Og hvis de mener det er fakta som underbygger den dødskjedelige historien sin, så burde de aldri ha fått den på trykk.

Jeg tenker at det hadde vært enda mer hårreisende om Dagbladet skulle forfulgt de spørsmålene. Dette er rett og slett en historie som de burde la ligge.

Jeg vil vel også tro at både politi og helsevesen har latt være å fortelle journalisten veldig mye.

[Niobe]

Det er bare å lese kommentarfeltene på Facebook, det er nok av folk som tror hun prøvde å ta livet av ham og at hun aldri burde fått ham tilbake.

[Teofelia]

Jeg sluttet å lese etter episode fire eller noe slikt, så jeg skal ikke uttale meg om det etiske ved historien. Derimot har jeg lyst til å klage høylydt over hvor dårlig skrevet den var. PIIIINLIG!!

[Harriet Vane]

De rører jo disse spørsmålene, de nevner jo politikvinnens ugne magefølelse. Og så slipper de det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

De rører jo disse spørsmålene, de nevner jo politikvinnens ugne magefølelse. Og så slipper de det.

Sikkert fordi ingen ville gi dem flere opplysninger. Med god grunn.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Sikkert fordi ingen ville gi dem flere opplysninger. Med god grunn.

Men altså, har de ikke redaktør i Dagbladet? Jeg ville aldri sluppet gjennom denne saken, fordi den åpner opp for så mye fantasi og spekulasjon. jeg har jo selv diktet opp flere krimromaner med utgangspunkt i denne saken allerede.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Men altså, har de ikke redaktør i Dagbladet? Jeg ville aldri sluppet gjennom denne saken, fordi den åpner opp for så mye fantasi og spekulasjon. jeg har jo selv diktet opp flere krimromaner med utgangspunkt i denne saken allerede.

Ja, ikke sant? Om det er slik at hun led av en skrekkelig fødselsdeperasjon og var sinnsyk i gjerningøyeblikket, men har vært en super mamma etterpå så er ikke dette noe sønnen bør få vite av en norsk journalist. Om det er slik at hun prøvde å drepe ham, men har vært en super mamma etterpå så er ikke dette noe sønnen bør få vite av en norsk journalist.

Stakkar, han sitter vel å dikter opp de samme krimromanene selv. Gjør jo kjempemye for tillitet å få vite slikt av en utenforstående.

[Harriet Vane]

Jeg vet hvem som ikke får SKUP-prisen neste gang, jaffal. :synsk: