Ville du byttet barna tilbake?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Dere som sier dere ikke ville byttet, men holdt kontakten med det andre paret ser ut til å ta det forgitt at dere ville komme overens med dem.

Når det gjelder meg, så var vel ordet "håper" det som tilsier at jeg ikke ville tatt noe sånt forgitt.

[nolo]

Jeg sitter og nikker mens jeg leser Teofelias innlegg:

Det virker som en aldeles skrekkelig situasjon å komme opp i . Som både adoptivmor og biologisk mor vet jeg jo at dette med gener spiller null rolle for følelsene du har for barnet, men hva som er rett å gjøre i et sånt tilfelle vet jeg virkelig ikke.

[Gaia]

Min umiddelbare tanke er at det ikke ville falt meg inn i mine villeste drømmer å bytte bort Snupp. Men så har vi da aldri tvilt på at han er vår. Hvis noen hadde kommet og hevdet noe annet så ville jeg kjempet med nebb og klør for å beholde ham. Det er jo han jeg er glad i.

Men jeg vet jo ikke hva jeg hadde tenkt i situasjonen, siden jeg aldri har vært der. Uansett tror jeg at jeg ville strukket meg ekstremt langt for å få et godt og nært forhold til den andre familien.

[Dragen]

Det er ikke bare meg som fristes til å si at jeg ville beholdt begge to? Selv om jeg skjønner at det ikke går an.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Det er ikke bare meg som fristes til å si at jeg ville beholdt begge to?

Nei, det er ikke bare du.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Det er ikke bare meg som fristes til å si at jeg ville beholdt begge to?

Nei, det er ikke bare deg.

[Alexy]

Jeg vet sannelig ikke hva jeg hadde gjort.. Tror jeg hadde gått rundt med en sorg i meg uansett hva jeg hadde gjort. På den ene siden sorgen over at mitt biologiske barn er hos noen andre, på den andre fortvilelsen over å gi fra meg det barnet jeg er blitt knyttet til... Men i det lange løp, så tror jeg kanskje at et bytte ville være det beste for alle parter.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av mami, her.

Dette maa veare et av de vanskligste valg en mor og far maa ta

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, selv om det ville vært svært opprørende, er det absolutt ikke det vanskeligste valget jeg kan forestille meg som forelder, nei.

Men ett av de vanskeligste valgene ville det vel vært?

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Min umiddelbare reaksjon er jo at det er helt vilt å bytte tilbake. Det er jo barnet de har blitt glade i, tatt vare på og elsket, ikke genene. Ikke pokker om jeg frivillig hadde gitt fra meg et barn jeg hadde trodd hele dets liv var mitt. Da håper jeg heller at jeg kunne fått et godt forhold til de andre foreldrene slik at vi likevel kunne deltatt i hverandres liv.

Jeg tenker som deg, Sitron.

[Teofelia]

En ting er jeg i alle fall 100 % sikker på: hadde vi oppdaget i dag at Frøkna på 5,5 ikke var vår, hadde vi aldri, aldri byttet. Jeg kunne (i teorien) gått med på å vurdere et bytte hvis det var snakk om en ettåring, som ikke kommer til å huske noe av sitt første hjem når hun blir eldre, men jeg hadde aldri, aldri vurdert å bytte hvis det var en femåring det var snakk om. Da tror jeg vi virkelig snakker traumer og en vanskelig oppvekst.

Og jeg tar det for gitt at ingen tror at dette betyr at jeg er mindre glad i Blobben enn i Frøkna.

[jane]

Ja, det ville jeg. Det er jeg i hvert fall temmelig sikker på at jeg ville gjort.

[Frost]

Jeg ville byttet.
Det er grusomt uansett hva man måtte velge, om man fikk et valg.

[mami]

Dette maa veare et av de vanskligste valg en mor og far maa ta

huff, det kan ikke veare lett nei.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av mami, her.

Dette maa veare et av de vanskligste valg en mor og far maa ta

Nei, absolutt ikke. Jeg kan komme på ganske masse som må være mye verre enn dette.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, absolutt ikke. Jeg kan komme på ganske masse som må være mye verre enn dette.

Det kommer veldig an på hvordan barnet blir behandlet i den andre familien, syns jeg.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, absolutt ikke. Jeg kan komme på ganske masse som må være mye verre enn dette.

Så absolutt er det det. Men ingen oppegående foreldre vil vel være helt upåvirket av dette og velge å bytte barna uten å engang kjenne et eneste stikk. Jeg husker jo bare hvor stor del av livet mitt Camilla var da hun var nesten et år gammel, jeg levde jo for ungen (og gjør jo selvsagt det enda). Det å bare plutselig skulle sende ungen vekk og kanskje ikke se henne mer ... Nei fy faen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Så absolutt er det det. Men ingen oppegående foreldre vil vel være helt upåvirket av dette og velge å bytte barna uten å engang kjenne et eneste stikk. Jeg husker jo bare hvor stor del av livet mitt Camilla var da hun var nesten et år gammel, jeg levde jo for ungen (og gjør jo selvsagt det enda). Det å bare plutselig skulle sende ungen vekk og kanskje ikke se henne mer ... Nei fy faen.

Nei, selv om det ville vært svært opprørende, er det absolutt ikke det vanskeligste valget jeg kan forestille meg som forelder, nei.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, selv om det ville vært svært opprørende, er det absolutt ikke det vanskeligste valget jeg kan forestille meg som forelder, nei.

Nei det er ikke det jeg sier heller, det finnes verre valg enn dette, selvsagt. Jeg bare synes det høres ut som om du ser litt lettvint på dette, men det gjør du jo selvsagt ikke.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Så absolutt er det det. Men ingen oppegående foreldre vil vel være helt upåvirket av dette og velge å bytte barna uten å engang kjenne et eneste stikk. Jeg husker jo bare hvor stor del av livet mitt Camilla var da hun var nesten et år gammel, jeg levde jo for ungen (og gjør jo selvsagt det enda). Det å bare plutselig skulle sende ungen vekk og kanskje ikke se henne mer ... Nei fy faen.

Jeg tenker litt annerledes enn de fleste i tråden, merker jeg. I ditt tilfelle, så ville Camilla vært hos noen andre, og du hadde en annens barn. Selvfølgelig ville du ha Camilla tilbake! Man utvikler selvfølgelig følelser for dette andre barnet, men barnet er likevel ikke Camilla.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tenker litt annerledes enn de fleste i tråden, merker jeg. I ditt tilfelle, så ville Camilla vært hos noen andre, og du hadde en annens barn.

Min første tanke var også omtrent dette. Noen andre har MITT barn, jeg vil ha det tilbake! Men jeg ser helt klart at dette ikke er bare bare. Jeg glemte i farten å ta med i beregningen at jeg jo til nå hadde trodd at det var mitt eget barn jeg hadde, og da blir det straks mye vanskeligere.

Et håpløst valg.

Jeg tror heller ikke at biologi er avgjørende, og jeg tror heller ikke at det nødvendigvis hadde vært et traume for barnet i en alder av ett år (se på adoptivbarn), men tanken på at mitt barn er der ute et sted og at jeg ikke får være mamma for mitt eget barn, den tanken virker også grusom på meg.