Er dette ironi?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

At barn går i barnehage i dag, er stort sett et resultat av at begge foreldrene er yrkesaktive, og det mener jeg ikke at er et samfunnsproblem.

Det er samfunnsmessig ønskelig og det legges til rette for at begge foreldrene er yrkesaktive. Vi (=Norge) har allerede i dag et problem med tanke på at vi har "for mange" eldre i forhold til antall yrkesaktive (det er jo derfor de ønsker å øke pensjonsalderen til 70 år) og det at kvinner ikke skal være yrkesaktive i deler av arbeidet er veldig lite hensiktsmessig.

Opprinnelig lagt inn av zulu

Så kan man diskutere hva som er ønskelig av ressurser og bemanning i barnehagen, selvsagt, men jeg mener uansett at foreldre helt fint kan ta ansvar for både dotrening og køståing den tiden de er sammen med barnet likevel.

To ting.
1) Hvis det er slik at barnehage er et "indirekte" krav, så kan vi ikke snakke om hva som er ønskelig, men hvilke krav som skal stilles (og det innkluderer ressurser, lønn, bemanning etc)
2) Jeg oppfatter at hun beskriver at dotrening og køståing ikke kan overlates til foreldrene alene, ikke at de ikke skal gjøre det i ferien.


... menne, det er over 30 grader her, så hvem vet - kanskje det bare er hjernen min som koker over? Jeg ble mest fasinert over hvor forskjellig vi leste innlegget. Selv om jeg er enig i at det ikke var topp formuleringer, så oppfattet jeg alikevel innholdet som ganske forskjellig fra de fleste andre i tråden

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er samfunnsmessig ønskelig og det legges til rette for at begge foreldrene er yrkesaktive. Vi (=Norge) har allerede i dag et problem med tanke på at vi har "for mange" eldre i forhold til antall yrkesaktive (det er jo derfor de ønsker å øke pensjonsalderen til 70 år) og det at kvinner ikke skal være yrkesaktive i deler av arbeidet er veldig lite hensiktsmessig.

Ja, nettopp. Det var derfor jeg ikke skjønte hva du mente med samfunnsproblem?

Opprinnelig lagt inn av him, her.

To ting.
1) Hvis det er slik at barnehage er et "indirekte" krav, så kan vi ikke snakke om hva som er ønskelig, men hvilke krav som skal stilles (og det innkluderer ressurser, lønn, bemanning etc)
2) Jeg oppfatter at hun beskriver at dotrening og køståing ikke kan overlates til foreldrene alene, ikke at de ikke skal gjøre det i ferien.

Pkt 1: Det er bare en annen måte å formulere det samme på. Hva som er ønskelig må jo ligge til grunn for regelverk som for eksempel bemanningsnormer, arealnormer o.l. Dette er store politiske og faglige diskusjoner både om hva som er ønskelig, nødvendig og hva som er gjennomførbart.

Pkt 2: Ja, jeg leser det også slik, men jeg er ikke enig med henne.

[My]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Enig i at siste del kunne hun ha spart seg (men jeg opplevde det som er virkemiddel for å personifisere den strukturelle kritikken)

Er dere ikke enig i at det er et strukturelt samfunnsproblem at man MÅ ha barnehage (eller leve et veldig alternativt liv) i dag? Og at barnehagene (i likhet med skolene) har for lite til å dekke opp for det ansvaret de (indirekte) har fått. For barnehager i motsetning til skoler er jo ikke pålagt, så blir litt gråsone.

Jo, men jeg skjønner bare ikke hva det har med feriestresset hennes å gjøre. Så hvis det er budskapet synes jeg hun bommer totalt når det gjelder å få fram poenget sitt. Hvis det faktisk er det som er poenget.

[Lille meg]

Jeg føler at denne kronikken var et forsøk på kåseri, hvor teksten burde vært strammet opp og det burde vært en tydeligere agenda og ett tema som kronikkskriveren holdt seg til. Hun burde ha tenkt gjennom det absolutt viktigste med å skrive en tekst: Hva er det egentlig du ønsker å oppnå med å skrive dette? En strammere struktur med færre tema ville gjort dette til en mye mindre kontroversiell kronikk.

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg føler at denne kronikken var et forsøk på kåseri, hvor teksten burde vært strammet opp og det burde vært en tydeligere agenda og ett tema som kronikkskriveren holdt seg til. Hun burde ha tenkt gjennom det absolutt viktigste med å skrive en tekst: Hva er det egentlig du ønsker å oppnå med å skrive dette? En strammere struktur med færre tema ville gjort dette til en mye mindre kontroversiell kronikk.

Kåseri skal jo ha humor. Dette var jo berre tull, med skyting i alle retningar, og null innsikt i kva det vil seie å ha to barn og ferie. Kjære tid, så patetisk. Uten å vite gjetter eg at denne personen ikkje er over 37 år.

[Guava]

Barn er ikke tilbehør. Barn er mennesker man stort sett velger å få, ikke noe man tvinges til eller som man av samfunnet er nødt til.
Å ha ansvar og å ta ansvar kan kreve mye, men det kan også være veldig fint.

Å bruke fritid på bleieavvenning er da virkelig en selvfølge. At en ferie går med til sykdom eller trass er virkelig påregnelig når man har små barn.

Jeg bruker en god del tid på å snakke om påregnelighet i arbeidslivet. Jeg tror kanskje det trengs mer fokus på det generelt i samfunnet også.

[apan]

Så er det jo ikke slik at man ikke ser barna sine selv om de går i barnehage. Ut fra dette innlegget, høres det ut som om man skal bruke sommeren til å lære barna alt siden man ikke ser dem ellers i året. Det henvises også til at begge foreldre har krevende jobber. Det er i de fleste tilfeller til en viss grad et valg det også.

[løve70]

Jepp, dette var et skikkelig sutreinnlegg uten snev av ironi Det er nok riktig at for generasjonen før oss (altså vi over 50 ) var det vanligere at mødrene var hjemme/jobbet deltid, men det er så absolutt ikke tilfellet med vår generasjon. Det gjaldt vel helst 50, 60, 70 og tildels 80 tallet?

Personlig syntes jeg egentlig det var fint med ferie når arvingen var liten og, sikkert preget av at vi kun hadde henne og det da var lett å legge tilrette et opplegg som passet henne (og dermed var bra for oss og). Det ble noen charterturer til barnevennlige destinasjoner...... Har full forståelse for at det kan være slitsom dersom man har flere barn med ulike ønsker/interesser....

[Isolde]

Jeg har ferie med en 18åring, en 13åring og to 2åringer nå og gleder meg til jobb neste uke. Men jeg vet det er sånn. Vi unngår de verste stedene. I år var vi vært på hytten i østfold. Med overnatting på hardangervidda begge veier på veldig barnevennlige hotell, rom med ekstra soverom.

Jeg skulle mye heller vært på opplevelsesrur i Europa, men tar konsekvensen av å få et kull til med barn. Ingen tanker om at vi skal drive selvrealisering med tvillinger på 2år. Mannen er mer sjokkert over hvor slitsomt ferie er og koste seg tilbake på jobb i dag.

Denne uken alene med de skal vi ha late morgener og ro.

Jeg er delt mellom å synes innlegget her er direkte syting. Til å lese det litt som kritikk til barnehager som er underprioritert. Jeg skulle veldig gjerne forsatt å betale 2000kr per barn for å få mer voksentetthet. Som en fast vikar i alle barnehager som går på topp om alle er på jobb.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Sett med ekstremt vennlige brilleglass kan det muligens leses som et "vi trenger flere ressurser og høyere bemanning i barnehagen"-innlegg, og det er jo evig sant. Dog et veldig spesielt virkemiddel å bruke "fordi noen andre må lære barna mine å stå i kø og dotrening" som hovedargumentasjon.

Håper ikke ungene hennes leser det når de blir eldre, og håper også hun er en bedre markedsfører i jobben sin enn i kronikkutgave.

Mye av utfordringen her ligger jo i at barnehagen i verste fall direkte motarbeider. F.eks. opplevde jeg, da min første selv ønsket å slutte med bleier i løpet av en langhelg i mai, at barnehagen var veldig negative til det fordi det var for mye jobb for dem. De hadde ikke mulighet til å følge ham på potta og det var upraktisk med uhell. Og konsekvensene av dette er jo at barn bruker bleier mye lenger enn nødvendig. Når barnehagen er en nødvendighet, er det problematisk at vi ikke sørger for nok ressurser til at de kan få til sånne ting.

Med lillesøsteren hadde jeg lært og utsatte pottetreningen til sommerferien. Men selv da vi kom tilbake fra ferie og hun hadde vært en måned uten bleier, ble det gruffet i barnehagen.

Det er jo ikke uvanlig at det er én voksen alene med barna på avdelingen, og den voksne kan jo ikke gå fra de andre for å følge ett barn på do.

[jolie]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Mye av utfordringen her ligger jo i at barnehagen i verste fall direkte motarbeider. F.eks. opplevde jeg, da min første selv ønsket å slutte med bleier i løpet av en langhelg i mai, at barnehagen var veldig negative til det fordi det var for mye jobb for dem. De hadde ikke mulighet til å følge ham på potta og det var upraktisk med uhell. Og konsekvensene av dette er jo at barn bruker bleier mye lenger enn nødvendig. Når barnehagen er en nødvendighet, er det problematisk at vi ikke sørger for nok ressurser til at de kan få til sånne ting.

Med lillesøsteren hadde jeg lært og utsatte pottetreningen til sommerferien. Men selv da vi kom tilbake fra ferie og hun hadde vært en måned uten bleier, ble det gruffet i barnehagen.

Det er jo ikke uvanlig at det er én voksen alene med barna på avdelingen, og den voksne kan jo ikke gå fra de andre for å følge ett barn på do.

Det er uheldig - og det skal ikke barnehagen gjøre, mener jeg. Motarbeide altså. En ting er hvis barnet har vært tørt i 24 timer. Da bør barnehagen realitetsorientere foreldrene og være ærlige på hva som er mulig å få til i barnehagen, og avtale at vi gjør sånn og sånn men at det kan hende at bleie blir brukt deler av dagen hvis det er mye uhell. Men hvis barnet har blitt tørt i løpet av ferien (aka 3-4 uker med mye trening/uten bleie), så må man følge opp tenker jeg. Bemanningen blir ikke bedre av at barnet blir eldre, så å vente til neste ferie gjør på ingen måte noe magisk med muligheten til å følge opp. Men igjen: realitetsorientere. Hvis barnet har uhell hver halvtime til tross for hyppig dofølging må foreldre ta innover seg at poden ikke er klar, tenker jeg. Nytter ikke å ha 10 skift i barnehagen, bruke alle på én dag og tenke at joda, dette var helt innafor på modenhet.

Kronikkforfatteren har forøvrig uttalt seg her.

En liten betraktning sprunget ut fra at nevnte kronikkforfatter viser seg å være 40 år:

Jeg lurer på om mye av den endringa vi ser i foreldreskapet nå er at folk er mye eldre når de får sitt første barn enn vi tidligere har vært. Det er mye urimelige krav fra foreldre i dag om individuell tilrettelegging som ikke harmonerer med at barnet deres blir en del av en gruppe. Og er det kanskje fordi foreldre i dag har levd mye mer/vært en del av arbeidslivet lengre til at de er vant med å stille slike krav? I tillegg er synet på barn annerledes. Helt fra de er små har de mye større plass i familien og deres stemme blir i større grad hørt en før. Kanskje for mye slik at de blir veldig grenseløse barn. Jeg vet ikke? Vi som jobber i barnehage ser i alle fall at det har skjedd en endring de siste 10+ årene, og de som jobber i skolen ser det nok mer enn oss.

[oslo78]

Ja, det er akkurat sånn som du skriver.

[Bokormen]

Basert på familie og venner vi er mye sammen med så tror jeg kanskje mange småbarnsforeldre i dag føler mer på at de "må" underholde ungene mer enn hva som var gjengs for bare 10-15-20 år siden da jeg hadde småbarn. Men samtidig har jeg inntrykk av at det er en motvekt der også som vokser til - stadig flere som bevisst vektlegger frilek, som venter med å introdusere skjerm, har fokus på å luke vekk stress og krav.

Bare i vår lille krets av de vi er sammen med på fritiden så er det blitt mer vanlig at timene på ettermiddagen, da skal ungene bestemme, og da gjerne i en kombinasjon av at voksne også skal ha sin egentid, kunne ha jobb med reising, trening, men at det kanskje går sånn noenlunde opp så lenge en er to foreldre og besteforeldre som trår til mye. (Og her vet jeg at det slettes ikke er sånn for alle - men jeg har nesten inntrykk av at de som er vant til å måtte få det til å gå rundt med levering og henting og middag og legging uten hjelp er de som klager minst.) Men det lar seg ikke lett overføre til hele uker hvor en er sammen, hvis ungene er vant til at de voksne skal være tilgjengelige hele tiden, og de voksne er vant til å ha mye egentid. Og mange barn er glad i hverdagen sin med rutiner, og det blir mye for både store og små da det faller vekk.


Og så er det jo leit da ferien som en har sett fram til siden jul ikke blir så idyllisk som en håpet. Heldigvis husker en best de hyggelige stundene i ettertid.

[Millen]

Kom over denne artikkelen i Aftenposten nå, litt i samme gata som i HI.

https://www.aftenposten.no/meninger/...35Cb3DTFgYUU1Q

Jeg lurer litt på om dagens småbarnsforeldre sutrer/klager mer nå enn før? Og da tenker jeg inkludert oss som er her inne. Det er vel mindretall her som har småbarn nå?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Millen, her.

Kom over denne artikkelen i Aftenposten nå, litt i samme gata som i HI.

https://www.aftenposten.no/meninger/...35Cb3DTFgYUU1Q

Jeg lurer litt på om dagens småbarnsforeldre sutrer/klager mer nå enn før? Og da tenker jeg inkludert oss som er her inne. Det er vel mindretall her som har småbarn nå?

Denne synes jeg var helt annerledes enn den andre og ikke sutrete i det hele tatt. Dette var et fint innlegg og det som står her er sant. Det kreves noe annet av foreldre i dag enn for 10-15-20 år siden. Foreldre har aldri vært mer sammen med barna sine enn de er i dag, aldri mer påkoblet.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det kreves noe annet av foreldre i dag enn for 10-15-20 år siden. Foreldre har aldri vært mer sammen med barna sine enn de er i dag, aldri mer påkoblet.

Hvordan i alle dager kommer du fram til dette?

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Hvordan i alle dager kommer du fram til dette?

Det lurte jeg også på? Og så lurer jeg på hva som har endret seg de siste 10-15 årene? Hva er verre nå?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Hvordan i alle dager kommer du fram til dette?

Det lurer jeg også på.

Og klart det er bonus å få sove lenge når man har små barn. Og få hjelp til stell, måltider, smøring med solkrem og alt det andre man må følge opp som foreldre. Vi hadde ingen som gjorde dette da våre var små, men de hadde og har en god relasjon til besteforeldrene likevel.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det lurer jeg også på.

Og klart det er bonus å få sove lenge når man har små barn. Og få hjelp til stell, måltider, smøring med solkrem og alt det andre man må følge opp som foreldre. Vi hadde ingen som gjorde dette da våre var små, men de hadde og har en god relasjon til besteforeldrene likevel.

Helt enig med deg (min utheving). Det er jeg/vi som foreldre som har ansvaret, all hjelp er hyggelig, men ikke noe man kan forvente. Jeg synes det er merkelig å forvente en haug med hjelp fra kreti og pleti og sutre over at man ikke får det.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Hvordan i alle dager kommer du fram til dette?

Ja det lurer jeg også på.