Jeg blir så LEI MEG av å gå til frisøren

[Pebbles]

Jeg synes det er mildt sagt forunderlig at det nesten alltid viser seg umulig å ende opp med en farge og frisyre som ligner det en har bedt om.

Vi har vært inne på dette tidligere i en annen tråd for noen måneder siden. Og nå har jeg akkurat vært hos frisøren igjen. Med mildt sagt nedslående resultat.

Utgangspunkt: Skulderlangt hår, lik lengde rundt hele, litt oppklippet, lysebrunt hår med litt for lyse, matte striper.

Ønske: Klippe en cm, beholde lik lengde rundt hele, klippe litt mer opp, farge håret i en helt lys brun/mørk blond farge.

Resultat: 2-3 cm kortere hår, ulik lengde ( kortere på sidene), klippet mye mer opp og en mørk, mørk brunfarge.


Jeg synes nesten aldri det er en glede å gå til frisøren. Jeg gruer meg på forhånd, men er likevel av en forunderlig grunn optimistisk - DENNE gangen må det gå bra!

Jeg forklarer tydelig hva jeg vil ha, og jeg har beskjedne ønsker. ( Om jeg hadde forlangt å fa Jennifer Aniston hår, så hadde jeg skjønt at frisøren ikke hadde kunnet innfri...)
Denne gangen var jeg også flink til å ta meg veldig god tid til forklaringen. Jeg brukte så god tid på å finne riktig farge og forklare hva jeg ønsket at frisøren ble tydelig oppgitt. ( "God tid" betyr her 3-5 minutter, altså - jeg satt ikke og bablet i en halvtime.)

Jeg er veldig ukomfortabel med å klage.
Og i denne situasjonen var det heller ikke noe som kunne rettes opp.
Jeg har veldig tørt hår nå, og det er uaktuelt å lysne håret igjen og hår kan ikke klippes lengre.

Jeg bare kjenner at jeg er nok en illusjon fattigere om frisører flest, og nå er det sannelig ikke mange igjen.

Og jada - jeg vet at dette er et lite problem i den store sammenhengen.
Men det er ganske hyggelig å føle at man ser ok ut på håret.
Særlig når man er grundig misfornøyd med andre aspekter ved seg selv ( les: kroppen) om dagen.