Bytter dere plass slik at mannen får kjøre?

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

Hvorfor himler du over det?
Kan da være mange grunner til at man bytter.

Rart at de grunnene i 99% av tilfellene ser ut til å medføre at det er mannen som ender opp med å kjøre.

[Esme]

Vi deler halvt om halvt omtrent. Og jeg tror vi hadde gjort det uansett om han likte å kjøre veldig godt, var dårlig passasjer etc.

Fordi jeg ser mange kvinner blir usikre sjåfører når de blir eldre og blir så innmari avhengig av andre. Jeg hater intenst å være avhengig av andre, og hadde kjørt om så Petter Solberg var mannen min.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Ser egentlig ut som om det er alle de elendige passasjermennene som trenger å øve mer på det, enn å få viljen sin og få kjøre.

Det Maverick sier.

Eldgamle holdninger sitter dessverre i fremdeles:
- Damer trenger ikke stor bil
- Damer kan ikke kjøre stor bil
- Damer kan ikke parkere/lukeparkere
- Damer kan ikke kjøre langtur

Det siste kan nok stemme dersom man har en mikrobil, de er som oftest ikke noe behagelig på langkjøring.

[rajraj]

Nei, vi bytter ikke når det er jeg som sitter bak rattet fra før, og jeg kjører i utgangspunktet hvis mannen skal slippes av underveis.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

Hvorfor himler du over det?
Kan da være mange grunner til at man bytter.

Nei seriøst, det er det jo ikke. Det er litt teit at menn kjører så mye mer enn kvinner.

[Albertine]

Kunne ikke ramlet meg inn å gjøre noe sånt, fordi jeg elsker å kjøre.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg hater intenst å være avhengig av andre, og hadde kjørt om så Petter Solberg var mannen min.

Spesielt om Solberg var mannen min, hadde jeg kjørt selv.

[My]

Hvis jeg hadde hatt førerkort hadde vi neppe gjort det slik. Heller omvendt, siden mannen egentlig ikke liker å kjøre bil. Hvis jeg en eller annen gang i framtida finner tid, rom, økonomi og energi til å gå løs på å ta lappen ser jeg for meg at jeg kommer til å like det bedre enn han.

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Det Maverick sier.

Eldgamle holdninger sitter dessverre i fremdeles:
- Damer trenger ikke stor bil
- Damer kan ikke kjøre stor bil
- Damer kan ikke parkere/lukeparkere
- Damer kan ikke kjøre langtur

Nemlig. Derfor synes jeg det er spesielt viktig at ungene ser at det er like naturlig at mamma kjører som at pappa gjør det.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ja, stort sett hver gang. Har også stoppet i busslomme halvveis for å bytte. Fordi han er en ELENDIG passasjer.

Og fordi han liker best å kjøre bil, mens jeg liker å ha sjåfør.

[Magica]

Hvis vi skal dra sammen så sitter jeg ofte på, kun av latskap egentlig siden jeg da kan sitte og surfe på mobilen eller gjøre håndarbeid hvis vi skal på lengre turer.

Hvis jeg henter han så ville vi neppe byttet sånn som beskrevet her.

Men jeg har også tatt meg i å nesten kverke gubben da han også er en ræva passasjer, noe jeg har gjort han oppmerksom på og også prøvd å finne en eller annen grusom straff for HVER ENESTE GANG han kommenterer kjøringa mi. Noe han tror han ikke gjør, men som han gjør likevel. Hvis noen har en passende straff, kom gjerne med den. Sist han satt på klarte han ikke la være å komme med et utrop da han mente jeg holdt på å kjøre ned en stolpe når jeg tok en krapp sving. Noe jeg ikke gjorde.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei seriøst, det er det jo ikke. Det er litt teit at menn kjører så mye mer enn kvinner.

Men mannen min kjører ikke mer enn meg selv om han kjører når vi er på ferie eller skal kjøre litt langt. Han har hatt lappen lenger enn meg, men på de årene jeg har hatt det så har jeg kjørt mer enn han totalt sett hvert eneste år.

[Elise]

Nei, og på småturer deler vi omtrent likt. På langturer er det bare tøys, men jeg liker bedre å være passasjer og henge på mobilen enn å bare se på veien. Så der kjører nok stort sett han, hvis vi begge er med.

Både han og jeg er gode passasjerer med tillit til at den andre har full kontroll, og begge er behagelige sjåfører så den andre slipper å bekymre seg.

[frukt]

Nå bor ikke jeg sammen med en mann, og ikke har jeg bil. Kjæresten har bil, men vi bytter på å kjøre når vi er ute og farter så det er like ofte jeg som kjører.
Jeg syns det er gøy å kjøre da. Jeg kjørte budbil i 6 år og vil påstå jeg er en erfaren sjåfør. Jeg kan til og med lukeparkere stor varebil.

Men hvis jeg er med moren min er det alltid jeg som kjører for hun er ikke så glad i det.

[Karamell]

Hvis jeg plukker han opp bytter vi aldri. Dersom jeg skal videre etter å ha kjørt ham hender vi at vi bytter, men ikke alltid, og da på mitt initiativ - jeg liker ikke å kjøre nye steder. Det er jo teit, men mest komfortabelt.

På langturer kjører han alltid. Også teit. Men jeg liker best å være passasjer og han liker å kjøre. På venninneturer som tar 2-3 timer å kjøre er det nesten utelukkende kun jeg som kjører, så jeg kan jo hvis jeg må.

[Mei]

Får legge til at jeg bruker bilen i hverdagen da, mens mannen tar kollektivt. Alt i alt kjører jeg mest - men kan vi velge foretrekker han å kjøre og jeg å være passasjer. Ser ikke noe femtitalls over det.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nei. Med mindre jeg er veldig trøtt eller noe.

Du får si fra.

Jeg har vel en tendens til å overlate kjøring til deg hvis det er mulig.

Kan dog ikke bruke manneargument der.

[Elise]

Jeg kjørte faktisk på bilferje for første gang i mitt liv for noen uker siden. Da var mannen på jobb og jeg tok med ungene til tusenfryd.

[Guava]

Jeg liker ikke å kjøre bil,men er en racer på bilferjer. Jeg har også dandert vedkubber ved hjulene på en gammel volvo med dårlig håndbrekk ombord i danskebåten.

[Myria]

Nei, vi bytter ikke.