Bort med barn med downs syndrom (VG)

[Inagh]

Jeg tror dessuten at til syvende og sist så er det bare foreldrene som kjenner hvor mye de er i stand til å makte å ta på seg av oppgaver...

En nemd av leger og/eller andre typer helsepersonell/forståsegpåere, vil fint kunne sitte og se på økonomi, nettverk etc og avgjøre at disse menneskene fint kan ta seg av et barn som er fysisk- og eller psykisk utivklingshemmet - uten at disse foreldrene psykisk er i stand til å takle det.

[Libra]

Jeg kjenner at jeg skulle ønske at jeg kunne ha svart at jeg ikke ville ha gjort det. Men, når det kommer til stykke så tror jeg at abort hadde vært løsningen for meg. Føler meg kald og egoistisk når jeg sier det.

[Nenne]

Etter å ha sett hva våre nærmeste naboer sliter med og hva nær familie har å slite med er jeg sikker på at jeg ville ha tatt abort. Det er ikke mye Dissimilis å spore i hverdagen noen av stedene.

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Jeg kjenner at jeg skulle ønske at jeg kunne ha svart at jeg ikke ville ha gjort det. Men, når det kommer til stykke så tror jeg at abort hadde vært løsningen for meg. Føler meg kald og egoistisk når jeg sier det.

Jeg er ikke enig i at det er kaldt og egoistisk å velge bort et barn man vet ikke er friskt. Vi velger bare forskjellig, rett og slett, og det er jo helt opp til hver enkelt av oss å ta ansvar for eget liv!

Det er jo veldig sterkt å lese alle dere som har barn med helst spesielle behov - deres ord veier tungt på vektskåla når jeg tenker på dette temaet :ydmyk:

Og jeg må jo si at jeg først og fremst i utgangspunktet ikke ville tatt fostervannsdiagnostikk nettopp for å slippe det vanskelige valget. Jeg vet med meg selv at jeg ikke ville klart å velge bort et barn med downs, selv om man ikke kan vite graden av det. Og et barn kan uansett ha helt andre sykdommer som man ikke ville kunne se... Hvis jeg tenker tanken på å få et barn med f.eks multifunksjonshemming eller autisme blir jeg ganske skjelven - dette opplever jeg/har jeg opplevd på nært hold og her har jeg sett virkelig nedkjørte foreldre.

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg tror dessuten at til syvende og sist så er det bare foreldrene som kjenner hvor mye de er i stand til å makte å ta på seg av oppgaver...

En nemd av leger og/eller andre typer helsepersonell/forståsegpåere, vil fint kunne sitte og se på økonomi, nettverk etc og avgjøre at disse menneskene fint kan ta seg av et barn som er fysisk- og eller psykisk utivklingshemmet - uten at disse foreldrene psykisk er i stand til å takle det.

Dette er viktige ord. Ingen kan dømme andre eller kreve at de skal velge utfra egne idealer. Har inntrykk av at det ofte er de som selv bare har friske barn (eller ingen barn) som fordømmer et valg om å avbryte et svangerskap.

[lil'c]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg tror dessuten at til syvende og sist så er det bare foreldrene som kjenner hvor mye de er i stand til å makte å ta på seg av oppgaver...

En nemd av leger og/eller andre typer helsepersonell/forståsegpåere, vil fint kunne sitte og se på økonomi, nettverk etc og avgjøre at disse menneskene fint kan ta seg av et barn som er fysisk- og eller psykisk utivklingshemmet - uten at disse foreldrene psykisk er i stand til å takle det.

You must spread some reputation around before giving it to Inagh again.

[LilleLeo]

Jeg vet ærlig talt ikke hva vi hadde gjort. I og med at vi har en liten engel, tror jeg at valget ville blitt særdeles vanskelig.

[Lykken]

Veldig vanskelig, og jeg mener det er umulig å si helt sikkert før man er i den situasjonen. Men vi hadde vurdert abort. Hvordan barnet ville fått det, mht smerter og vanskeligheter hadde veid tungt, samt krefter, ressurser og økonomi til å takle dette.

[jolie]

Jeg hadde tatt abort. Det har jeg stått fast ved siden jeg begynte å tenke på at jeg kom til å få egne barn en gang.

Jeg har ikke vokst opp med en bror med Downs, men jeg har vokst opp med en multifunksjonshemmet bror. Det var til tider tøft å være søsken, og jeg kan ikke forestille meg hvor tøft det var å være mor - og etterhvert stefar; himmel, for en tøff mann han i grunnen er. All respekt til mine foreldre.

Å få et funksjonhemmet barn er en ting. Det greier man nok. Men samtidig som man føder det barnet, så går starten på en årelang kamp mot all verdens byråkrati for å få det man har krav på av hjelpemidler og støtte.

Jeg synes Madam Mim sa det veldig bra i det første svaret her.

[Maverick]

Uten å ha vært i situasjonen kan jeg selvfølgelig ikke si hva jeg hadde gjort, men det virker veldig utenkelig for meg at jeg noensinne skulle ta abort på noe som helst grunnlag.

[LaLuna]

Har heldigvis aldri vært i en situasjon der jeg har vært nødt til å vurdere abort, uansett grunnlag. Men jeg var faktisk glad for at jeg var under fostervannsprøvealderen (såvidt) da jeg var gravid, så jeg slapp å få tilbud om det. :struts:

Om jeg hadde fått vite at jeg ventet et barn med downs syndrom, så føler jeg meg ganske sikker på at jeg ville beholdt det. Jeg er klar over at det ikke er bare solskinnshistorier når det gjelder downs, men det er det da jammen ikke alltid med "friske" barn heller.

[safran]

Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort. Jeg tror nok jeg ville vurdert abort. Det kan koste ganske mye (nå snakker jeg ikke bare økonomisk!) å få et barn med Downs syndrom inn i familien. Jeg tror ikke jeg hadde vært i stand til å takle det.

[Line*]

Jeg er førti. Og mye av grunnen til at vi ikke vil ha barn nå, i tillegg til at vi synes vi er for gamle til å få barn sammen, er at risikoen for å få et barn med Downsyndrom er større etter fylte 40.
Det er selvsagt flere grunner til å la være.
Jeg er også sterilisert, men kunne fint ha fått barn via prøverørsmetoden likevel.
Men nei, den risken ville jeg ikke tatt.
Og ja, jeg hadde tatt abort i den hypotetiske situasjonen.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=152936

Hadde du tatt abort om du hadde ventet et barn med downs? I så fall tilhører du en stor majoritet.

Nakkefoldstesten er jo ikke 100% sikker, så jeg antar de vil bli tilbudt fostervannsprøve, de som har fostre med nakkefold som avviker. Uansett syns jeg det er tragisk. Kunne de ikke heller konsentrert seg på å finne løsninger for de som av ulike grunner behøver pgd ol?

Nei, det hadde jeg faktisk ikke gjort. Har ei god venninne - vi fikk førstemann omtrent samtidig, og ble kjent på barselgruppe. Var sammen nesten daglig helt til vi flyttet oppover hit. Hun fikk ei jente med Downs syndrom - verdens deiligste lille trultemor - godt og vel en mnd før jeg fikk lillebror. Hun krever mye ekstra, men i det store og hele får man mer enn man gir.

[safran]

samra, det er ikke alt som er så enkelt som du skal ha det til. Ikke i praksis.

[Inagh]

"Nei, du kan ikke få omsorgslønn. Gutten din er jo bare to år - mange toåringer er våkne på natta ennå. Alle toåringer trenger jo tilsyn..."

Akk ja...

[lil'c]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

"Nei, du kan ikke få omsorgslønn. Gutten din er jo bare to år - mange toåringer er våkne på natta ennå. Alle toåringer trenger jo tilsyn..."

Akk ja...

Det gjelder de på 3,5 år også..

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av lil'c, her.

Det gjelder de på 3,5 år også..

Jeg fikk omsorgslønn da vi kom hjem fra sykehuset pga merarbeid. Da var han 4 mnd.

[lil'c]

Opprinnelig lagt inn av Kate, her.

Jeg fikk omsorgslønn da vi kom hjem fra sykehuset pga merarbeid. Da var han 4 mnd.

Det er jammen forskjell på folk, og kommunene, og bydel til bydel tom..

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av lil'c, her.

Det er jammen forskjell på folk, og kommunene, og bydel til bydel tom..

Ja, det er det. Det er veldig synd.